Ny teknologi – bedre bilder

Tar mitt splitter nye Fujifilm X-E3 med halvformat DX-brikke bedre bilder også under vanskelige lysforhold enn min 10 år gamle Nikon D700 med fullformatbrikke? Svaret er ikke entydig, men litt motstrebende er jeg fristet til å svare ja.

Nikon D700. Konsert i Narvik kirke. Narvik kirkes kammerkor, Trondenes motettkor og Musikk i Nordland.

Nylig ble jeg spurt om å ta bilder av et kor i en kirke. Det var intet mindre enn Bachs messe i H-moll som skulle fremføres. Det var et eventyr i seg selv, men denne gang handler det kun om foto.

Jeg har fotografert en del tidligere i denne kirken, men det ble viktig å klarlegge plassering, lyssetting, mm. Dessuten gjaldt det å finne optimal kameraposisjon for å kunne få det ene gode bildet av hele koret og gjerne med alle solister, og i full aktivitet. Dette var førsteprioritet. Orkesteret ville uansett mer eller mindre forsvinne bak publikum.

Fujifilm X – E3

Konserten var en lørdag kveld. Jeg ønsket å sjekke både hvilke linser som ville fungere best, og om det var godt nok med mitt splitter nye Fujifilm X-E3, så jeg dro dit til øving torsdag. Med E3.

De beste bildene ble tatt med vidvinkel og nært. Telebildene var ikke gode nok. Det ble et mindre vellykket kompromiss mellom ISO og lukkerhastighet, og bildene så faktisk ikke 100 % skarpe ut på LCD-panelet. Syntes jeg. Da.

Nikon D700

Jeg dro derfor tilbake fredag, nå med min D700, med de dyre og lyssterke linsene.  Jeg kunne nå gå litt ned på ISOen, og med andre ord få litt mindre «korn», og likevel sørge for dybdeskarphet nok til å få hele koret skarpt.

Den beste plasseringen var et stykke bak i kirka og i midtgang. Med en 70 mm (fullformat) kom hele koret med, og det var jo dette som var oppdraget.

Her kom mitt lille dilemma med hensyn på valg av kamera:

Kamera Linse Innstilt på Foto med blender ISO Format Vekt på kamerahus og linse
Fujifilm X-E3 18-55 47 mm (tilsvarer 70 mm fullformat) f:5 ISO 5000-6400 jpg 0,7 kg
Nikon D700 24-70 70 mm F: 3,2 ISO 2500 RAW 2,25 kilo

 

Konklusjon: Jeg fotograferte mest med D700, men tok noen runder med Fuji’en også. Det var mange grunner til valget, også mhp RAW kontra jpg, noe som ville krever en lang forklaring.

Skal vi likevel våge oss på en konklusjon?

Det blir korn i en D700, selv på beskjedne ISO 2500. Det kan man delvis reparere i Lightroom med Noice Reduction-verktøyet.

Det sies at de utrolig gode Fuji-prosessorene lager bedre jpg-bilder enn du selv klarer å vri ut av et raw-formatbilde. Det kan ikke være langt unna sannheten. Ved nærmere ettersyn ser jeg at det jeg til å begynne med oppfattet som uskarphet, trolig «bare» er samme oppskarping og støyreduksjon som jeg forsøkte på selv med Nikon-bildene. Og det gjorde Fuji’en «on the fly», og med høyere ISO enn på fullformatkameraet.

Fuji X-E3

Nikon D700 kom på markedet i juli 2008, har en EXPEED bildeprosessor og «usle» 12,1 Megapixler.  RAW-filene fra dette kameraet er mindre enn jpg-filene til Fuji’en (som har RAW-filer på knapt 50 Mbytes).

Med utviklingen på kamera-fronten er det selvsagt urettferdig å sammenligne et nysluppet  kamera med et som er nesten 10 år gammelt. Ligger det an til et nytt Nikon D850 – eller sier pengeboka at dette er godt nok? Tja, hvem vet?

Som vanlig kan du klikke på bildene og se dem i stort format. Og som vanlig kommer du tilbake til bloggen med å klikke på returpila øverst til venstre i nettleseren din. Mens du studerer bildene kan du lytte til og nyte Bachs H-moll-messe via for eksempel Spotify eller Tidal.

Reklamer
Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , | Legg igjen en kommentar

Lang lukkertid gir «flytende» elv

Lang lukkertid fører selvsagt til at alt som beveger seg blir uskarpt. Mange bruker dette bevisst for eksempel for å gi «liv» til en elv. Etter min mening gjelder det å finne den beste lukkertiden  – et sted mellom en «stivfrossen» elv eller foss der man kan telle dråpene og ei elv der alt flytende er glattet fullstendig ut. Hva som fungerer best kan selvsagt variere, alt ut fra hvilket uttrykk du ønsker i bildet.

I dag sto jeg i nærheten av ei lita elv, og ville gjøre en test. Jeg hadde ikke med stativ, så jeg stoppet på 1/10 sekund. Med lengre lukkertid ville bildene blitt enda mer uskarpe. Selvsagt anbefales stativ til denne type bilder.

Nedenfor ser du de ulike variantene. Alle bildene er tatt med en Fujifilm X-E3 med en 18-55 mm standardzoom, på 55 mm og med ISO 320. Jeg fotograferte i blenderprioritert modus: Jeg låste ISO og satte tid i Auto. Så endret jeg blenderåpningen manuelt og lot kamera selv velge tid.

Klikk på bildene for å se dem i full størrelse. Du kommer tilbake til bloggen med å klikke på returpila øverst til venstre i nettleseren din.

A: f:4, 1/125 sek

B: f:7,2, 1/50 sek

C: f:10, 1/20 sek

D: f:14, 1/10 sek

Skal vi våge å utrope en vinner her? Med stativ ville jeg trolig holde en knapp på på 1/10 sek. Jeg ville imidlertid foretrukket et mellomkraftig ND-filter slik at jeg kunne bruke blender 8. På f:14 begynner mange linser å tegne uskarpt.

Jeg har ulike ND-filtre og til og med en Lee Stopper, så jeg har rikelig med erfaring med melkehvite elver og hav som er aldeles visket ut. Noe bra. Noe mindre bra. Og noe aldeles gyselig.

Har du tid og lyst, så ta gjerne med deg et stativ og forsøk selv for å finne ut hva du liker best. Hvis det er for lyst midt på dagen må du kanskje ta med et ND-filter. På min kant av verden har vi på denne tiden av året «ND-filter» så det rekker fra tidlig på ettermiddagen.

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Gratis oppstartskurs for systemkamera

Hvis du er litt i tvil om hva knottene og spakene på systemkameraet ditt egentlig gjør (eller ikke gjør), så har du sjansen til å lære det i november. Og det aldeles gratis. 

Kjenner du noen som du vet er på jakt etter et grunnkurs i systemkamera, så tips.

Nok en gang er det svenske Moderskeppet som legger ut en av sine videoprogrammer slik at du både kan lære, og selvsagt også vurdere om denne læreformen er grei for deg, slik at du via Moderskeppets mange programmer kan lære enda mer om tilnærmet ALT som handler om foto. Godt tilbud.

Videprogrammet i november heter «Kom i gång med din systemkamera».Det er 53 avsnitt, totalt 3 timer og 9 minutter. Ta et avsnitt eller tre, stopp, øv selv. Og ta resten siden. Flink kursleder er David Brohede.

Publisert i Uncategorized | Merket med , | Legg igjen en kommentar

Nik Collection overlever

Så var det altså et liv etter døden for Silver Efex Pro og de andre programmene i The Nik Collection. Den populære program-samlingen gjenoppstår nå i regi av programvarehuset DxO. Gratis enn så lenge. Så hvis du vil skaffe deg et flott sorthvitt-konverteringsprogram (blant annet), så har du fått en ny sjanse.

Eksempel på bilde som behandles i Silver Efex Pro. Malsett til venstre. Til høyre knotter og spaker som du kan korrigere med.

Silver Efex Pro er et program man kan bruke alene eller som plugin for eksempel sammen med Photoshop eller Lightroom. Her er haugevis med maler som svært enkelt lar deg konvertere fargebilder til sorthvitt. I resten av Nik-pakken er det programmer for oppskarping, filmsimulering, HDR, støyreduksjon. Blant annet.

Går vi tilbake et antall år så ble dette og de andre småprogrammene solgt hver for seg. Senere valgte folkene bak Nik å slå sammen syv programmer i en pakke, kalt Nik Collection. Enkeltprogrammene kostet noen få dollar. Pakken noe mer.

Men helt ut av det blå kjøpte i 2013 Google programpakken, kuttet prisen radikalt og la den ut for 150 dollar. Tre år senere la så Google samme pakke ut – nå aldeles gratis. For så, i mai 2017, å annonsere at de ikke lenger kom til å videreutvikle Nik Collection. Det betydde i klart språk at ved neste Windows eller iOs-oppgradering, ville pakken trolig bli ubrukbar.

Fotografene sørget.

Men så, i disse dager har det franske selskapet DxO kjøpt Nik-pakken, og har til og med tatt i bruk U-punkt-teknologien fra Nik i eget program. Inntil videre er Nik tilgjengelig gratis fra nettsidene til DxO. Legg inn din epostadresse, så får du tilgang. Men vær raskt ute, for selskapet annonserer ny versjon i løpet av 2018 – og gudene må da vite om ikke programmet da har fått en prislapp.

Sorthvitt blir enkelt med Silver Efex Pro

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , | 1 kommentar

Motlysbilder om høsten    

For meg er fotohøsten tiden for detaljer og motlys. Det er i alle fall den type bilder jeg ofte har med på minnebrikken etter en tur utendørs. Temperaturen fyker opp og ned rundt null-punktet, og lyset kommer nesten vannrett inn fra en rød sol som på mine breddegrader bare er oppom noen timer. Dette skaper en del spennende motiver.

Den tidlige høsten med flotte farger skriker etter landskapsbilder på bredt lerret. Men når stormene sent på høsten har revet bort det meste av bladverk og skogen stort sett står svart tilbake, velger jeg ofte andre type bilder.

Jeg opplever at kontrastene på seinhøsten blir for store, selv for kameraer med imponerende dynamisk omfang. De gangene jeg fotografere landskap, blir det ofte mye etterarbeid i Lightroom.

Da er det ofte litt enklere med detaljbilder. Bildet litt over her er gresstrå i en liten vanndam, og som du ser var det noen få minusgrader natta før. Gresstrået har beholdt sin varme grønnfarge og lyset fra sola gjør det enda mer gyllent. De få stråene gjør at bildet er ryddig (en vanndam ved siden av med mange gresstrå ble kaotisk). Fotodetaljer: 400 ISO, 150 mm, f:8,0, 1/60 sek.

Under slike omstendigheter gjelder det «å fotografere sakte». Du må ta deg tid til å stoppe opp, observere, gå nært, gå på huk, kanskje legge deg helt ned. Ofte har jeg en følelse av at det er motivet som kommer til meg, ikke omvendt. Det nytter ikke å rase gjennom landskapet.

Alle bildene er tatt med et Fujifilm X-E2 med APS-C-brikke og med en 55-200 mm Fujinon1:2,4-4,8 og prossesert i Lightroom.

Med lav sol kan du finne områder der hovedmotivet er opplyst, mens bakgrunnen stort sett er i skygge. Det er en fin måte å fremheve motivet på. Bruk av ei telelinse på nesten full åpning bidrar også til å legge bakgrunnen noe uskarp. Fotodetaljer: 1000 ISO, 110 mm, f:4,2, 1/2200 sek.

Her er klassikeren, som du enkelt kan leke deg med og skape spennende bilder av: Høstgule blader i motlys. Tar du med ei hagesaks kan du også klippe ned forstyrrende elementer etter ønske. Med maks tele på linsa ble bakgrunnen softet nok, og jeg la derfor inn en blender som gjør at bladene stort sett blir skarpe. Fotodetaljer: 1000 ISO, 200 mm, f:7,1, 1/600 sek.

Vel tilbake på hytta, ble det en liten kopp kaffe på verandaen. Og men jeg satt der og nøt de siste solstrålene før sola gikk ned bak fjellene i sør, oppdaget jeg barnåler ned i en spekk i plankene. De laget en høyst uventet skygge på terrassebordene. Som sagt: Her var det motivet som kom til meg fordi jeg – for en gangs skyld – tok meg tid til å stoppe opp og la blikket vandre på jakt etter små spennende detaljer. Fotodetaljer: 1000 ISO, 200 mm, f:9, 1/640 sek.

God fotohøst!

(Og som vanlig kan du se bildene i stort format ved å klikke på dem. Du kommer tilbake til bloggen med å klikke på returpila øverst i venstre hjørne i nettleseren din)

 

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar

Teleconverter – penger å spare?

Kan jeg spare penger (og vekt) på å kjøpe en teleconverter i stedet for flere lange og dyre linser? Svaret er både ja og nei, for det kommer helt an på hvilke linser du allerede har.

En teleconverter er en liten «dings» du setter inn mellom kamerahuset og objektivet, vanligvis et teleobjektiv, som «forlenger» objektivet med en viss faktor.

De vanligste konverterne er på 1,4x og 2x. Det betyr at hvis du for eksempel har en 150 mm og setter inn en 2x konverter, så er linsa di plutselig 150×2=300 mm. Og det høres jo aldeles smart ut. Men så enkelt er det selvsagt ikke, for det du vinner i antall millimeter, det taper du på lysstyrken.

En 70-200 mm f:2,5 til venstre her, som med påmontert en 1,4x teleconverter blir til en 100-ca. 300 mm, fortsatt med god nok lysstyrke til å klare de fleste jobber. (De andre linsene er en Sigma vidvinkel 12-24, og en 30 år gammel 105 mm f:2,5 potrett-tele – som fortsatt fungerer på mine digitale kameraer)

Hvis din utmerkede 150 mm har lysstyrke 4,5, så mister du faktisk to hele blendere. Med en 2x converter får du altså ei linse som er 300 mm f: 8. Og da ser de fleste at ei slik linse er bortimot ubrukelig til det meste: Hvis du i tillegg bør blende ned et hakk eller to for å få skarp(ere) bilder, vil mange lysmålere få problemer med å fokusere. For å unngå bevegelsesuskarphet må du i tillegg enten bruke solid stativ eller øke ISO-verdien kraftig. Som du forstår: Her er så mange om-og-men-kompromisser, at en slik løsning i praksis knapt er anvendelig.

Hvis du derimot har en bedre linse med større blenderåpning, så kan du få en akseptabel løsning ut av det. Med en 150 mm f: 2,8 og en 2x converter havner du på 300 mm f:5,6. Det er til å leve med.

Selv bruker jeg nå og da en 1,4x Nikon teleconverter på min 70-200 f:2,5. Med denne linsa stilt inn på 200 mm, får jeg ca. 300 mm og f:3,5. Med dette får jeg skarpe bilder til en relativt akseptabel pris. I tillegg sparer jeg vekta av nok et tungt objektiv i en allerede temmelig tung fotoryggsekk.

Jeg forsøker meg på en slags konklusjon:

En teleconverter av meget god kvalitet montert på teleobjektiv med høy lysstyrke (=dyrt glass), kan «forlenge» telelinsa di for en rimelig(ere) pris – og gi deg skarpe og gode bilder.

Alternativet for mange vil nok være å kjøpe rimeligere linser, med «god nok» blenderåpning, og med akseptabel skarphet. Eksempelvis får du ei god linse med zoomområde 70-300 i prisklasse fra 4 000 til 14 000 kroner, avhengig av blenderåpning og kvalitet.

Alle eksempler er Nikon-optikk fra nettstedet foto.no

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Når bilder forteller

(Klikk på bildet for å se det i stort format. Du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på retur-pila øverst i venstre hjørne i nettleseren)

Staten Vegvesen bygger Norges nest lengste bru noen kilometer unna der jeg bor. Jeg har fulgt prosjektet fra de i 2013 startet å rive hytter i bru- og vei-traseen, frem til dekket nå er lagt på det 1145 meter lange hovedspennet. Jeg håper å få følge det videre til første bil kjører over brua sommeren 2018.

Det har blitt noen tusen bilder. Et utvalg er lagt ut på mitt fotonettsted. Har du lyst og interesse, så ta en titt. Bildene er ordnet etter dato, så vil du få hele utviklingen med deg bør du starte bakfra.

Det er mange «vanlige» bilder. Det er noen spesielle bilder, både rent objektivt og personlig. Og oftest spesielle fordi de forteller en historie. Det er flere av dem. Ett av bildene som jeg liker godt er bildet øverst. Her ligger Norges største kranbåt og løfter nest siste bruelement opp på plass. Dagen etter var de tre siste på plass og man kunne for første gang gå over brua, 1533 meter, tvers over fjorden. De to sidene var koblet sammen.

Det vindslitte og delvis ødelagte lille skuret til venstre i bildet er en koblingssentral for telefonkabler. Kabelen tvers over fjorden kom opp her, og herfra fordelte telefontrådene seg til til de som bodde her. Trolig gikk hovedkabler videre nordover. Det lille skuret, som sikkert en gang i tiden lyste opp nymalt og fint, og med Televerkets emblem i brennlakkert emalje på døra, var sentral i å koble de to sidene sammen.

To teknologier, fra hvert sitt århundre.

Og hele denne tiden, fra telefonen var den nye teknologien og frem til dyktige ingeniører nå beregner stålkonstruksjoner på millimeterpresisjon, har sola vandret opp bak Tøttatoppen og gått sin gang på himmelen.

Publisert i Uncategorized | Merket med , , | Legg igjen en kommentar