Utstilling om Walker Evans – i USA

Verden er full av overraskelser. I dag fikk jeg en epost fra Artsy/San Fransisco-avdelingen av Museum of Modern Art, sistnevnte forkortet SFMOMA. Ved første øyekast var jeg sikker på at det var en amerikansk jurist som ønsket å saksøke meg for noen millioner dollar fordi jeg hadde brukt et bilde av den amerikanske fotografen Walker Evans (1903-1975) (bilde til høyre).

Men neida. Snarere tvert i mot. Det var en hyggelig dame, Jenna, som hadde søkt på nett og funnet min bloggartikkel om Walker Evans og det spesielle fotoprosjektet som en del av Farm Security Administration (FSA), under den amerikanske depresjonen på 30-tallet. Tross en lang fotokarriere, er nok Evans mest kjent for sine bilder i dette spesielle prosjektet:

“I am reaching out to certain website and blog owners that publish content in line with our mission to make all the world’s art accessible to anyone. We hope to continue promoting arts education and accessibility with your help.”

Jenna har som oppgave å bidra til spredning av bilder og informasjon om bilder. Intet mindre. På SFMOMA har de nå en utstilling av 80 bilder, pluss artikler og annen informasjon om fotografen. Så, håper Jenna, hvis jeg på noen måte kan bidra til å informere om denne utstillingen, vil hun bli svært glad for det.

“The SFMOMA is currently exhibiting Walker Evans, which show-cases the artist. We would like to take this opportunity to promote his work. Our hope is that the timing of this outreach will effectively support both the museum and Walker Evans.”

Så da tar vi henne på ordet: Hvis du nå tilfeldigvis skulle befinne deg i San Fransisco, så stikk gjerne innom MOMA. Alternativt (!) kan du lese deg litt opp på en av de mange spennende fotografene i FSA. Se lenke nederst.

Og så sitter vi fortsatt og humrer og reflekterer over en verden som takket være internett har krympet så mye at avstanden mellom SFMOMA og en blogg på norsk i Norge er next to nothing.

Advertisements
Publisert i Uncategorized | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

Gratis sorthvitt-kurs i oktober

Med et bra dataprogram er det enkelt å lage sorthvittbilder av noen av dine fargebilder. Mulighetene til å skape fantastiske biler er enorme, med presets, skyvere, forløpninger, knotter og justeringsmuligheter… Og nettopp derfor kan det være at noen vegrer seg, og får en dårlig opplevelse av konverteringen fra farge til sorthvitt.

Men i hele oktober kan du få lære deg litt av denne kunsten: Det er kursleverandøren «Moderskeppet» som kommer med tilbudet. Lærer er Patric Larsson – min favorittlærer (!) – som har lært meg det meste som er mulig i Lightroom, takket være tre-fire DVD-plater som jeg kjøpte for noen år siden.

Patric er en flink fotograf og en ypperlig pedagog, så hvis du ønsker å lære sorthvitt, så har du en gylden anledning – akkurat i oktober. Etter dette må du gjerne kjøpe kursene du ønsker, for her får du se hvor greit det er å lære, når det nå måtte passer deg på døgnet,  og av en lærer som er «uslitelig».

Lykke til med sorthvitt-foto i oktober. Og takk til «Moderskeppet».

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , | Legg igjen en kommentar

Makro på svensk

Trodde du at våren i all sin blomster- og fargeskrud var eneste mulighet for gode makrobilder av planter? Langt i fra. Ta en titt på noen av bildene til svenske Sonja Bohman, så ser du at du kan holde på med makrofoto av planter helt til snøen har lagt seg. Og vel så det.

Jeg kom over noen av hennes bilder i det svenske fotomagasinet «Fotosidan». Sonja bor i Tyresö kommune, et stykke sørøst for Stockholm, tjener til livets opphold som økonom og har foto kun som hobby. Men har altså gjort seg såpass bemerket med sine bilder, at hun både viste egne makrobilder og kommenterte andre innsendte makrobilder i «Fotosidan» (nr 4/2017). Begge deler like spennende.

