En linse, samme innstilling, tre posisjoner: Og tre ulike bilder

Den beste «zoomlinsa» du har er beina dine. I dette tilfellet handler det om å bevege seg tre meter fremover, og deretter bøye knærne. Resultatet er tre helt ulike bilder, der det ene nok skiller seg ut som det beste.

Vi tar derfor konklusjonen med en gang: Ikke stå som en stokk og knips alle bildene dine i øyehøyde. Gå litt frem og tilbake (eller til side), løft gjerne kamera over hodet eller legg kamera (og eventuelt deg også) på bakken. Med det kan du få «nye» og spennende bilder du aldri har tatt tidligere.

Bilde 1: Ute skinte sola og løvetannblomstene lyste gule – om enn kanskje ikke så fagre. Nedenfor lå et par småbåter, og i bakgrunnen lå hele fjellrekka med snø på til lang ned i skoggrensen. Hele motivet var flott innrammet av naust-døra. Et fint motiv, tenkte jeg og knipset. Kamera var et Fuji X-E2 (APS-C bildebrikke, dvs. halvformat) med en 18-55 normalzoom. Jeg valgte 18 mm og blender 16 for å få både naust-døra og fjellrekka skarpe. I tillegg øket jeg ISOen opp til 400 for å sikre at jeg kunne ha rask nok lukker (1/200 sek).

Bilde 2: Så gikk jeg strengt tatt bare tre-fire meter lengre frem, stoppet midt i døra, og tok et nytt bilde. Samme innstilling som ovenfor.

Bilde 3: Jeg gikk enda litt nærmere og holdt nå kamera ca. 5-10 cm over bakken. Fortsatt 18 mm, men nå endret jeg blenderen til 18. Dette var (trolig) nødvendig for å få maks skarphet, helt fra blomstene i forgrunnen til bakgrunnen. Eksponeringen her var 1/180 sek.

Altså samme linse, i hovedsak samme blender, men med ulik avstand og høyde. I bilde 1 ser jeg i ettertid at det mørke naustet dominerer for mye. Bilde 2 er «klassikeren»: En grei avfotografering av virkeligheten, men uten både ånd og sjel. Her er alt like viktig. Og dermed blir ingenting viktig. I bilde 3 er det (for meg) åpenbart at den fargerike forgrunnen er hovedmotivet, og at alt det andre er med og bygger opp komposisjonen. Det er nok dette jeg liker best. Men det visste jeg slett ikke på forhånd.

Er du enig? Kanskje ikke. Men hvis du bruker både beina, knærne, hodet og hjertet, og beveger deg både frem, tilbake, til side og opp/ned så har du i alle fall flere bilder å velge mellom, slik at du etterpå i ro og fred kan velge det motivet du liker best.

Reklamer

Kitlinser – prøv å unngå dem

Rimelige amatør-speilrefleks-kameraer selges ofte sammen med et objektiv, som en «pakkeløsning». Disse linsene som følger med kalles oftest for «kitlinser». Typisk for et DX-kamera er en zoom på 18-55 mm. Lysstyrken er ikke mye å skryte av. Det er heller ikke de andre egenskapene som f eks fortegning* og kromatisk avvik**. Det er strengt tatt ikke annet å vente siden dette er ekstremt rimelige linser.elkjop-1

Bildetekst: Typisk tilbud – her fra nettsidene til Elkjøp. Jeg vil tro at disse er tilpasset amatørsegmentet.

Hvis vi regner med en DX-cropfaktor på ca. 1,5, betyr dette at ei 18-55 mm linse i 35-mm-ekvivalent er på ca. 24-80 cm. Det er ei typisk allroundlinse som nok dekker en del behov, men strengt tatt er det en ganske dårlig vidvinkel og helt i ytterkant av å være ei brukbar portrett-telelinse.

Amatørsegmentet
Så hvorfor i all verden leveres kameraene med disse linsene? Jeg kjenner ikke markeds-logikken, men trolig handler det vel om penger – på kort og lang sikt: Det gjelder å ha et bra produkt til lavest mulig pris slik at man får solgt kameraer til «low-end-markedet». På godt norsk: Førstegangskjøperne/amatørene. Og kanskje er logikken slik at når man så starter å kjøpe mer utstyr og flere linser, så vil man mest sannsynlig bygge videre på det kameramerket man har. Det er også en annen fornuftig forklaring: Med et slikt «kit» kan konfirmanten – eller hvem det nå måtte være – pakke opp 3500-kronersgaven og starte og ta bilder med en gang. All-in-one.

Det blir fort kjedelig
Men, og her er mitt viktigste argument for å unngå kitlinsene: De spennende telebildene fra billøpet eller sprangridningen, de tette portrettene med softet bakgrunn, de spenstige bildene av venner og kjærester – de blir det kanskje ikke så mange av med «kitobjektivet». Noen vil også reagere på at horisonten aldri blir ei rett linje eller at firkantede gjenstander alltid blir tønneformet. Enda verre er det at bildene liksom aldri blir skikkelig skarpe, også på grunn av kromatisk avvik. Siden lysstyrken ikke er all verden og et rimelig kamerahus neppe klarer mer enn 1600 ISO, så blir en del innendørsbilder umulig uten blits – og den innebyggede blitsen er stort sett en katastrofe. Så kanskje dabber fotointeressen av etter noen tid. Synd, og bortkastede penger.

Rimelig hus – dyrere linse
Det hender jeg får spørsmål om kjøp av kamera til en passe fotointeressert ungdom eller typisk førstegangskjøper som har ambisjoner ut over å kjøpe et kompaktkamera. Her er svaret jeg gir de fleste gangene:

  • Kjøp et rimelig Canon eller Nikon-kamerahus (altså uten medfølgende linse).
  • Kjøp ei linse med mye større zoom-omfang, f. eks. 18-270. (På et DX-kamera blir dette ca. 24-400 mm i 35-mm-ekvivalent).

Da har han/hun ei linse som er anvendbar på en helt annen måte enn ei «kitlinse». Dette er ei linse man kan vokse med (og nå tenker jeg ikke minst i fotografisk forstand), og som kan gi spennende og gode bilder. Heller ikke disse såkalte super-zoomene er superskarpe eller har all verden av lysstyrke, men trolig er de mer enn god nok – og de er utrolig anvendelige. Det er ikke uten grunn slike linser kalles «turist-teler», ettersom man strengt tatt kan reise på en seks-måneders rundtur i Asia kun med dette ene objektivet på.fotovideo-1

Bildetekst: Her er alternativene til de rimelige kitlinsene. Skjermdump fra nettstedet til FotoVideo.

Litt dyrere – mer anvendelig
Men så var det dette med prisen da. Mens du knapt får kjøpt de rimelige «kitlinsene» i løs vekt (og i så fall for noen få hundrelapper), så vil min anbefalte linse trolig koste minst like mye som kamerahuset. Men med tanke på anvendelse og etterbruk, vil dette etter min mening være en fornuftig investering.

Deretter vidvinkel
Så kan den fotointeresserte ungdommen heller sommerjobbe litt og tjene nok til å kjøpe seg en kraftig vidvinkel (f.eks. 10-20 mm) for å få tatt «imponatorbildene» i den andre enden av zoom-skalaen.

Konklusjon: Forsøk å unngå «kitlinsene».

PS: Jeg har ikke noe mot 18-55 (for DX) eller 24-70 (for FX), for jeg har slike linser selv. Men jeg har profesjonelle, lyssterke, tunge glugger med finstemt optikk og som koster mange penger. Til allround/reportasjebruk er de utmerket – i tillegg til vidvinkler og teleobjektiver.

*Fortegning: Opptrer oftest i vidvinkelmodus. Horisonten blir buet og et nærbilde av en firkant (dør, vindu) blir tønneformet.

**Kromatisk avvik: En linsefeil som medfører at du får et fargespekter, oftest i overgangen mellom helt lyse og helt mørke gjenstander. Sees best ved kraftig forstørring.