Er du fotograf eller knipser?

"Vinterskog"

To litt ulike innspill i forhold til «det å fotografere» kom deisende ned i fanget mitt. Det ene i en mail fra en god fotokompis. Det andre via en nett-tjeneste som støvsuger alt som har med foto å gjøre, worldwide, og serverer det samlet til morgenkaffen.

De var begge av den typen som får en til å stoppe opp og tenke. Innfallsvinklene er litt forskjellig, men i bunn og grunn handler de om det samme: Hvordan vi fotograferer.Lofoten, juni 2013. Fra en fotosafari i området Nusfjord-Ramberg.

Den første treffer meg midt i magen. Selv om jeg er vokst opp i den analoge tiden har jeg som fotojournalist og siden som fotograf i reklamebyrå lært meg å sløse med film. Senere har jeg gått over til å sløse enda mer med digitale bilder. Men også (og kanskje ikke minst) for deg som er vokst opp i den digitale tiden, bør den være til solid ettertanke.

Den andre artikkelen stiller spørsmålet om vi egentlig er fotografer, eller bare er steike flinke til å trykke på knappen på et teknisk apparat for å fange tiden. Lager vi bare en ren reproduksjon av noe gjennom en innretning kalt fotoapparat? Eller klarer vi å legge noen av våre egne «penselstrøk» i bildene vi skaper, slik som de gamle mestrene gjorde med sine malerier.

Som tidligere fotojournalist levde jeg av å fange tiden, men alle som har vært i den bransjen vet at de beste både fanger tiden og ånden i ett bilde.

Her er de to tekstene, uten ytterligere kommentarer fra min side.


Jobber du digitalt eller analogt?

Enkelte personer som ikke har opplevd den analoge tidsalderen og som ser at hver eksponering ikke koster det kvekk, har ofte med seg hundrevis av bilder hjem etter en dag ute med kamera. På minnebrikka ligger det da 95 % skrap og 5 % med potensielle bra bilder – om man er heldig.

Foto: Jan Arne Emilsen
Foto: Jan Arne Emilsen

Etter tidskrevende søking finner de kanskje de bildene som har potensiale til å bli til noe.

Underbevisstheten min jobber fremdeles analogt og vil finne potensielle bra motiver før jeg sjekker innstillinger og komposisjon og tar en eksponering – dersom det er et stillbilde.

Det ender gjerne med at en dag ute resulterer i høyst 5 – 10 eksponeringer, ofte ingenting. Da er det forholdsvis enkelt å finne de dårlige, potensielt gode, og de gode bildene.

Denne metoden er kanskje i overkant konservativ, men den funker for meg, men det hender at jeg banner over en kvist som er i veien eller at jeg skulle tatt et skritt til siden. Unntakene finnes selvfølgelig, eksempelvis på bilkirkegården i Sverige der motivene lå tett i tett og hvor lukkermekanismen fikk kjørt seg.

Tekst: Jan Arne Emilsen, Oslo.

(Bildet fra bilkirkegården under her er fra vår felles fotoshoot sommeren 2016. Se også bloggartikkel fra bilkirkegården her).Båstnäs bilkirkegård, Sverige

 

 


Are You a Photographer, or Just a Camera Operator?

(Noen utdrag av artikkelen:) When I go to a photography exhibit or show, I find myself looking at similar work: photographs made from an inkjet printer that are just stylized archives. Be it a photo of a bird, a dress, a subject or event. Whatever it is, it’s just a photograph. A photograph that can be easily duplicated with the simple press of a button. A print on a piece of paper, nothing more, nothing less.

Where is the artist’s brush stroke? Where is the photographer’s unique thumbprint, aside from on top of their shutter button?

Isformasjoner i elv

Photography is mainly used as an archive medium. That’s all well and good if that’s all you use photography for. Many people love photography for this aspect alone. But for me, that just makes you a camera operator, not an artist.

I feel that the collective group of photographers out there aren’t putting their own brush strokes into their work. We aren’t capturing an idea, rather just a moment.

The majority of us are camera operators, obsessed with settings and techniques instead of focusing on concepts and our own unique vision. So what’s the meaning behind your work? Where does your camera end, and your idea begin?

Tekst: A.B Watson. Han er fotograf, bosatt i Auckland, New Zealand.  

Du kan lese hele artikkelen på Petapixel her.

 

Reklame

Pentax 6×7: Big (cameras) are beautiful

Noen av mine kameraer: I flere år drev jeg et reklamebyrå, der foto var en svært viktig del av mine oppgaver. Dette var i den analoge tiden. I ny og ne var det behov for virkelig skarpe bilder til store forstørrelser. I studio hadde jeg en velbrukt Mamiya RB67. Men den var for tung og klumpete til utendørsbruk. Løsningen ble en Pentax 6×7.140929_x10_018

Pentax 6×7 var/er en kraftig forstørret utgave av et standard speilreflekskamera. Filmformatet som jeg brukte var 120, og med bilder på 6×7 cm ble det 10 bilder pr. rull. Det gikk mye i Ektachrome, altså diasfilm.Ektachrome-film120

Før anskaffelse av kamera sjekket jeg nøye kvalitet og driftssikkerhet, og dette kameraet fikk ubetinget gode skussmål fra folk i bransjen: «En skikkelig arbeidsgamp».

Jeg kjøpte hus med det klassiske trehåndtaket (høyst nødvendig siden bare huset alene veier 2,3 kilo), en makronormal på 135 mm, en 55 mm vidvinkel og en 300 mm tele. Pluss noen mellomringer og annet småtterier, og det hele fikk plass i en flott aluminiumskoffert. Det må ha kostet en formue.

Jeg mener å huske at kameraet for det meste ble bruk til fotografering fra fly. Jeg stakk linsa ut av ei glugge mens min faste pilot fløy «på tvers» slik at jeg i stor grad unngikk vingen på min side. Det ble skarpe fine bilder av slikt. I historiens lys skulle jeg bare tatt enda flere slike flybilder.

Pentax 6×7 ble introdusert i 1969. I 1976 kom en litt modifisert modell som kunne låse speilet. MU var typebetegnelsen (mirror up). Så kom Pentax 67 i 1989 og Pentax 67 II i 1998.

Jeg kjøpte min Pentax 6×7 om lag i 1982. Jeg har ikke hatt hjerte til å skille meg av med dette utstyret. Hvis jeg skulle finne på tanken, så ser jeg at et kamera i bra skikk og med et par linser i dag går for om lag 800 dollar (ca. 5.200 kroner) på eBay – riktignok uten at budene synes å være spesielt mange. Men penger er ikke alt i denne verden. Gammel kjærlighet veier også tungt på vektskåla.

%d bloggere liker dette: