Det enkle er ofte det beste

Landskapet på sørvest-kysten av Hadseløya i Vesterålen er noe for seg. For en som er bosatt inne i en fjord, med fjell på nesten alle kanter, er det herlig å se en flat horisont, spesielt når snøbygene står i kø og skaper en flott himmel i bakgrunnen.

Ekstra fint er det når man har flaks og er på rett sted når det er et snev av høylys som tegner landskap og bygninger. At det i tillegg er en palett i rødt, hvitt og blått gjør ikke saken verre.

Jeg kjørte rundt på måfå i området, medbragt min Fuji X-T2 og med en standard (men meget bra og skarp) kit-linse på 18-55 mm. Bildet er tatt med maks zoom, og av en eller annen grunn med blender 10. Ellers 1/340 sek og ISO 200.

Bildet er kjørt gjennom Lightroom. Her er WB ørlite korrigert mot varmt (men ikke mye for det var iskaldt og surt) og himmelen tonet litt ned. Lightrooms auto-gjenkjenning av himler fikk et lite problem med treet til venstre, så her måtte jeg inn og hjelpe til.

I all sin enkelhet synes jeg dette ble bra.

Litt om fotografiske «lover og regler»

Alle, og ikke minst alle blomsterhandlere, vet at man ikke gir bort 2 eller 4 eller 6 roser til kjæresten sin. Det MÅ være 3 eller 5 eller… Jeg har skrevet om dette før.

Blomster

Dette er en konvensjon, eller regel eller noen slags «lov» i vår kulturkrets. Det er like genetisk nedarvet som at vi for eksempel legger ulike egenskaper til ulike farger, og vet at komplementærfarger fungerer godt sammen.

Hvorfor?

«Det bare er sånn!»

For litt siden sto jeg på kaia i Stokmarknes, langt nord og vest i Nordland fylke. Her er de velsignet med bruer for å binde små og store øyer sammen. I øst ligger Møysalen nasjonalpark med alle sine flotte tinder. I starten av mai er fjellene fortsatt dekket av snø langt ned i fjæresteinene.

Hvis man nå skulle ta bilder av brua og overfor nevnte bakgrunn, gjerne med en bil eller en person oppe på brua: Velger du da fire stolper eller tre stolper?

Jeg valgte tre, og så tok jeg et bilde med fire stolper bare slik at du kunne fundere på om det ene er «bedre» enn det andre. Tre eller fire stolper?

Og når man står slik og venter på det rette øyeblikket, og har full kontroll over alle betingelsene: Hvor velger du da å plassere personen på brua? Midt på? På en av sidene? Skal han/hun gå ut av bildet eller inn i bildet?

Vi er ganske styrt av konvensjoner, bevisst og svært ofte ubevisst. Men som fotograf er du selvsagt klar over dette. Så kan du jo velge å bryte reglene, men da skal du gjøre det bevisst.

Gå nærmere!

«Hvis bildet ikke blir bra nok, har du ikke vært nært nok.» Utsagnet tilskrives Robert Capa, berømt krigsfotograf og en legende allerede i levende live.

Det er ikke akkurat det jeg tenker på her, men mer i overført betydning. Mange (amatør)-fotografer forsøker å få med «alt», noe som ofte blir et kaotisk sammensurium av alt for mange elementer.

I stedet kan det bli mye bedre hvis du velger ut en liten del, kanskje bare et fragment, der du bidrar til at den som ser på bildet må fylle inn resten av historien selv.

Jeg mener ikke at du skal kutte ut de store vyene eller fellesbildet av storfamilien til fordel for kun tette detaljbilder. Men husk også på detaljene!

Farger i en grå hverdag

I min kant av verden er det vel bare november som er mer fargeløs, grå og kjedelig enn april. Trærne står med beksvarte greiner. Først mot slutten av måneden kan man ane knopper. Trærne venter på den siste kuldeperioden. De lar seg ikke lure så lett. Men så eksploderer det. I Nord-Norge er våren unnagjort på en ettermiddag.

Men før den tid er det altså grått og kjedelig. Mens vi venter på våren er det desto bedre å forsøke å fokusere på gjenstander og flater med farger i alle valører.

Sist helg var jeg en snartur i det man kaller Nordens Paris. Gud vet hvorfor. Det har i alle fall ikke noe med arkitektur å gjøre. Mye kunne sies om denne byen. Kjedelig er den i alle fall ikke, i all sin burleske mangfoldighet.

Jeg fikk et par runder i sentrum med min Fuji X-E3 og med kitlinsa, 18-55 mm. Diskret og enkel. Anbefales. Her ser du et lite utvalg av fargeglade bilder, prosessert i Lightroom.

Hvordan snu livet (og bildene) på hodet

Hvem sier at bilder må gjengi virkeligheten som den er. Hva med å snu virkeligheten 90 eller 180 grader?

For noen dager siden ruslet jeg rundt i havneområdet i hjembyen. Det var antydning til vår i lufta og tilnærmet blikkstille på havet. Kai-stolpene ga fine reflekser i sjøen. Hvis du nå tilter kamera slik at du i hovedsak får med deg refleksene, kan dette bli ganske snasent.

Kanskje må du dra på litt ekstra for å få smell i fargene. I bildet nedenfor her la jeg inn litt saturation og i tillegg på en liten s-kurve. Tror også havet måtte få litt hjelp for å bli så blått som ønsket. De gule refleksene er snublekanter på kaikanten.

Knallgule hus ga fine reflekser i havet. Her valgte jeg å beholde både «original» og refleks. Bildet fikk noe av samme behandling som over, men enda mer kontrast.

I siste refleks-bilde tok jeg det helt ut og snudde bildet 180 grader. Dette er noen lysstolper på en av kaiene. Etter litt jobbing i Lightroom fikk jeg om lag det bildet jeg ønsket meg.

Å «se» motiver er mye av kunsten å ta bilder. Det kan komme mye godt ut av å gjøre ting på en ny og annerledes måte. Når jeg er ute på fototur, hender det rett som det er at jeg snur meg rundt for å se motivene bak meg. Du trenger neppe stå på hode for å se motivene opp-ned, for noe klarer du helt sikkert å visualisere.

God fototur.

Til sist:
God påske til alle fotonerder!

Å «vri» på bilder

Noen ganger kan det bli både spennende og flott å «vri» litt på bilder, gjerne i Photoshop eller et annet bildebehandlingsprogram.

Amerikanerne har et herlig ord for dette: Tweak (in verb) means the pulling or twisting of a live organ or a minor change to improve something. Altså en liten forandring «for å forbedre noe»…

Vi holder fast på det 😊

Av en eller annen grunn synes jeg dette passer for bilder med et element av rust og gjerne «forfall» i ulike betydninger av ordet. Bildene her er typiske. De er tatt for noen år siden, og kom sikkert ganske nøytrale rett ut av kamera som kjedelige RAW-filer. Så ble de den gang litt behandlet, og nå altså «tweaket» til å bli enda råere.

Teknikken er enkel. I Photoshop bruker du menyen Bilder -> Justeringer -> Reduser toner. Her velger du hvor mange toner du ønsker, alt fra 2 og oppover. Bakparten av bilen har fire toner og fronten fem. Velg det du synes passer på dine bilder. Programmet bygger nå om bilder fra et kontinuerlig spekter til – som du forstår – for eksempel kun fire farger.

De åtte mest vanlige feil for ferske fotografer

Den svenske fotografen Micael Widell har de siste årene laget haugevis med gode YouTube-videoer om makrofotografering. Han snakker på lettforståelig svensk-engelsk.

Denne gangen handler det ikke om makro. Nå har han tittet litt i sitt eget fotoarkiv av bilder fra den gang også han var fersking, og så har han isolert åtte klassiske feil som mange fotografer gjør i starten av sin «karriere». Her er noe mange kan lære noe av! Videoen varer i 17:15 minutter.

Forskjellen på disse to bildene er at modellen har gått et par steg til side.
Foto (selvsagt) Micael Widell.
  1. Forstå lyskvalitet. Når på døgnet får du de beste bildene? Hva med skygge og sol, eller blitz i taket.
  2. Over/under-eksponering. Hvordan kan du berge bilder med stor kontrast.
  3. Ubalanse i komposisjonen. Mer luft foran enn bak.
  4. Viktig å isolere det du tar bilde av. Gå et steg til venstre/høyre og bruk fastobjektiv med høy lysstyrke for å skape bokeh.
  5. Øyet må ha noe å lande på. Et klart objekt!
  6. Unngå for lav digital oppløsning, enten med feil kamerainnstilling eller ved cropping.
  7. Hva er et godt bilde, og hva er ikke et godt bilde – som du bare bør kaste.
  8. Unngå overbehandling av bilder.

Videoen anbefales

Hvordan lyve med optikk

Hvis du trodde på utsagnet om at «et bilde aldri lyver», så er det på høy tid å tro om igjen. Bildet her er et godt bevis på juks og bedrag, og nå på grunn av optikk.

På samme måte som en kraftig vidvinkel kan forvrenge et motiv og for eksempel gjøre høye fjell til små knatter, så vil et kraftig teleobjektiv sørge for at perspektivet blir solid sammenklemt, og med det forstørret. Det er 22 kilometer mellom båten på bildet og fjellet bak. Tvers over en fjord. Det ser ut som om det store fjellet dukker opp like bak husene. Sånn kan man lyve med (relativt) god samvittighet.

Som du forstår: Denne bloggartikkelen handler om løgn og bedrag på flere måter…

«Ragnar» og Novafjell

Skal bildet publiseres, kan det faktisk være greit å ha med i bildeteksten at bildet er tatt med en kraftig telelinse. Jeg har opplevd at folk ha blitt forb… fordi de «aldri har sett dette fjellet før». Det har selvsagt alltid vært der, men ikke så voldsomt og så nærme.

Fjellet heter forresten Novafjell og er 1 200 meter høyt. Om lag år 1930 ramlet store deler av fjellet ned på baksiden, og etterlot en snodig «nese» som stikker rett opp. Folk som har greie på slikt, sier at det er tilnærmet umulig å klatre opp på nesen.

Men nok om det. Kamera her var et Fuji XE3 med en telezoom, XF 55-200 mm @172 mm (tilsvarende 259 mm på et 35 mm kamera). En relativt solid tele, med andre ord. Innstilling ellers er f:7,1, 1/600 sek og ISO 200.  

Forresten så er ikke fjellet det eneste snodige på bildet. Båten i forgrunnen er en ombygget supplybåt, nå stylet opp med all verdens luksus og tilbehør – alt fra helikopter til miniubåt. Båten heter «Ragnar» og er eid av en russisk oligark, og nå klør man seg i hodet og undres om båten kan beslaglegges. «Ragnar» kom sigende inn på Narvik havn et par dager før en stor Natoøvelse i dette området. Både hær, marine og luftstyrker deltar. Tilfeldig?

Stupetårnet med isroser. Novafjell midt på.

Hvis du forresten til sist lurer på hvordan Novafjell kan ta seg ut med et annet objektiv, så kan du se fjellet midt på bildet her, nå tatt med en 23 mm (tilsvarende 35 mm i fullformat). Det er strengt tatt fortsatt løgn og bedrag, men nå i motsatt retning.

En fargeflekk gjør susen

For litt siden leste jeg en artikkel i en blogg jeg følger om det å fotografere i gråvær. Det går an, og det kan til og med bli bra bilder – men budskapet her var noe sånt som at det alltid kan bli bedre hvis du får med et element med farger. Mange av bildene i bloggen var detaljer, lett abstrakte og ganske stilige.

Hadde jeg noe tilsvarende?

Jeg plukket frem noen av mine enkle dokumentarbilder tatt i den siste tiden for å se om det var noen sammenheng: Altså om det ble bedre med farger. Konklusjonen ble vel noenlunde den samme. Det blir ikke «kunst» av mine bilder, men også her var det åpenbart at et elementet med farger kan løfte et vanlig bilde til noe «mer».

Jeg regner med at du også er på fotojakt nå og da etter litt spennende bilder? Se om du kan finne elementer som vises godt, gjerne komplementærfarger. Eksempelvis noe signalgult i et bylandskap som er mørketids-vinterblått.

Riktignok kan hende at du må justere aldri så lite for å få bilder med skikkelig «smell» i det. Prøv en liten s-kurve, litt clarity, og kanskje ørlite saturation (jeg jobber med Lightroom). Akkurat passe mye justering spesielt av saturation, ellers kan det fort bli glorete.

Kvinnelige fotografer på kvinnedagen

På Kvinnedagen, 8. mars kl. 18:00, presenterer Vestfoldmuseene et foredrag på Gamle Eidsfoss kro med tittel: «Kjekke jenter kan alt! Kvinnelige fotografer omkring 1900.»

Det er Hanne Holm-Johnsen, tidligere konservator på Preus fotomuseum, som foredrar. Det koster 50,- å komme inn, men det sendes også direkte på Facebooksiden visiteidsfoss.

Foto: Louise Wold, illustrasjon fra foredraget.

Utover på 1800-tallet fikk kvinner flere og flere rettigheter til å forsørge seg selv. Kvinnene fant nye levemåter og nye yrker, blant annet som fotograf. Årsakene til dette er flere. Blant annet var fotografiyrket så nytt at det ikke ble «fanget» inn av et rigid laugsvesen. Med noe utstyr og kjemikalier kunne hvem som helst begynne som fotograf – og med det bli økonomisk uavhengig.

