Knud Knudsen: Fruktdyrker og banebrytende fotograf

Mens «alle» har hørt om A. B. Wilse, så er forgjengeren, Knud Knudsen (1832-1915), av flere grunner mindre kjent. Men det var han som gikk opp løypa, som reiste rundt i Norge og fotograferte de første turistbildene. Her får du vite litt mer om vestlendingen, fruktdyrkeren og fotografen Knud Knudsen.

Men først må vi plassere ham, mellom forgjengeren, dansken Marcus Selmer (1819-1900) og etterkommeren, svenske Axel Lindahl (1841-1906). Bildene til Anders Beer Wilse (1865-1949) er i direkte forlengelse av bildene til Lindahl og Knudsen.

Bildene og fotografene fra denne tidlige perioden i fotografiets historie er interessante, ikke minst i en ren nasjonsbyggings-sammenheng. Norge var i gang med løsrivelsen fra Sverige, og vi var i ferd med å få en nasjonal identitet, noe bildene i høy grad førte til. Norge ble også etter hvert et ettertraktet og sikkert eksotisk turistmål for «fiffen» fra resten av Europa. Det at mennesker utenfra kom hit og verdsatte norsk natur, bidro også til en ny erkjennelse av vår egenverd. Bare disse to momentene alene forklarer mye av bildespråket i bildene til Knudsen.

Nå oppsto ikke fotografiet som uttrykksform i et vakuum. De første fotografene hadde mange forbilder hos de som malte på lerret i denne tiden. Fotografene hermet etter malerne. Og noen fotografer tok også bilder, beregnet for å bli malt etter.

Knud Knutsen ble født i Odda i 1832, bare seks år etter at Niépce tok det man anser som verdens første vellykkede fotografi (vellykket i den forstand at det lot seg bevare for ettertiden). Mens han jobbet som butikksvenn i Bergen startet han en lang karriere med frukt og epledyrking. Mye tyder også på at han i Bergen ble inspirert at datidens fotografi, daguerrotypi.

Knudsen fikk utdanningsstipend for å dra til Tyskland for å studere fruktdyrking og landbruksmetoder, men med en gryende fotointeresse ble det også studier i fotografi.

Vel tilbake i Bergen åpnet han i 1864 eget fotoatelier. Våtplateteknologien gjorde sitt inntog, og nå kunne fotografene masseprodusere bilder. Det ble også langt rimeligere å «gå til fotografen».

Hans reisetrang og nysgjerrighet første ham imidlertid raskt ut av atelieret og rundt om i hele Norge, der han fotograferte bilder for turistmarkedet. I løpet av somrene dro han til de kjente turistdestinasjonene, fotograferte og dokumenterte hoteller og severdigheter. Så brukte han vinteren til å lage bilder for salg når turistene kom våren etter. Han solgte både enkeltbilder og komplette album.

Knudsen hadde også sine spesielle interesser, som ble grundig dokumentert. Det gjelder blant annet kommunikasjon, og – selvsagt – fruktdyrking.

Knud Knudsen fotograferte til ca. år 1900. Han døde i 1915. Arven etter ham består av flere tusen bilder, men det finnes nesten ikke noen bilder av ham selv. Kun et par selvportretter.

Hos Universitetet i Bergen finner du mange av hans bilder i en søkbar database, og en kort og grei omtale av ham.

Grøndahl & søn forlag ga i 1988 ut boka «Det norske bildet», med Knud Knudsens fotografier i tidsrommet 1864 til 1900. Ei flott bok som du forhåpentligvis kan finne på biblioteket.

I 1993 kom det ut en «spennende» (for oss nerder) bok om noen av Knudsens nyoppdagede og aller tidligste bilder. Du kan lese boka på skjerm her.

Enjoy 🙂

Reklamer

Wilse: Han fotograferte Norge på kryss og tvers

Hvis du har et snev av interessert for norsk fotohistorie, kan du knapt ha unngått å støte på navnet Wilse. Få personer har lagt etter seg et så omfattende fotohistorisk materiale som han.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Bildetekst: Tre bilder i serie. To er tatt av Wilse, og hentet fra Nasjonalbibliotekets samlinger. De viser ei bro på Ofotbanen – ei bru med en helt spesiell historie. Men i denne sammenhengen er det viktigst å bemerke hvor han klatret med sitt utstyr for å få de rette motivene.  

Anders Beer Wilse (1865-1949) emigrerte til USA i 1884 der han som jernbaneingeniør og karttegner lærte seg å ta i bruk foto som hjelpemiddel. I 1897 etablerte han seg som fotograf i Seattle. Forretningen gikk godt, men han og familien flyttet likevel tilbake til Norge i 1901. Her startet han fotografisk forretning i Christiania. 25 år senere ble han tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull!

Hva hadde denne driftige mannen foretatt seg i disse årene som fortjente en slik utnevnelse?

Hele Norge
Den ekstremt korte versjonen er at han hadde fartet hele Norge på kryss og tvers utallige ganger med sitt fotoutstyr. Han hadde på sine reiser fotografert byer og bygder, og med det dokumentert en viktig periode i norsk historie.

Wilse hadde en enorm produksjon. Når man ser på antall bilder han tok, hvor bildene er tatt, under hvilke omstendigheter, og når vi vet at det utstyret han benyttet veide en del kilo, så er det mildt sagt imponerende.

Oppstilte motiver
Wilse var både en dyktig fotograf med sans for gode komposisjoner. Men han var også en flink forretningsmann. Han visste hvilke motiver som solgte godt, både for innramming og som postkort. Hans bilder blir ikke mindre interessante av den grunn. Men både fotohistorikere og folk flest må selvsagt ha i mente at et motiv som eksempelvis «Budeier utenfor Seteren», der vi ser staselige bunadskledte unge damer foran en seter og med et antall kyr dandert vakkert omkring, nok ikke akkurat representerte hverdagen til fjells i gamle dager.

I en periode holdt Wilse også en rekke lysbildeforedrag over store deler av landet. Bildene var håndfargede positive glassplater. Mange av disse foredragene var i regi av Den Norske Turistforening.

Se på nett
Etter at Wilses fotoforretning ble lagt ned, ble fotoarkiv på i alt ca. 200.000 negativer solgt. Det er i dag delt mellom mange museer og samlinger. Norsk Folkemuseum har den største samlingen med knapt 90.000 negativer.

På det største fotonettstedet her til lands, foto.no, finner du en utvidet artikkel om Wilse.

Dette er stor kulturhistorie. Mange av bildene til Wilse er tilgjengelige på nett. De er verd en studie. Ta en titt i Nasjonalbibliotekets samlinger for å se om Anders Beer Wilse har vært på din kant av landet. Sjansen er svært stor for det.

I Nasjonalbibliotekets samlinger finner vi blant annet mange bilder fra Narvik over en periode på mer enn 50 år – fra 1898 (hvis dette årstallet stemmer da?) til etter andre verdenskrig. Muligens er ikke dette aldeles uforståelig sett i lys av byens noe spesielle historie: Fra å være et par gårdsbruk innerst i ei bukt like før forrige århundreskifte, ble det på få år etablert et helt bysamfunn rundt anlegget for utskiping av jernmalm fra svenske gruver ved Kiruna. Og videre: Under andre verdenskrig foregikk det mange og dramatiske krigshandlinger i Narvik – nettopp med bakgrunn i ha kontroll med jernmalmskipningen.

Bildetekst: De to bildene nedenfor er fra Narvik havnhent_bilde hent_bilde (1)

For en som er lokalkjent er det interessant å se hvilke bilder han tok. Det kan se ut som om mange bilder nok er tatt mer for å dokumentere, enn for å være salgbare postkort.

Hvis du er interessert i bildeanalyse for å finne ut hva bestemors album egentlig handler om, så kan jeg anbefale en populærvitenskapelig bok, skrevet av Anna Hele Tobiassen: På talefot med fotografiene våre. Spartacus forlag.