Jeg falt spesielt for Sonjas bilder fordi dette er bilder jeg i utgangspunktet neppe ville tatt selv. Det handler nok i bunn og grunn om å ha fantasi nok til å «se» motivene. Noen av bildene som jeg fikk hakeslipp av, ville jeg åpenbart gått rett forbi, og resten ville jeg slettet etter å ha kommet hjem igjen: Uff, et ribbet blåbærlyng med kun ett bær. Kast!  Men det gjorde altså ikke Sonja. Det ble en øyeåpner for meg! Det gjelder å ha evnen til å bevege seg «utenfor boksen», se nytt, tenke nytt – og spennende.

Sonja Bohmans oppskrift for gode bilder er enkel (hentet fra «Fotosidan»): Ta med en refleksskjerm eller ha en liten bit sølvfolie i vesken. Jo større blender, jo bedre (men vær nøye med skarpheten – som du stiller manuelt). Sørg for å ha med deg alt du trenger i kamerabaggen. Ta med en sprayflaske med vann/gyserin om du savner regndråper. Dagens kameraer er så bra at du kan kjøre med høy ISO uten å få kornete bilder. Det betyr at du med rask lukkertid kan stoppe bevegelser på små motiver som sjelden står 100 % stille.

Utstyret til fotografen består av en Canon EOS-1Ds, en Canon EOS 70D, Sigma 150 mm f/2,8 makro, et par blitser og et Manfrottostativ.

Jeg hadde en slags fornemmelse av at Sonja jobbet mye med bildene i Lightroom og/eller Photoshop for å få frem den spesielle fargepaletten. Men nei. I en hyggelig e-post forteller fotografen at hun ikke gjør så spesielt mye med bildene i etterkant. Hun jobber i Lightroom der bildene blir oppskarpet. Her tar hun også bort eventuelle sensorflekker. Om nødvendig økes kontrasten, og her kan bildene også beskjæres. Det er det hele, skriver Sonja. Kun i noen få tilfeller åpner hun Photoshop.

Ta en titt på bildene, bli inspirert, finn frem makroen, ta på klær som tåler å bli skitten, ta med et sitte-/ligge-underlag som gjør at du kan legge deg ned i lyngen – og kom deg ut i høstskogen.

Her er lenke rett til makrosiden på Sonja Bohmans nettsted. Enjoy!

Og så forstår du sikkert at alle bildene i denne artikkelen er tatt av Sonja Bohman, og gjengitt med tillatelse.

 

Publisert i Uncategorized | Merket med , , | 1 kommentar

 Nikon – helt i 100

«Alle» Nikonianere vet at Nikon fylte 100 år i år. 25. juli for å være korrekt. For en som har fotografert med Nikon-kameraer siden 1972, altså i 45 år, har det vært interessant å lese seg litt opp på hva dette selskapet har gjort opp gjennom tidene. Og fundere litt på fremtiden.

På denne skryte-plakaten kan du blant annet se hvilke innovasjoner som Nikon står bak, mange av dem «world’s first..». (Klikk på bildet for å se større. Du kommer tilbake til bloggen med å klikke på returpila øverst i venstre hjørne i nettleseren din).

Dette er selvsagt et lite, men likevel svært imponerende utvalg. Noe som imponerer meg like mye som alle innovasjonene, er at selve fatningen, F-mount – har vært uforandret siden starten. Jeg kan fortsatt fotografere med de fleste linsene fra den analoge tiden i 1972 på mitt D700.

I serien nyskapninger har Nikon imidlertid (og kanskje klokelig nok) ikke tatt med World’s first swivel kamera. Da det havnet på mitt bord het det Cooplix 990. Jeg kjøpte det inn til infoavdelingen på jobben min. En ytterst skrøplig konstruksjon. Etter en forsiktig tur i bakken, var det totalhavari. Kameraet var bokstavelig i to deler. Gudskjelov sørget importøren den gang, Interfoto, for at jeg fikk nytt kamera, og til og med en nyere modell. Gratis. Det står på hylla i kamera-skapet mitt ved siden av F.

Men tiden går, og intet tre vokser inn i himmelen. Både Nikon og Canon sliter med lav omsetning av speilreflekskameraer, mens nykommere som f eks Fuji og delvis Sony selger speilløse kameraer over en lav sko. De to gigantene kommer litt nølende etter. De har ennå ikke kommet på banen med kameraer som godt nok tar opp kampen med de nye, små, lette og hendige speilløse halvformat-kameraene som tar «neeeesten» like bra bilder som de store fullformat-kameraene.

Men bare «neeesten» – etter min mening. Til hverdags kan jeg nok klare meg med Fujifilm X-E2 (og snart E3), men når jeg skal ut og fotografere «på ordentlig», da slenger jeg på ryggen den tunge kameraryggsekken med en Nikon D700, tele, telekonverter, normalzoom, vidvinkel, makro, blits og fjernkontroll. Pluss stativ.

Jeg krysser fingre bak ryggen, og ønsker Nikon lykke til de neste 100 årene.

Publisert i Uncategorized | Merket med , , | Legg igjen en kommentar

10 tips for vidvinkel i landskapsfoto

Det er ikke lenge siden jeg «slo et slag» for vidvinkelen. Men jeg ble trigget til å fortsette min misjonering fra en artikkel i foto-nyhetstjenesten PetaPixel: 10 tips om bruk av ekstreme vidvinkel-linser for landskapsfotografering.

Det er en kort og grei artikkel. Selvsagt har noen «sutrepaver» kommentert artikkelen, i hovedsak med pirk, men også med noe som også er supplerende informasjon.

Her er det viktigste innholdet fra artikkelen, og med noen av mine kommentarer.

1: Når du vurderer landskapet, se gjennom kamera.

2: Se etter detaljene. Prøv å finne et interessepunkt i de store vyene.

3: Bruk liten blender. Med en ekstrem vidvinkel (f. eks. 12-16 mm på fullformat), blir det meste skarpt ved blender 8-14. Bruker du mindre blender, kan bildet miste noe av sin skarphet pga. såkalt diffraksjon. Sett deg også inn i hva hyperfocalavstand er for noe.

4: Prøv fokus-stacking. Bildene kan bli enda (!) skarpere hvis du tar bilder med forskjellig fokuspunkt, og sammensetter disse (merge) i f. eks. Photoshop.

5: Ta flere bilder med ulik innstilling på zoom (hvis du har vidvinkelzoom) eller ta flere bilder mens du går. Det er ikke gitt at det aller mest ekstreme er det beste.

6: Gå ned på kne eller legg deg på bakken (men sørg for liten blender for å få også forgrunnen skarp).

7: Prøv også å holde kamera over hodet eller kom deg opp i høyden.

8: Prøv forskjellige perspektiver. Gå rundt, tilt kamera opp og ned.

9: Bruk «forvrengning» kreativt. Ekstreme vidvinkler gir forvrengning spesielt i ytterkantene. Himler med skyer blir ofte ekstra «dramatiske». Omgå «tredelsregelen» og del gjerne bildet i to med horisonten midt på.

10: Vær obs på hjørnene. Se om du kan finne elementer spesielt i de to nedre hjørnene som leder blikket inn i bildet.

Her er hele artikkelen i PetaPixel.

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Å finne den beste komposisjonen

Tjuvholmen i Oslo er en gullgruve for fotografer med sans for arkitektur, linjer og mønstre. Det var her jeg ruslet rundt for noen dager siden sammen med en fotokompis. Mye prat. Litt foto ble det også. Trivelig. Vel hjemme skulle bildene prosesseres i Lightroom. Det er da først det slår meg hvordan det ene motivet -blant tre nokså like – kan skille seg ut som klart best.

Du kjenner sikkert igjen Kongeskipet. Jeg oppdaget det, og tok nokså umiddelbart det første bildet. Dette er en uvane jeg har fra min tid som fotojournalist: Det første lynkjappe bildet for liksom å sikre meg at ikke motivet forsvinner. En båt ved kai. Særlig! Men, altså, en yrkesskade.

Da det gikk opp for meg (!) at skipet nok ikke ville forsvinne sånn umiddelbart, tok jeg meg tid til å gå litt frem og tilbake, rygge litt inn i boligblokkene (det heter ikke slikt på Tjuvholmen, men jeg sier det på pur f…skap). Så fant jeg komposisjonen, med forgrunn, med linjer inn og mot Kongeskipet og med litt innramming av noen balkonger som jeg nok aldri kommer til å stå på med champagneglass i neven (nå først skjønner du hvor misunnelig jeg egentlig er).

På tur videre så jeg den betydelig mindre båten legge fra flytebrygga, og kjøre langs skipet. Kanskje kunne dette være et bra motiv: De små kongene og den store. Men, totalt mislykket, etter min mening, for her mangler det meste komposisjonsmessig.

Vel hjemme valgte jeg å gjøre himmelen litt dypere blå for å få frem skyene bedre, stramme opp histogrammet med en s-kurve og lyse opp forgrunnen da den lå i skygge og var alt for mørk. Det er det hele. Originalen ser du nedenfor her.

Har så denne historien noen moral? Ja. Gå litt frem og tilbake, til høyre og til venstre, opp og ned. På denne måten kan du studere motivet, og så trykker du på knappen først når du ser i søkeren at du har en bra komposisjon for et bra motiv.

Men hvis du frykter at hunden løper sin vei, at katta forsvinner eller at damen med den sære hatten på andre siden av gaten går sin vei – så skyt fort som nøkken, og så kan du bare håpe på at du får et bra bilde. Når det gjelder skip til kai, gjelder som nevnt andre regler.

Publisert i Uncategorized | Merket med , , | 1 kommentar

Jonas Bendiksen med TV-program, bok og utstilling

South Africa. 2016. KwaZulu Natal. Moses preaches to his flock during the wedding.

Endelig får vi foto-nerder en hel liten TV-programserie som både er spennende og interessant – og som vi på toppen av alt kan lære av. I «hovedrollen» finner vi ingen ringere enn norske Jonas Bendiksen, Magnum-fotograf med mange spennende prosjekter bak seg. Denne gang handler det om litt spesielle mennesker rundt om på kloden som har det til felles at de (og en liten menighet i tillegg) tror at de er Messias. Dette litt spesielle prosjektet kommer nå både som NRK-TV-serie, som ei bok og som en utstilling på Shoot Gallery i Barcode i Oslo.

På NRK kan du i tiden fremover få se opptak fra Jonas Bendiksens møter med disse høyst spesielle menneskene. Første program gikk tirsdag 22. august, og for deg som ikke fikk sett dette, er denne og kommende episoder tilgjengelig noen få dager til på nettsidene til NRK. TV-serien heter Messias. 

Hver tirsdag kveld i ukene fremover kan du på NRK TV1 få møte Jonas Bendiksen som på sin rolige og behagelig måte får god kontakt med de ulike Messias’ene, men som også – like elegant – fotograferer personer og hendelser. Nå og da får se resultatet i form av ferdige bearbeidede bilder.

Jeg fikk i full fart tatt et bilde av en av de aller første norske bøkene ved et besøk på Shoot Gallery sist tirsdag, der jeg også fikk en kort en hyggelig prat med Jonas Bendiksen om boka og utstillingen. Det andre bildet er oppslag i boka. Øvrige bilder er selvsagt tatt av Jonas Bendiksen og fra prosjektet.

Bilder og tekst fra dette prosjektet finnes i ei bok som nettopp har kommet ut: Det siste testamente.

I tillegg åpnes en utstilling på Shoot Gallery i Oslo den 9. september 2017, selvsagt med bilder fra prosjektet. Utstillingen slutter 5. november 2017.

Konklusjon:

  • Få med deg hele TV-serien. Den er interessant og lærerik – på flere nivå. Husk NRK TV1 på tirsdagskveldene fremover.
  • Bor du på de kanter av landet, så bør du også få med deg utstillingen på Shoot Gallery i Oslo. Utstillingen heter «The last testament».
  • Og uansett kan du skaffe deg boka (som for øvrig har fått et design som med gull-besetning ikke helt uventet ligner på en bibel). Du skal finne boka i norske bokhandler, men også på Amazon.

Lenke: Fra en tidligere bloggartikkel om et tidligere prosjekt: Steder der vi bor.

Her kan du lese min omtale av boka.

Publisert i Uncategorized | Merket med , , , | Legg igjen en kommentar