I min lille kant av verden var det flere kvinner som ble fotografer, over kortere eller lengre tid. I boka til Sigrid Lien, «Lengselens bilder», om fotografiet i norsk utvandringshistorie, forteller hun at det var en påtakelig andel kvinner som enten oppga at de var fotografer da de dro over til Amerika, eller oppga dette noe tid etter at de var kommet over.

Foredraget på Gamle Eidsfoss kro har et lokalt tilsnitt, og omhandler blant annet fire lokale fotografer: Marie Høeg, Bolette Berg, Louise Wold og Otilde Solum. De ble fotografer i Horten og Holmestrand. De viser både gjennom sine bilder og sine liv at Norge var i forandring.
Situasjonen var nokså lik mange andre steder i landet.

Perfekte masker i Lightroom

Siste versjon av Adobe-programmet Lightroom har en rekke nye verktøy som kan forenkle jobben din og som kan forbedre bildene radikalt. På noen få sekunder.

Foto rett fra kamera

Lightroom kan for eksempel finne himmelen for deg og finner objekter i bilder, slik at du etterpå kan bearbeide de delene som er valgt ut – eller det omvendte.

Å frilegge kanna i bildet manuelt ville tatt meg mye tid, selv med bruk av ulike verktøy i Photoshop. I stedet finner Lightroom motivet for meg på noen få sekunder. Himler med kompliserte motiver i forgrunnen kan ta litt flere sekunder, men prosessen er likevel imponerende.

Foto etter noen sekunders behandling i Lightroom

I dette bildet ønsket jeg mørk bakgrunn rundt objektet. Gjenstanden ble fotografert på et mørkt bord med en mørk skinnsofa bak. Men bakgrunnen var ikke mørk nok, og det hele ble ganske improvisert. Jeg var imidlertid sikker på at LR ville ordne det hele når jeg kom hjem. På et par sekunder hadde LR lokalisert objektet og laget en perfekt maske. Denne snudde jeg (inverterte), og dro ganske enkelt eksponeringen ned noen hakk til alt rundt kanna var blir så mørk som jeg ønsket.

Heldigvis er det fortsatt et og annet man blir imponert over.

Om å hugge i stein

Det hender man leser saker som setter ting i relieff, og som åpner nye dører – vel i det minste setter dem på gløtt. Denne artikkelen er en slik, og den handler om å hugge stein.

Forleden tok jeg frem fra bokhylla en av mine fotobøker, en murstein av ei bok signert Lars Tunbjørk. Boka heter Retrospektiv. Den ble laget etter hans alt for tidlige bortgang i 2015.

Hvis du har sett et bilde tatt av Lars, så glemmer du det sjelden, og du vil være i stand til å plukke ut Tunbjørk-bilder hvor det skulle være. En ekte «tunbjörkare» er noe for seg.

I boka (side 316) siteres Roger Turessons tolkning av en «tunbjörkare»: Det er rent teknisk fotografert i farger, gjerne med blits slik at man ser alle detaljer. Utover dette skal det finnes en objektivitet i bildet, men også et kritisk øye. Nesten viktigst av alt er en glimt av melankoli og en hel del humor. Det finnes alltid med i hans bilder.

I et intervju med Lars Tunbjörk i 2012 forteller han mer om sin tilnærming til et godt fotografi. Det var dette som jeg hadde lyst å fortelle deg.

«I mitt fotografi begynner jeg ofte å fotografere en situasjon på en plass som interesserer meg. Det kan være en gate, et torg, en spesiell arbeidsplass, en kafé eller kjøpesenter. Det er først miljøet som interesserer meg, og siden forsøker jeg å vente her til jeg treffer på en person som interesserer meg og agerer i dette miljøet på ønsket måte. Så det handler mye om å vente.»

For Lars handlet det også om å komme tilbake, år etter år, til samme plass. Han mente at det mulige bildet kunne finnes der. Lars hadde en enestående evne til å previsualisere; å se det mulige bildet bli til gjennom hele prosessen frem til ferdig print. Dette på samme måte som den allsidige kunstneren Michelangelo tålmodig hugget bort steinen rundt den figuren han visste var der inne i steinblokken. «Man hugger bort, og i den harde steinen ser man en levende skikkelse tre frem.»

Repro av bilder i glass og ramme

Alle som har vært i befatning med å digitalisere gamle bilder, kommer før eller siden over problemet med bilder i glass og ramme.

Hvis man av ulike grunner ikke ønsker å ta bildene ut av rammene (og det kan det være mange gode grunner for), støter på problemet med refleks fra glassflaten. Tar du bildet rett på, ender det ofte opp med at både du og kamera kan sees i reprofotoet.

De som jobber profesjonelt med dette har nok sine (dyre) løsninger. 

