Rideshow i Skjomen

Flotte hester. Flinke jenter. Imponerende show. Narvik Rideskole arrangerte 4. desember hesteshow for mange mammaer og pappaer, familie og venner, i ridehallen i Skjomdalen. Tittel: «Lys i mørketiden». Bra tittel når Nordkraft Energi sponset arrangementet og i tillegg eier den flotteste hesten på stallen. Her var stilig fakkel-åpning av alle som går på rideskolen (med Emilie Storø som eminent forsanger og senere solist), mens det var de store jentene som fikk boltre seg på hesteryggen – sittende, stående, hoppende, og i tandem. Her var også innslag med amerikanske hester, og et forrykende poni-veddeløp med overraskende tverrvendinger. Og til sist flotte hester i fint sprang, før julenisserytteren kom med godteposer til de små. Et flott arrangement. All ære til Vera & co.

Relativt godt med lysstoffrør i taket gir forsåvidt greit lys, men lysstoffrør er nå engang lysstoffrør. Ikke-kontinuerlig lys har en lyskurve som i motsetning til kontinuerlig lys har store «huller» her og der, og er tilsvarende vanskelig å fargekorrigere helt perfekt. Jeg valgte å legge Kelvin-verdien på 4500 K, og overlate til Lightroom å korrigere Tint. Her kunne man jobbet en god del mer for å få et enda bedre resultat.
De fleste bildene tatt med Nikon 70-200 mm f:2,8 gjennomgående. Lukkertid kom ned på omlag 1/25o sek, noe som stort sett klarer å fryse bevegelser. Denne linsa har meget god VR, dvs vibrasjonsdemping. Imponerende greier. Og blenderen sto på 2,8 hele tiden. Det er en verden av forskjell å jobbe med en linse med fast åpning, kontra noe rimeligere linser der blenderen normalt varierer fra 3,5-6,5.  Med ei slik linse ville i dette tilfelle lukkerhastigheten variert fra 1/125 til 1/30-sekund, noe som ikke ville fungert når man har å gjøre med med hester og jenter i full fart. ISOen er på 3200, noe som krever litt jobbing i Lightroom for å ta bort de verste «kornene». Også her blir det et kompromiss mellom korn eller fine detaljer.

Klikk på bildene nedenfor her, og bla deg frem med piltaster.
Du finner nå også et lite lysbildeshow på YouTube med mange flere bilder fra showet, satt sammen med musikk. Klikk her.

Reklame

Ta blitsen bort fra kamera

Hvis du har muligheten for det: Sørg for å ta blitsen bort fra kamera. Litt mer påkostede kompaktkameraer og svært mange speilreflekskameraer har blits-sko på toppen.
Tips 1: Kjøp et adapter med en meter ledning eller skaff deg noen form for fjernstyring.
Tips 2: Kjøp en liten softboks for å tre over blitsen.
Resultatet blir så utrolig mye bedre.

Selv lar jeg den innebyggede blitsen på min Nikon D300 trigge den eksterne blitsen (Nikon SB 900 – en kraftplugg). Den håndholdte blitsen styres i «Commander Mode» eksakt på samme måte som om den sto på toppen av kamera, og jeg kan velge å kjøre i TTL eller Manuelt.

Med en eller annen form for fjernkontroll og med en liten softboks utpå blitsen kan du legge lyset akkurat der DU vil. Du kan holde blitsen i hånda, sette den fra deg eller be noen holde blitsen for deg, slik at du kan legge inn blitslyset der det passer best. Du kan selvsagt velge å sende lyset rett på motivet, eller bruke vegger (pass på fargestikk) eller tak (som regel hvitt) som reflektor for å få et enda mykere lys.

Ofte blir det beste bildene til i en kombinasjon av blitslys og eksisterende lys. Her kan det hende du må jobbe i M eller S. Mange kameraer går automatisk over i 1/60 sek når blitsen kommer på. Skal du få med deg lys i rommet, må du ofte velge en lavere lukkerhastighet. Det er ikke noe problem. Så lenge du opererer med lukkerhastigheter under maks synkronisering, kan du velge tid helt fritt.

Det finnes ikke mange virkelig gode bøker om litt avansert lyssetting. Her er en av dem jeg kan anbefale: Joe McNally: The Moment It Clicks, (forlag Voices that matter). Boka er et funn for den som har jobbet en stund med lyssetting og blitsfotografering, og vil ta dette hakket videre. Ut fra tilbakemeldingene som ligger ute på Amazon, kan det virke det som om amatører sliter litt med å få fullt utbytte av innholdet. Boka er egentlig ei eneste eksempelsamling: bilder og beskrivelser på løsninger. Og ikke minst morsomme, interessante og illustrerende historier.

En av historiene handler om begrepet available light, hvilket normalt sett betyr «eksisterende lys», dvs det lyset som måtte være tilstede, uten bruk av kunstig lys som blits og fotolamper. I studietiden til McNally var W. Eugene Smith et stort fotografisk forbilde. Han var allerede en legende som Life-fotograf og fotojournalist, og – som det står i boka – «he was also kinda crazy». Han var invitert til å holde forelesning for fotostudentene på Syracuse Universitet, og satt foran på kateteret med ett glass melk og ett glass vodka. Begge glassene var tomme da forelesningen var over.

Studentene stilte spørsmål og sugde inn hvert ord fra Mesterens munn.
-Mr. Smith, er det eneste «skikkelige» lyset eksisterende lys? (is the only good light available light?)
Han lente seg frem mot mikrofonen og sa med barytonrøst: -Ja!
Studentene tok signalet med en gang. Yess! Heretter: Ikke noe mer blitsfotografering. Guds lys eller ingenting!!
Så bøyde han seg over mikrofonen igjen: -Og med det mener jeg hvilket ¤§&%@$$ lys som måtte være tilgjengelig.
Point taken. Historie slutt.

Min konklusjon: Bruk hvilket som helst lys som måtte være tilgjengelig, men sørg for å fjerne blitsen fra kamera.

Boka kan du kjøpe her.
Bilder av W. Eugene Smith ser du her.

Lys i mørketida

De av oss som hadde ungdomstiden nedi en fremkallertank med Rodinal og Tri-X eksponert etter 12000 ASA vet hva korn er. Søndag 27. november, altså første søndag i advent, var det Lysmesse i Narvik kirke, med flott sang både fra barne- og ungdomskantoriet fremme i kirka og Kirkekoret på galleriet. Og lysmesse betyr altså «stearinlysmesse». Her fikk utstyret kjørt seg. Lys var bortimot fraværende – sett med en fotografs øyne. For de andre var det selvsagt slik det skal være. Men en moderne bildebrikke klarer altså å sope inn så mye elektroner at det blir bilder av det. Til tider mer bilder enn man ser med det blotte øye. Den største utfordringen er å balansere skyggepartier, uten å brenne ut ansiktene, spesielt til de minste med hvit krage.
Alle bildene ble tatt med Nikon D300, Nikon 18-55 f:2,8, 3200-2500 ISO, RAW. På frihånd. Og det er ikke VR på denne linsa! Gamle skyttere bommer sjelden, og pusteteknikken politi Vaage lærte bort på skytterbanen er fortsatt gull verd. I tillegg gjelder det å finne fast grunn på rekkverk og ellers.
Kamera foreslo en Kelvinverdi på ca 3350, men jeg korrigerte for stearinlys og satte den manuelt til 2200 K. Ikke så bort i veggene. Og til sist sender man en varm takk til Adobe som lager Lightroom 3. Et uunnværlig redskap som klarer å trylle bort utrolige mengder med «korn».

Som vanlig: Klikk på bilder for å se dem i stort format. Bla med piltaster på skjerm eller på tastatur.

Lyd og bilder. Sammen.

Når lyd og bilder er i samspill er alltid summen mer enn delene. Det finnes det mange eksempler på. Noen ytterst få har jeg selv på lista mi. De fleste har jeg sett og hørt andre steder.
For en del år siden etablerte det verdensberømte fotobyrået Magnum en avdeling kalt Magnum in Motion. De har laget mange multivisjonsprogrammer av utrolig høy klasse. Enkelt nok, kan man si, når det bare er å grave i arkivene. Men det er ikke hele forklaringen.
Noen ganger har Magnum-fotografer laget historier som virker utrolig sterke fordi bildene er satt inn i en helthet, og vi får fortalt en historie, bestående av bilder, god tekst og lydeffekter.
Jeg har to Magnum-favoritter. Her er den ene: http://inmotion.magnumphotos.com/essay/train-thought
«Train of thought» er laget av Larry Towell. Den handler om den palestinske flyktningeleiren Jenin. Etter bombingen. Se hele programmet. Det er bare på 3:22 min. Hør helikopteret og lydene og se hvordan bildene får en mening utover bare å være bilder. Prøv så se det en gang til, denne gang uten lyd. Prøv også å stopp programmet for hvert nytt bilde. Fotografer vil kunne lære litt av Towells måte å dokumentere på.
En vakker dag skal jeg skrive noen linjer om den andre favoritten min. Men vi tar det etter at nissene er plukket ned og juleribba er fortært.
Vil du se flere Magnum-programmer så står adressen under lenke-samlingen i spalten til høyre. Du kan også legge inn Magnum in Motion som favoritt på iTunes, og laste ned programmene som podcasts til din iPhone.

Hovedsiden til nettstedet til Magnum in Motion

Liten julekorkonsert

Så nærmer jula seg. Den 26. november holdt Narvik, Ankenes og Håkvik barne-og ungdoms-kirkekor en liten konsert med julesanger på Amfi. Flott å høre og se på. Takk til korene. Og takk til Grøm/Bakken. Narviks musikkliv hadde vært fattigere uten dem. Selv var jeg der både for å se/høre, men også for å teste min nye Nikon 18-200 3,5-5,6 GII ED med siste generasjon VR. Nå og da er det greit å kunne ha ei glugge foran kamera, og slippe og skifte linser hele tiden. Men – tross akseptabelt resultat – blir slike superzoomer en form for nødløsning: Jack of all trades, master of none! Turist-tele kalles de. Skal man gjennom Sahara eller til India er det greit å slippe å få skitt og støv inni kamera, og ha så lite som mulig å dra på. Derfor!

Som vanlig under slike høve ble det 3200 ISO, og litt uvant var å se tiden krype nedover når man dro på zoomen. Her var alt fra 1/125 til 1/40. Det kan se ut som om VR’en klarte brasene. Nikon selv skryter av at man kan berge 4 blendere med VR2. Muligens. Overraskende mange bilder var skarpe (nok) tross 150-2oo mm og 1/40. Verden går fremover. I all hovedsak i alle fall.

Fotomesse i Stockholm

Fotomässan 2011, fra 18.-20. november, er historie. Men aldeles gratis kan du få med deg noen av høydepunktene fra messen på nettstedet: http://sthlm.fotomassan.se/
Forøvrig er den svenske hovedstaden blitt et foto-metropol, ikke minst takket være Fotografiska, det største og mest interessante fotomuseet i Europa. Sjekk www.fotografiska.se. Fotonerder i Skandinavia bør derfor vurdere å avsette en årlig «pilgrimstur» til Stockholm.
Byen anbefales også av mange andre gode og smakfulle grunner.

Friidrett

Fotografering i idrettshaller er ikke alltid enkelt. Det er ofte dårlig lys, og lyspærene har vanligvis kraftig fargestikk. Hva gjør man da?

Mye av hemmeligheten handler faktisk om godt utstyr. Bildene her er tatt med Nikon D300 som har en prosessor meg god støyreduserende effekt. I tillegg var kamera satt opp med Normal D-lightening, noe som også bidrar til å lette skyggepartier.  Jeg brukte her to skarpe og lyssterke originale linser: Nikon 17-55/2.8, Nikon 70-200/2.8. Pluss Sigma 10-20. Iso lå stort sett på 3200. Alle bilder er tatt på frihånd, og lukkertiden var stort sett det maksimale som var mulig, dvs. ca 1/125-1/250. På noen av bildene gikk jeg ned til ca 1/5 sekunder, men da med formål å fremheve bevegelsesuskarpheten.
Jeg fotograferte selvsagt i RAW. Konvertering og bildebehandling er gjort i Lightroom 3. Siden det var ulik belysning i ulike saler kjørte jeg på Auto hvitbalanse. Det ville vært smart å tatt bilde av ei 18 % gråplate i ny og ne, men noen av de grå (forholdsvis?) nøytrale skilleveggene fikk gjøre jobben som hvitbalanse-referanse. Ingen enkel sak å fargekorrigere. Kelvin-justering er en sak for seg. Noe annet er at slike pærer som bl.a. er i idrettshaller har et nokså spesielt fargemønster.
Det ene gruppebildet er tatt med blits rett på, 200 ISO for skarphetens skyld.

Bildene er fra en treningssamling for aldersbestemt klasse i friidrett med deltakere fra Narvik idrettslag, samt deltakere fra Harstad og Sortland. Og det hele foregikk i to haller på Sortland, november 2011. Du finner litt mer info om treningssamlingen her.
Litt av poenget (i tillegg til å dokumentere en slik samling for både utøvere og ferske trenere) var å «fange» stemningen og sjela til en slik samling. Det er ikke lett å få det til. Inni hodet mitt mangler stemmer, lyder, heiarop, løpende føtter… En vakker dag er planen å lage en multimediaproduksjon der noen av disse elementene kommer med. Dvs: Både stills, film, musikk og lydeffekter tatt opp i hallen.

Klikk på bilder du vil se i stort format. Du kan bla deg frem og tilbake i albumet, ved å trykke på pilene på hver side av bildene i stort format, eller piltastene på tastaturet.

Bilder og 1000 ord

(Dette er min aller første blogg-artikkel, datert november 2011).

Dette er min lille uhøytidelige fotoblog. Her kommer bilder og tekster som i hovedsak er ment å kunne være interessant for andre fotointeresserte. Jeg har fotografert i mer enn 50 år, og har i lange perioder helt og delvis levd av foto, både som fotojournalist og fotograf i reklamebyrå. I de siste årene har jeg jobbet mest med dokumentarfoto. På mitt nettsted www.infoto.no har jeg lagt ut bilder som kan ha allmen interesse, og dermed er til salgs. Her på fotobloggen vil det komme andre typer bilder, ofte tatt en en helt annen setting. Men skulle noen av bildene ha interesse, så kan jeg kontaktes på mobil +47  901 04 121.

Mvh Harald Harnang
harald.harnang(a)gmail.com