Måne-fotografering – ikke så vanskelig

Å fotografere selve månen er i utgangspunktet ikke så vanskelig. Men det som kan være komplisert å få ett perfekt bilde av månen med alle kratre og skyggepartier, og samtidig for eksempel et landskap eller en by nedenfor.  De fleste vil oppleve at det blir et for stort spenn i lysintensiteten fra månen i forhold til forgrunnen. Med andre ord: Hvis du vil ha et godt bilde av månen, blir forgrunnen undereksponert (alt for mørk). Og dersom du skal ha med noe i forgrunnen, blir månen en hvit runding på himmelen. Sånn er det bare. Stort sett.

Solnedgang og måneoppgang
Bildet nedenfor tok jeg den 5. november for noen år siden. Månen kom opp, akkurat i det sola var i ferd med å gå ned. Du ser de varme solstrålene på fjelltoppen.  Det er i hovedsak kun i slike tilfelle at du kan få ett ekte bilde (altså ikke manipulert). Hovedbildet her ble tatt med et Nikon D70. Linsa var ei original Nikon 70-300 på 220 mm (tilsvarende ca. 330 mm i 35 mm ekvivalent), blender 5 og 1/640 sek, ISO 400. Klokka var 14:30. Bildet er tatt på frihånd. Hadde jeg hatt med stativ ville jeg blendet ned til f. eks.  f:8, for litt mer skarphet, og da øket lukkertiden tilsvarende. Men da hadde selvsagt ikke måken på bildet blitt skarp.

Her en liten film som viser akkurat dette med å fotografere lav måne akkurat i det sola går ned.
(Artikkelen fortsetter under bilder)

Maane_Oskarsborg-2For sammenligningens skyld ser du til høyre et bilde tatt 23. desember for noen år siden, med Nikon D300 på stativ, f 2,8, 1/10 sek, ISO 320, 38 mm (tilsvarende 57 i 35 mm ekvivalent).  Her er eksponeringen gjort etter motivet i forgrunnen, mens månen dermed ble en hvit flekk.

Ja takk, begge deler
Dersom du gir deg søren på at du skal klare å få et korrekt eksponert månebilde inn i et landskapsbilde, så kan løsningen være å ta ett korrekt eksponert bilde av månen, og så på PC-en/Mac-en din montere denne månen inn på himmelen på et landskapsbilde med mørk himmel. En typisk Photoshop-jobb.20120306_Karala1_0074_web

Bildetekst: I tillegg til å fotografere månen, skader det jo ikke akkurat om du i tillegg lager et godt komponert bilde med innhold. Dette bildet ble tatt i Kerala, sør i India i det sola var i ferd med å stupe i havet. Nikon D300 med ei 18-200 mm linse på 135 mm, 400 ISO, f:5,6 og 1/640 sek.

Kjør manuelt
Hva trenger du av utstyr for å ta bilde av selve månen? Et bra kamera med en god tele, dvs. helst over 300 mm. Og gjerne stativ. Sett kamera i M-posisjon. Prøv på ISO 200, f:11 og 1/200 sek.  Har du ikke stativ, sats på f eks f:4,5 og 1/400 sek.
OBS: Hvis du skulle finne på å fotografere i noe annet enn Manuell, så vær oppmerksom på at lysmåleren kan komme til å overeksponere månen på grunn av den mørke himmelen rundt månen. Her må du kompensere eksponeringen til f eks -1 eller -2. De fleste bra kameraer har innstilling for eksponeringskompensasjon, enten som et hjul på kamera eller at du finner det i menyen. Hvitbalansen kan stå på Auto. Men altså: Det smarteste er å ta bildene i M(anuell) modus, og skru litt frem og tilbake til du får et korrekt eksponert bilde på skjermen din.
Så kan du etterpå ta et godt landskapsbilde, og kose deg noen timer foran PC-en når du legger inn månen i dette bildet.

HDR
Ganske nylig «oppdaget» jeg en ny metode for å få bra bilder med tegning i månen: High Dynamic Range, HDR. Bildet nedenfor er tatt med Nikon D700 og en 200 mm linse. Det er sent på kvelden, men i august måned i Nord-Norge er det forholdsvis lyst. Bildet er en temmelig nær gjengivelse av slik det var. Jeg tok fem bilder i serie, med 1 blender mellom (to overeksponert og to undereksponert), importerte bildene via Lightroom 4.4 og sendte hele serien på fem bilder til HDR i Photoshop. Resultatet? Akseptabelt.maane efjord hdr_web

På diskusjonssidene på foto-nettstedet www.foto.no finner du selvsagt en lang tråd om månefotografering.

Og lurer du på når det er fullmåne, så finner du det i kalenderen her.
Og absolutt helt til sist og etteranmeldt: Hvis noen mangler ideer til månebilder, så finner du noen her.

Montasje 
I dagene etter at dette blogg-innlegget ble lagt ut, var det flere flotte månebilder på Facebook. Det fikk også meg til å ta en tur i hagen med kamera og stativ.
Her er resultatet. Men det er bare ett problem her: Bilde er en montasje av to bilder tatt 9.1.2012, henholdsvis av månen mot sørøst og byen mot nordvest. Jeg fant frem en gammel manuell Nikon 300 mm linse som på mitt D300 tilsvarer 450 mm. Dette brukte jeg til månebildet: ISO 200, f:11 og 1/320 sek. Bilde av byen: ISO 800, f:5, 1 sek. Her brukte jeg en Nikon 17-55 mm f 2,8. Deretter klippet jeg i Photoshop månen og la den inn på himmelen over byen. Juks og bedrag med andre ord, og jeg vet ikke om det er pent engang. Men litt moro skal man nå ha det iblant.

Og så – helt til sist…
..noen få bilder som viser at det er godt mulig å gjøre månen med kratre og tegning til et element i en grei komposisjon, nesten til alle årstider.

Bildetekst: Balanse på slakk line. Fujifilm X-E3, ISO 320, 55-200@200, 1/850 sek, f:6,4

Bildetekst over her, to «sydenbilder», tatt med et lite Fujifilm X10 med ei lita enkel fast zoomlinse. 

130218_Nvk_170_webBildetekst: Nikon D700, ISO 320, 185 mm linse (35-mm-ekvivalent), 1/320 sek. f:14.

120128_0037_Narvik_web

Bildetekst: Nikon D300, ISO 320, 300 mm (35-mm-ekvivalent), 1/500 sek, f:5,6.

Reklamer

Hvilket kamera bør jeg kjøpe?

Forleden fikk jeg en forespørsel fra en Facebook-venn om råd ved kjøp av kamera: «Jeg går med planer om å kjøpe et skikkelig kamera til bruk ute i naturen. Ikke noen lommeutgave. Før disse digitale greiene kom, var jeg høyst oppegående på et Nikon speilrefleks og taklet alt dette med lukkeråpninger, filtre og slike ting som hørte med. Men de siste årene har jeg kun benyttet et lite Canon Ixus kompaktkamera. Jeg har en forkjærlighet for Nikon, men det er bare historisk begrunnet. Jeg vet jo at Canon også er topp. Jeg legger inntil kr. 12.000,- i potten. Har du et forslag til kamerahus og med objektiv? Jeg går i skogen og på Finnmarksvidda og vil ta bilder av det jeg ser omkring meg, også makro. Her er det jo også mye spennende lys omkring oss.»

Mitt svar: Jeg har fotografert med Nikon siden 1972 og med Nikons F-mount kan jeg fortsatt bruke de gamle linsene mine! Det er bare ett av argumentene for å ha holdt seg til dette merket i 40 år. I dag er det ganske mange andre og bedre argumenter. Men, gudbedre, Canon har også mange gode kameraer. Det er strengt tatt disse to som er «Kongene på haugen».  Har du mulighet for å sammenligne de to i fysisk forstand, så gjør det. Jeg vet at noen synes Canon blir for liten og puslete i neven, mens andre setter pris nettopp på at kamerahuset er lite og nett.

Kamerahus: Siden jeg har begrenset erfaringsbakgrunn til å vurdere de to merkene opp mot hverandre, velger jeg det jeg kan best. Ut fra den spesifikasjonen du oppgir både mhp pris og bruk, så tror jeg at jeg vil foreslå Nikon D 7000. Det er et kamera som ligger i sjiktet «avansert amatør til proff». Her får du mye fra proff-verdenen, med noen få kompromisser. Det tåler en vinterdag og litt fukt, det har Nikons Exspeed2-prosessor, du får gode bilder også under vanskelige lysforhold, mm. I tillegg kan du filme i HD-oppløsning. Se spesifikasjon på Nikons nettsted, og (enda bedre) den svært grundige testen til DP-review. Se også god test på Akam. Pris ca. 8.500 kr. (Klikk på bildene for å se i full størrelse)

I tillegg må du ha minnekort av SD-typen. Jeg ville vel valgt to stk á 8 GB, som til sammen koster ca. 500 kr.

Linse: I ditt tilfelle ville jeg faktisk valgt Sigma: 17-70, f2,8-4, makro. Til en fornuftig pris får du her et meget bra kompromiss. 17-70 tilsvarer grovt sett 24-105 målt etter 35 mm ekvivalent, dvs. en helt brukbar vidvinkel i bunn og ei perfekt portrett-tele på topp. Pluss makro, riktignok bare til 1:2,7 men det er som oftest mer enn godt nok. Jeg kjenner ikke denne linsa, men har flere Sigmalinser selv som jeg er meget godt fornøyd med (bl.a.  10-20 mm, 60 mm makro og 180 mm makro).  Pris 3.000. Se omtale på DP-review og brukererfaringer på foto.no.

Med hensyn på linser kan du jo ta frem noen av de gamle analoge linsene og se om de fungerer godt nok. Da må du trolig kjøre i Manuell modus og uten autofokus. Litt plundrete, men har du en lang tele og skal ta bilder av en liten titing borti skogen, så er det verd et forsøk.

Hvilke alternativer kan det være aktuelt å foreslå: Kanskje bør du ta en titt på Nikon D300s, men jeg tror du får et mer moderne kamera med D7000, og mer tilpasset ditt bruk. Hvis du derimot er villig til å grave en smule dypere i lommeboka kunne jeg foreslått et fullformatkamera, dvs. et kamera med en bildebrikke tilsvarende 24x36mm. Eksempel Nikon D700. Da snakker vi om andre priser. Hvis du senere skal ut og handle litt mer optikk, er også bruktmarkedet mer begrenset for linser beregnet på fullformat-kameraer. DX-linser er det derimot stort utvalg av.

For mange kan det være smart å heller kompromisse litt på selve kamerahuset, og til gjengjeld kjøpe litt dyrere, lyssterk originaloptikk. Det kunne vært fristende å foreslå et rimeligere hus og i stedet en Nikon 17-55 f:2,8. Men jeg tror du vil være mer tjent med D7000 og ei mer anvendelig, dog litt mindre lyssterk linse.

Brukerfaringer: I vår internettverden får vi i dag mye fin informasjon bare etter et par tastetrykk på PC-en. Jeg leser mye brukererfaringer på amerikanske Amazoon.com. DP-review har gode tester av utstyr. Og ellers er det bare å Google av typen: «Nikon d7000 test». På Prisguide.no finner du aktuelle tilbydere, og her får du også fin pris-historikk. Det er viktig å gjøre hjemmeleksa før man tar frem pengeboka. Jeg anbefaler også å melde seg inn på det norske fotonettstedet www.foto.no. Her du kan spørre om alt mellom himmel og jord som har med foto å gjøre – og få vettuge svar!

Hvis du ikke har fullstendig aversjon mot bruksanvisninger og virkelig vil lære deg å bruke kameraet for alt det er verd: Skaff deg ei god lærebok. Jeg har ei av David Busch, og den er virkelig verd sine 14-15£. Her boka om D7000.

Hvor handle? Jeg kjøper det meste på nett, men velger forhandlere som er solide og har god service. Er man i Oslo i ny og ne kan det være smart å stikke innom FotoVideo. De har samme pris i butikk som på nett, pluss god service og masser med fagkunnskap. Ellers er både MPX og Dustin gode og raske leverandører med god support. På prisguide.no kan du også lese hvilke erfaringer kunder har med de ulike leverandørene. Dessverre er ofte aller rimeligste salgssted belemret med kjapt salg, men mye plunder hvis noe går galt. Skygg unna.

Programvare: Dersom du i hovedsak skal fotografere i jpg-format, kan du lenge klare deg med et bra og gratis bildesorteringsprogram som FastStone. Her sorterer og sletter du bilder, og kan utføre det mest elementære. I tillegg trenger du kanskje et program for å manipulere bilder, lette opp skygger, gjøre en lys himmel mørkere eller legge God Jul inn på årets julebilde. Jeg vil anbefale Adobe Photoshop Elements. Mange er også fornøyd med gratisprogrammet Gimp.

Lykke til!

Lag bilder av bildefilene dine

Dette er ikke et snedig tips som vil gi deg bedre bilder. Dette er derimot et ganske arbeidsomt tips – som imidlertid vil glede deg og dine etterkommere enormt. Om noen år.

Her er tipset: Lag papirkopier av de beste bildefilene dine!

Nå i januar er det ofte tilbud fra fotofirmaer som lager bilder. Du kan komme godt under 50 øre pr bilde. Noen har tilbud fra første bilde, mens andre gir rabatt hvis du bestiller mer enn f eks 300 kopier. Det er kanskje et greit antall. En del album tar akkurat 300 bilder.
Selv tar jeg de fleste bildene i RAW-format og må følgelig konvertere aktuelle bilder til jpg før kopiering. Det gjør jeg enkelt i Lightroom. De fleste har nok sine bilder i jpg-format allerede. Da er det enda enklere.  Her er min fremgangsmåte:

Skaff deg et funksjonelt bildesorteringsprogram. Dvs. et program der du har enkel og full oversikt over bildene i bildemappene dine, og der du enkelt kan markere bilder for sletting og kopiering. ACDSee Photo Manager er ett slikt program (se eksempel under her). FastStone et svært likt program og det er på toppen av alt gratis. Det laster du ned her. (Artikkelen fortsetter under bildet)

Jeg lagrer alle mine bilder i mapper på år og måned. Altså under 2011-mappa ligger det jan2011, feb2011, osv. Du kan se litt av mappestrukturen i oversikten til venstre i bildet ovenfor. Nå lager jeg ei ny mappe under 2011 som heter Til_kopiering. Deretter gjennomgår jeg måned for måned: velger ut et passende antall bilder og kopierer disse til den nye mappa. Jeg sørger for å holde antall bilder på et høvelig nivå, alt fra 10 til 50.  Det blir normalt ofte flere i juni-juli enn i november.

Fortsatt er originalbildene intakt i de opprinnelige mappene sine. Det er viktig. La oss si at jeg ender opp med 500 bilder i mappa som skal til kopiering. Jobben består nå i å kutte 200 av disse bildene. Siden originalene er intakt kan disse bare slettes. Har du vært passe streng med deg selv i førsteutvelgelsen, slipper du nå billig unna. Jeg gjorde denne jobben i løpet av et par dager i romjula. Jeg startet på 600 fil-kopier og endte opp med 332. Greit nok. Da har jeg litt å velge mellom, kan plassere tre bilder på forsiden, og kan gi bort resten.

Siste steg er å overføre bildene til fotolabben. Det er en enkel prosess. Har du ikke all verden av båndbredde på internettforbindelsen din, så sett i gang PC-en på kvelden og la den sende bilder hele natta om så. Deretter er det bare å velge alle bildene, og la labben gjøre jobben sin.
Så bestiller du samtidig et fotoalbum med plass til 300 bilder og plass til å skrive inn litt tekst ved siden av. Forklarende tekst er viktig. Jeg forutsetter at du har lagt inn korrekt dato og klokkeslett i kameraet ditt, slik at bildene nå kommer i kronologisk rekkefølge. Det forenkler innleggingen av bilder i albumet betraktelig. Om noen få år vil disse fysiske bildene være gull verd.

Vi har aldri tatt flere bilder enn i dag på grunn av den digitale fotorevolusjonen. Men jeg frykter dessverre at ganske mange mennesker – bildemessig – kommer til å være historieløse om noen år fra nå av: Bildene fra barndommen, fra feriene, fra konfirmasjonen, kanskje fra bryllupet… de ligger i en harddisk på en gammel PC på loftet. Og det oppdages kanskje først når noen spør tvilrådig: -Harddisk, hva i all verden er det for noe? Da er det mye smartere å satse på et medium som under normale lagringsforhold vil ha minimum 100 års levetid: Det fysiske bildet.

Gode nyttårs-fyrverkeri-bilder

Tenker du å forevige overgangen til det nye året? Det er ikke så vanskelig.  Du trenger et kamera du kan styre litt selv og et stabilt stativ. Og selvsagt forhold utendørs som tillater både fyrverkeri og fotoutstyr. Det siste kan vi ikke gjøre noe med. Da har vi mer kontroll over det fototekniske.

Det beste er å gå over til Manuell modus, ofte angitt som M. Bruk lav ISO, gjerne 100. Blenderen bør stå på ca. f:11. Eksponeringstiden kan være fra 0,5-2 minutter, og det betyr selvsagt at du må ha kamera på et stativ. Disse verdiene er et bra utgangspunkt hvis du skal fotografere fyrverkeri på litt avstand.  Står du svært nært, prøv å bruke enda mindre blender, f eks f:16. Det ideelle er å bruke en snorutløser eller fjernkontroll. Dette for å unngå bevegelse i kamera når du trykker på utløserknappen. Hvis dette ikke går, bruk selvutløser.

Prøv litt ulike plasseringer av kamera. Gjerne lavt ved bakken. Med forbud mot raketter, kan det hende du får de beste «rakett-bildene» av bakkefyrverkeri ved lav plassering av kamera. Brett ut beina på stativet, skru på en solid vidvinkel og sett på snorutløser.

Du kan ta bra bilder selv med et kompaktkamera. Illustrasjonsbildet under her er tatt med et Canon G9 kompakt-kamera, M-modus, ISO 80, f:7, 6 sek eksponeringstid og med 2 sek selvutløser. Jeg plasserte kamera i vinduskarmen og trykket på selvutløseren et par sekunder før jeg forventet raketter. Dette var riktignok et relativt heftig fyrverkeri under noe mer tempererte omstendigheter, og det varte i minst ett kvarter. Da er det bare å trykke i vei og håpe det beste. 

Legg også merke til at nye kompaktkameraer ofte har en modus kalt SCN, og under denne finnes normalt en hel mengde ulike motivvalg. Fyrverkeri er ett av dem. Kameraet gjør da i prinsippet ikke noe annet enn akkurat det jeg har omtalt tidligere, men du har litt mindre kontroll med lukkertid og blender.

Rent motivmessig er det et lite triks å sørge for at det er «noe» som ikke beveger seg i forgrunnen. Ett år fotograferte jeg for eksempel Narvik kommunes (den gang overdådige) fyrverkeri med Rallar-monumentet i forgrunnen. Dette er noen år siden. Verken kommunal økonomi eller fyrverkerilovgivning tilsier at det er noen vits å gjenta dette i år.

Et annet år fotograferte jeg «alle» rakettene i Narvik fra torget på Ankenes kl 2400. Den gang med analogt 6×7 cm kamera og en passe kraftig telelinse. Spektakulært. Og apropos: Husk at mange pyroteknikere venter med «den store finalen» helt til slutt, du vet den som lyser opp hele himmelen og som spres utover fra ett punkt. Er du i nærheten av denne type fyrverkeri bør du prøve å ha kamera åpent da. Men det er ikke enkelt å vite hva som skal skje – før det skjer.

Mindre bildestøy kontra flere bilder
Mange digitale kameraer bruker lang tid på å prosessere lange eksponeringer, slik at kamera er «opptatt» både under selve langtidseksponeringen og flere sekunder etterpå. Jeg har satt mine Nikon-kameraer på ON i menyen «Long Exposure Noice Reduction». Default er OFF. I ON-posisjon tar kamera et «ekstra bilde» uten at lukkerne åpnes, når den første eksponeringstiden er over åtte sekunder. Resultatet er bilder med mye mindre støy/korn, men tiden til du kan ta neste bilde må fordobles. Jeg vil ha bilder uten sjenerende støy spesielt i store mørke felter (som i en mørk desember-himmel) og aksepterer da at ting går noe seinere. Men har du det svært travelt: Kutt ut Long Exp NR og gjerne også Active D-Lightning.

Skriv i lufta
Stjernefyrstikker er også spennende. Få unger til å «skrive» i lufta, mens du eksponerer på tid. Hvis du i tillegg fyrer av en blits «på bakre gardin» så får du både med stjernefyrstikk-tegningene og et skarpt bilde av barnet. Prøv eventuelt «juleknappen» (se artikkel litt nedenfor her). Det er slett ikke så vanskelig som det hører ut, og du trenger ikke stativ. Det som skjer er at lukkeren åpner og lager bilde av stjernefyrstikken som beveger seg. Like før lukkeren stenger igjen, tennes blitsen. Begrepet «blits på bakre gardin» er et uttykk fra de gamle analoge speilreflekskameraene, men det brukes fortsatt.

Godt nytt foto-år!

Når forstyrrer fotografer?

Jeg var i Narvik kirke juleaften. Vi har ei jente som synger i Narvik barne- og ungdomskantori, og er programforpliktet til å stille opp. Selvsagt. Målet var å ta bilder av koret etter at selve julegudstjenesten var over. Koret synger så flott når alle går ut, og da kan man fotografere i fred og ro.

Men så er det dette da, med gamle hester og lukten av sagmugg. Da prost Ingvar Hindnes dro opp julebladet Stomperud i midtgangen, ble det umulig å sitte stille. Jeg bare MÅTTE ta bilder av dette: Hans elegante måte å dra med både liten og stor inn i fortellingen, ved å bruke det gamle knepet med å lage analogier til noe som er kjent og kjært, var både visuelt og tematisk spennende. Nr 91 Stomperud har som mål å komme hjem til jul. Og det klarer han – på siste side. Dette ble fremført så bra at selv en med et nokså avslappet forhold til den slags, ble dratt inn. Og ser vi på de gode smilene til folk i kirka, så forstår man at jeg ikke var alene. PS: Han anbefalte også varmt annen og litt mer tilpasset litteratur, så ingen må tro at prekenen var sponset av Egmont serieforlag.

Men altså: Jeg måtte ta bilder av ham. Og dermed også folk i kirka. Tidligere har jeg sørget for å ta bilder fra galleriet, der man er helt anonym. Nå kom jeg til å stå foran. Før jeg skulle ta bildene sørget jeg for å holde meg skjult bak en søyle og titte frem i det folk satt med nesa ned i sangheftet. Målet var å være mest mulig usynlig.

Det er to dilemmaer her. Det ene lar jeg ligge i denne sammenhengen: Når har man lov til å fotografere fremmede mennesker før man trår over grensen for personvern.
Her og nå handler det derimot om spørsmålet: Når går en fotograf over fra å være diskret tilskuer til å ødelegge en stemning?

Det var ikke jeg som startet. Det var Fremover. Svært diskret og på en fin måte gjorde han det som tross alt var jobben hans denne ettermiddagen: Å ta bilder for å dokumentere fra Narvik kirke den 24.12. 2011 mellom kl 16 og 17. Han gikk på gummisåler og knipset noen få bilder, riktignok med blits, men dog. Nesten umerkelig.  Jeg, derimot, hadde ingen «legitim» grunn, annet enn å ta bilder for historisk formål. Til gjengjeld fotograferte jeg uten blits.

Men hva om hun på tredje benk dro frem sitt lille lommekamera og startet å fyre løs med blits? Eller han på åttende som bare MÅTTE ta bilder av minstejenta som sang så pent. Dette kunne blitt forstyrrende elementer i en gudstjeneste der mange var kommet for å få litt fred og kanskje litt åndelig påfyll.

Nå var det minsanten ikke knappenåls-stille i kirka, for det var et antall litt fremfusne smårollinger som ikke klarte å sitte stille, men løp rundt på egenhånd og etter hvert også måtte frem og hilse på prosten. Måten prosten taklet disse småtassene på tydet på at han heller ikke ville la seg vippe av pinnen av et kamera.  Eller to. Men hva med de andre?

Under ei arbeidsuke på Journalistskolen for ufattelig mange år siden skulle en kollega dekke en klassisk konsert. For å få de aller, aller beste bildene sto han kloss opp i scenen, rett bak dirigenten, med datidens analoge speilreflekskamera, av den typen som verken sa «pip» eller laget kunstige speilreflekslyder, men som virkelig sa «SLARAPP!» hver gang speilet klappet opp, og gardinen eksponerte bildene. Midtveis i første sats stoppet dirigenten orkesteret, snudde seg rundt, og gjorde det utvetydig klart at fotografen var uønsket! Ikke enkelt dette her…

 

Bilder: Alle bilder er tatt med Nikon D300, 17-55 mm/f2,8 stort sett på full åpning. ISO 3200. Alle bildene er tatt i RAW-format og prosessert via Lightroom 3.6. Her har jeg endret fargetemperaturen til om lag 2575 Kelvingrader og med Tint +12. Denne verdien fremkommer i hovedsak ved å klikke med pipetten et stykke inn på søylene, og deretter utføre litt manuelle justeringer.  I tillegg har jeg laget en svak S-kurve for kontrastheving, og lagt på litt av det som gjør Lightroom til et fenomenalt verktøy ved høye ISO-verdier: Dratt litt opp på Luminecanse og Detail i Noise Reduction-verktøyet. Og så ørlite Post Crop Vignetting. Det var det hele.

Denne lysbildefremvisningen krever JavaScript.

Bruk «juleknappen» for å få gode julebilder

Det tas mange bilder i jula. Ikke alle er like fornøyd med resultatene etterpå. Riktignok har mange moderne kompaktkameraer fått så mye innebygget logikk at de er i stand til å utrette mirakler. Men det kan uansett være greit å lære seg de små knepene som skal til for å få litt bedre bilder når minsten pakker opp julegavene, eller gamlefar studerer sokkene sine.

Et av de største problemene er mangel på stemning. Den dunkle varme stearinlystonen i stua blir sjelden slik på bilder. Bildet blir for blått og det blir for lyst. Hele stemningen er borte. Ofte kan man bare med velvilje ane at det er lys på juletreet. Hva er galt?

Alle kameraer har en innebygget lysmåler, og den er kalibrert for å gi et rett eksponert bilde en lettskyet dag, utendørs. Lysmåleren forstår ikke at bildet skal være passe mørkt. Det andre er at blitsen du mest sannsynlig må bruke for overhode å få et bilde, gir et ganske blålig lys, tilpasset utendørsfotografering.

Hva gjør man da? Bruk «jule-knappen» på kamera! (Let, så finner du den, alle har sin måte å gjemme denne innstillingen på, men symbolet er tilnærmet likt).  Det er et ikon med en overkropp og ei stjerne (=blits). Hvis du setter kamera i slik modus, vil kamera gjøre to ting samtidig: Det vil eksponere et tilnærmet normalt bilde OG det vil sende ut en liten blits som letter opp forgrunnen, og lage litt mer «korrekte» farger.

Du vil nå både få et varm og fint bilde av hele stua, pluss et skarpt og mer opplyst bilde av objekter i forgrunnen. Flott! Åja, men husk at det ikke er noen snarvei til Paradis. Ulempen er at den lange eksponeringen som trenges for å få et bilde av stua kan gi bevegelsesuskarphet. Derfor: Bruk enten stativ eller sett kamera på et bord eller tilsvarende. Er du lett på labben kan du kanskje klare å trykke av roooolig, men det beste er snorutløser eller selvutløser.

Har du et litt avansert kamera, kan du stille inn alt dette selv, og med enda større grad av ønsket virkning (litt mørkere bakgrunn, litt svakere blits, osv.). Dette er for øvrig også den innstillingen du bruker når du sitter på verandaen i syden og ønsker å få med både din kjære og hele strandpromenaden på bildet.

Det finnes normalt en drøss med andre innstillinger som er tilgjengelige på mange kameraer, og som kan bidra til å lage bedre julebilder. Her kommer det helt an på hvor avansert ditt kamera er. Men mange har ganske OK innstillinger. Du må bare velge bort den «gode og trygge A-en» på kameraet ditt for å få tilgang til mange menyer. Står det i A (= Auto), er mange innstillinger låst. Dette gjelder normalt også «juleknappen». Du må velge P (=program) for overhode å få tilgang til mange menyer. Husk også at bruksanvisningen er grei å ha. Har du rotet den bort, sjekk på nett.

Proffene kan de fleste knepene. De bruker vidvinkel, skrur opp ISO-verdien litt, setter blenderen på f eks 4,5, skrur ned tiden til f eks 1/30 sek (nok til at de klarer å holde kamera sånn noenlunde stille), lar blitsen (som sendes i taket eller i bakveggen) bare slippe ut et ørlite glimt for å lette opp forgrunnen. Og på den måten klarer de å gjengi julestemningen på bildene.

Og så et siste men utrolig viktige tips: Ikke start med å eksperimentere med innstillinger sent på juleaften når pakkene skal deles ut. Alt dette skal du ha testet ut i god tid i forveien, slik at du er 100 % trygg på at bildene blir akkurat slik du vi ha dem når det gjelder.

God fotojul!

OBS: Jeg har i 2014 modifisert denne artikkelen en god del.
Ta gjerne en titt på den også
.

Under her ser du kaninen Ulf som fant seg trygt til rette under juletreet, mens han spiste barnåler og nafset litt bort på el-kablene. Han trodde nok han var ute i villmarken.

Bilder i mørketiden

Det er ingen grunn til å legge bort kameraet i mørketiden. Derimot er det mange spennende motiver som venter på deg. Men du må spille på lag med naturen, ikke mot den.
Sett kamera på lav ISO-verdi (ikke automatisk ISO, for da kan kamera lage mye korn på bildene). Bilder utendørs krever som regel stativ. Bare de litt mer avanserte kameraene har mulighet for snorutløser eller tilsvarende. Men i stedet bruker du selvutløser for å hindre så mye bevegelsesuskarphet som mulig. Og så er det vanligvis bare å knipse i vei. Det vil si: Hvis bildene dine blir alt for lyse, må du kompensere eksponeringen. Skru ekponeringskompensasjonen over mot minus: Kanskje opp til -2. Husk at lysmåleren ikke vet at du skal ta mørketidsbilder. Den vil forsøke å lage dagslys av alt.
For litt siden laget jeg en liten artikkel på nettstedet www.foto.no om fotografering i mørketiden. Den finner du her.

Alle bilder trenger ikke være skarpe. Hvis motivet ditt beveger seg, sørg da for å bevege kamera i samme retning. Det kan bli spennende bilder av slikt. Du kan enten panorere som her, eller f.eks. sette deg på spark og følge objektet ditt parallelt. Nikon D300, 15-55mm/2,8: her på 38 mm, f: 6,3, 1/10 sek. ISO 1000. Har du kamera med mindre bildebrikke, vil jeg foreslå maks ISO 500 og litt større blenderåpning.

Bildet er tatt kl 10 om morgenen, 20. desember. Skal du få med både by med lys og natur rundt, er det beste å ta det i grålysningen. Bildet er nok litt blåere enn vi oppfatter det. Her har jeg brukt stativ. Nikon D300, 17-55mm/2,8, 55 mm, f:7,1, 1 sekund, hvitbalanse Auto, ISO 200.

Bildet er tatt første året det var forbudt med raketter, like før kl 24 på nyttårsaften. Tatt ovenfra som her, blir bakkefyrverkeriet nokså puslete. Men med lav kameravinkel kan du få (nesten) like spektakulære fyrverkeribilder som tidligere. Den store mørke flaten over er fint som underlag for tekst eller tittel i en trykksak eller lignende. Ofte vil bildekjøpere eller grafikere ha nøytrale flater i bilder for å kunne brukes kreativt. Bildet er selvsagt tatt på stativ og med elektronisk «snorutløser». Nikon D300, 70-200/2,8, 95 mm, f: 10, 7 sekunder, ISO 200.