Her er én måte å gjøre det på. Den innebærer riktignok at du må skaffe deg Adobe-programmet Photoshop – eller tilsvarende. Det finnes sikkert andre programmer som gjør jobben. Ikke minst finnes det apper på mobiltelefonen din. Men så var det det med kvaliteten da…

Jeg har i mange år jobbet med en gammel versjon av Photoshop, og måtte nettopp gå over til siste versjon i en abonnementsordning. Det var her løsningen lå, aldeles automatisert i forhold til tidligere da man måtte å fikle manuelt i timevis for å få et godt resultat.

Her er metoden:

Still opp bildet slik at du får nok lys til å kunne fotografere f eks på 5,6-8 (greit med litt dybdeskarphet).

Bilde tatt på «skrå» slik at jeg ikke synes i refleksen i glasset.

Flytt bildet til du unngår å få refleks i glasset fra bakgrunnen (joda, det er mulig).

Stå nå først rett foran bildet. Du vises i glasset. Beveg deg mot en av kantene av bildet slik at du akkurat forsvinner.

Ta bildet. Det blir nå selvsagt forvrengt og ikke den perfekte firkanten som du vil ha.

Du markerer hjørnene, og programmet lager et rutenett slik som du ser her.

Åpne Photoshop og gå til beskjæringsverktøyet. Her må du vanligvis klikke på den lille trekanten nede til høyre, slik at du får opp undermenyen som heter Verktøy for perspektivbeskjæring.

Resultatet.

Marker de fire hjørnene i det «skjeve» bildet. Se foto. Klikk nå på V-en oppe i toppmenyen, og – vips – så er bildet akkurat så perfekt og firkantet som du vil ha det.

Litt «kunst» innimellom

I ny og ne tar jeg på meg «kunstnerhatten» og begir meg ut på leting etter noe helt annet enn den type dokumentar-foto jeg vanligvis bedriver. Det er herlig å forsøke seg utenfor «boksen».

Resultatet denne gang ble svært minimalistiske motiv: Sorte figurer mot en helt hvit bakgrunn. Det er slike bilder jeg av og til kunne tenke meg i stort format på veggen.

Jeg fotograferte rett på. Ingen korrigering. Det hadde vært smartere allerede fra starten å fotografere i sorthvitt, og ikke minst plusse på litt i eksponeringskompensasjon. Alle kameraer er laget for å gjengi «normalbilder», dvs. like mye mørke som lyse områder. Nå får kamera beskjed om at det her er myyyye lys, og dermed blender kamera ned. Da må man justere, kansksje +1 eller +2.

Siden jeg fotograferte uten kompensasjon var det ikke slik bildene så ut da jeg åpnet serien i Lightroom. De var mørke og brune.

Men etter litt frem og tilbake i LR ble bildene om lag slik jeg så dem for meg og ville ha dem. Se LR-innstilling til høyre her. I tillegg fjernet jeg litt smårusk som bare forstyrret.

Utstyr for alle bildene: Fuji X-E3, Linse 18-55.

10 gode tips for gatefoto

Jeg har stor sans for gatefoto, men det er langt fra gull alt som glimrer. I en forholdsvis kort «YouTube-forelesning» forteller Brian Lloyd Duckett, fra nettstedet StreetSnappers, om hva han legger i gode gatefoto: Du får 10 knallgode tips.  

Brian er en godt voksen kar som forteller og viser litt bilder (kunne gjerne ha vært bedre illustrert), men her er mye du kan lære – ikke bare for renspikka gatefoto men for denne type foto i sin alminnelighet.

Brian. Alle bildene her er selvsagt tatt av ham.

Han gjør det enkelt, bruker enkle kameraer oftest med fast optikk, mener du ikke trenger å kjøpe dyre greier, bruker auto på de riktige funksjonene, og har i det hele tatt en jordnær og enkel tilnærming til faget. Og det betyr i praksis å ta GODE bilder som forteller en historie og/eller inneholder elementer som løfter bildet.

Han mener at gode bilder i denne sjangeren ikke består av å fyre av bilder i øst og vest i urbane miljø – og de finnes det alt for mange av. Også i min fotosamling ☹.

Jeg foreslår at du skjerper engelsken og følger med på Brians gode råd. Kanskje kan både du og jeg komme litt vider innenfor sjangeren gatefoto.

Til sist kan du jo muligens også få med deg filmen «Everybody Street» som viser hvordan noen av gatefotolegendene på Manhattan jobber. Lenke i denne bloggartikkelen. Noen av disse vil nok falle inn under Brians metodikk. Men langt fra alle. Så gatefoto og gatefoto er to forskjellige ting. Minst.  

%d bloggere liker dette: