Normaloptikk – «den kjekke 50 mm»

For litt siden falt jeg for fristelsen, og kjøpte ei fastlinse på 35 mm f:1,4. På mine Fuji-kameraer med 1,5x cropfaktor tilsvarer dette 52,5 mm. Det betyr i klart språk «normaloptikk».

Dette er ei linse jeg vet at flere av mine nerdvenner går og sikler etter. Noen har selvsagt kjøpt. Et par av de jeg kjenner har kun denne ene linsa. I England går denne under kjælenavnet «Nifty Fifty», altså den «kjekke» 50-millimeteren. Morsomt ordspill, og en god beskrivelse.  

Hvorfor navnet «normaloptikk». Store Norske Leksikon har en bra definisjon: «Normalobjektiv er et objektiv med en bildevinkel som tilsvarer menneskeøyets. Et normalobjektiv gir følgelig verken vidvinkeleffekter (overdrevet perspektiv) eller teleeffekter (komprimert perspektiv). Brennvidden tilsvarer diagonalen i kameraets bildeformat, hvilket tilsvarer 43 millimeter på et 35 mm fullformatkamera. I praksis betraktes 50 millimeter som normalobjektiv for et 35-mm kamera.»

Jeg har ikke eid en 50 mm på år og dag, så det var litt spennende å gå ut med denne som eneste objektiv. Noe av fordelen med en 50 mm og med f:1,4 er å kunne skape en herlig bokeh. Det får jeg forsøke å demonstrere en annen gang. På denne fototuren gjaldt det bare å finne vinklinger, zoome med beina (=gå litt frem og tilbake) og ikke minst bruke knærne for å fjerne bakgrunner.  Bildet under her er et bra eksempel. Hvis jeg ikke hadde gått ned i knærne, ville jeg fått med en hel by bak steinene.

Som omtalt (til kjedsommelighet) er det en fantastisk fin øvelse å gå ut med kun ett fast objektiv på kamera. Ingen zooming. Ingen fumling med vidvikel eller tele. Det er deg og kamera og ei linse. Og selvsagt kjører du i en modus der det er du som bestemmer blenderen. Bildene her er eksempler på denne  typen fotografering.

Og som vanlig kan du se bildene i stort format ved å klikke på dem. Du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila i øvre venstre hjørne på nettleseren.

Et kamerahus. Ei linse. Punktum.

For mange fotografer som skal ut på større eller mindre «ekspedisjoner» kan valg av utstyr være en betydelig stressfaktor. Hvor mange hus trenger man? Hvor mange linser? Pluss alt det andre som stativ, blits, fjernkontroll og batterier – ikke minst.

Noen tar med alt. Og vel så det. Andre forsøker å minimalisere behovet. Jeg har en viss erfaring på området.

Nylig kom jeg over en OK video på YouTube. Det er jo greit å være enig i saker man er enig i. Fotografen hadde parkert sine to Leica kamerahus, og konvertert til Fujifilm. Så hadde på sett og vis – etter flere års dårlig erfaring – lært seg å jobbe med normaloptikk, i dette tilfelle en Fuji 35 mm som med en cropfaktor på 1,5 tilsvarer 53 mm.

(Jeg vet mange som sverger til «normalen». Selv heller jeg nok til 23 mm Fuji-optikk, som tilsvarer 35 mm i fullformat).

Men dette var altså hans foretrukne kombo. Her er de viktigste grunnene til dette:

  • Med slikt utstyr ser du ikke ut som en FOTOGRAF. Du kommer til og får tatt bilder som du trolig ikke hadde fått som tungt lastet fotograf med kameraer og svære linser.
  • Det blir konsistens i bildene. Fotografen her bildebehandler underveis, og starter publiseringsjobben med en gang, slik at han ved hjemkomst bare foretar de siste justeringene og så går publikasjonen i produksjon. Han mer enn antyder at det er meningsløst å bare fotografere, uten at det skal bli et produkt ut av dette.
  • Med ei linse/et kamerahus kan du bruke all tid til å observere og fotografere, og null tid går med til å spekulere på valg av linser og stadige skifting av optikk.

Her er hans konklusjon: Ta med deg et lite og diskre kamerahus, fast normaloptikk og masse batterier.

Alle bilder her er fra YouTube-videoen

Jeg har også tidligere skrevet om dette temaet: