Fototekniske tips: ISO

Det er tre forhold som avgjør om du får riktig eksponerte bilder: Blender, tid og ISO. Denne gang skal jeg fortelle om ISO.

ISO, blender og lukker.

I analoge kameraer i gamle dager måtte du velge filmtype ut fra forholdene. Under gode lysforhold kunne du velge en finkornet «sakte» film. Var det derimot lite lys måtte du velge en film med høy følsomhet, en «rask» film som dessverre også ga mer korn.

I våre digitale kameraer står det bare én sensor. Den tar mot bildet og omdanner det til datasignaler og sender dem til prosessoren, dvs. selve datamaskinen i kamera. Denne sensoren gir best resultat ved gitt lysmengde. Det er vanligvis 200 ISO, litt avhengig av kameratype. Det betyr at hvis du fotograferer med slik ISO-innstilling får du teknisk sett de beste bildene kameraet kan gi.

Bach H-moll-messe, 18. nov 2017, konsert i Narvik kirke. Narvik kirkes kammerkor, Trondenes motettkor og Musikk i Nordland. Kamera: Nikon D700 m/Nikkor 24-70/2,8 @3,2,  1/100 sek. ISO 2500. Fullformatbrikke fra et «godt voksent kamera» og 2500 er ikke noe problem i dag.

Hvis det derimot er lite lys, mottar sensoren mindre lys. Signalene må nå forsterkes. Denne signalforsterkningen gir stadig økende elektronisk støy, som forenklet sagt kan se ut som de gammeldagse «kornene» fra lysfølsomme filmer «i gamle dager».

Jernbanens musikkorps Narvik og Jens Wendelboe 24. sept 2016. Crazy Energy med Jens Wendelboe på Narvik kulturhus. Kamera: Fuji X-E2 m/18-5,5 f:2,8 @4, 1/40 sek. ISO 5000. Selv 5000 ISO fra en eldre APS-C-brikke gir gode resultater. Bildene her kan sees i maks format ved å klikke på dem. Du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila øverst til venstre i nettleseren din.

Det har vært en enorm utvikling fra film-tiden og til i dag. I noe mer påkostede kameraer med stor sensor (3/4, APS-C eller fullformat), kan du fotografere under svært dårlige lysforhold, med høy ISO-verdi – og likevel får gode bilder med marginal signalstøy. Forenklet sagt: Jo dyrere kamera, jo større sensor, jo bedre bilder under høye ISO-verdier.

Hvilken ISO bør du stille inn på kamera ditt? Her er en enkel generell regel: Sett ISO på auto, men gjerne med en gitt maks-verdi og helst med en laveste lukkerhastighet. På mitt kamera betyr dette at jeg fotograferer med 200 ISO så lenge det er nok lys. Når eksponeringstiden derimot kommer under 1/60 sekund begynner kamera å justere opp ISOen, helt til den når maks-verdi som er 3200 ISO. Etter dette ber kamera om at jeg nå må gå inn å velge hva jeg ønsker å gjøre.

Her må jeg legge til at jeg som regel fotograferer med blenderforvalg, og lar kamera velge tiden. Akkurat dette kan jeg si litt mer om i neste blogg-artikkel.

Reklamer

Fototekniske tips: Støvfjerning

Jeg har en viss formening om at enkelte ikke tar seg bryet med å lese kamera-bruksanvisningen. Det er forståelig. Man skal være i overkant interessert for å lese gjennom tre-fire hundre sider, der noen bruksanvisninger er begripelige mens andre virker å være maskinoversatt fra kinesisk.

Like fullt: Det kan være smart å lese om de mest sentrale emnene.

Jeg tenkte i løpet av sommeren å plukke ut en del emner. Kanskje får du inspirasjon til å åpne menyen i kameraet ditt og legge inn noen fornuftige valg.

Det er på slike himler at du kan oppdage plagsomt støv på sensoren.

Vi tar en av gangen.

Automatisk støvfjerning

På kameraer med utskiftbar optikk er det fort gjort at det sniker seg inn støv og legger seg på sensoren. Du merker det mest på rene flater, som f. eks. en blå himmel der du kan se litt diffuse mørkere flekker.

For å (forsøke) å unngå støv, er det smart å stille inn kamera slik at sensoren «rister» av seg støv hver gang du slår på eller slår av kamera. Eller du kan gjøre det manuelt. Mange moderne kameraer har en slik funksjon. På mitt kamera ser menyen slik ut:

Jeg finner menyen her: Verktøy ->Brukerinnstilling ->Sensorrengjøring.

Jeg har stilt mitt inn slik at støv ristes av hver gang jeg slår av kamera. Det er ikke mer logikk i dette enn at jeg liker å kunne ta bilder raskest mulig etter at jeg slår det på. (Jeg sparer kanskje et nanosekund eller noe slikt…).

Joda, det ER støv her også.

Hvordan kan du sjekke om du har støv på sensoren? Her er én metode: Still inn på minste blender. Ta et bilde opp mot en helt jevn flate (himmel, taket, el.). Forstørr bildet bak på kamera, og kjør gjennom bildeflaten med styrepinnen eller pad-en eller tilsvarende. Nå dukker det trolig opp diffuse mørkere flekker.

Ikke få panikk. Du vil nemlig garantert finne støv. Hvis du ikke ser dette på bildene dine, så ikke lag problemer av noe som ikke er problemer.

Automatisk støvfjerning er bra. Men plages du med støv som du ikke får bort, så anbefales å sende kamera til sensor-rens. Det er følsomme greier der inne i kamera, så dette er ikke noe for amatører å tukle med på egen hånd med såpevann og ørerensere…

Hvis du ikke ser støv på slike bilder, har du trolig vært forsiktig når du skiftet objektiver. Eller du har automatisk støvfjerning koble inn. Eller begge deler.

Øvelse gjør mester

En gang for ufattelig mange år siden, jeg kan neppe ha vært mer enn 13-14 år, fikk jeg et oppdrag med å fotografere noen restaurantmusikere. Jeg var uerfaren og nervøs. Det ble sorthvitt og blits rett på. Fiolinisten (ja, så lenge siden er det) var ikke ubetinget fornøyd da han så prøvebildene.

-Du må huske på å fotografere når buen er midt på over strengene, sa han. Jeg husker ikke om jeg tok nye bilder, men rådet han ga meg har jeg husket i alle år, noe de to bildene under her er beviser på.

Universelt

Rådet er universelt, og lærdommen fra denne «ungdomssynden» er klar: For å få gode bilder er det smart å sette seg grundig inn i det emnet du skal fotografere. Gjerne grave og spørre, for jeg tipper både fiolinister og mange andre har en klar formening om hvordan de tar seg best ut, hvordan bildet bør se ut, hvor hendene skal være, osv. Først når du kan dette (og alt det andre) kan du vurdere å ta bilder som går på tvers av alle «vedtatte» regler.

Dette gjelder for så vidt også de fleste fotokomposisjonsregler: Lær deg reglene først, og så kan du bryte dem for å få det uttrykket du ønsker å skape.

Hest

Skjebnen (og en hesteinteressert datter) vil at jeg har tilbragt et betydelig antall timer i ridehaller og bane, på trening, på kurs og på stevner. Både rytteren og fotografen har hatt en bratt lærekurve. Hun på hesteryggen og jeg bak kamera.

Hopp er (for så vidt) enklere mhp å ta spennende bilder. Dressur kan være en betydelig utfordring.

For å få et bra bilde må alt klaffe: Posisjonen, beina, vinkelen, ørene, blikket – ikke bare hos hesten, men helst også hos rytteren.

På siste dressurstevne tok jeg noen få bilder. Bra lysforhold bidro til å kunne ha lav ISO-verdi og likevel benytte rask lukkerhastighet for å stoppe alle bevegelser. Begge hestebildene her er tatt med Fuji X-E3 og Fujinon 55-200. Settingen er ISO 640, f:4,8, 1/1800 sek og zoomen på 200 mm, som tilsvarer 300 mm i 35 mm ekvivalens. Jeg tok små serier med 8 bilder/sek akkurat på de øyeblikkene i rittet der man har mulighet for å vise hva dressur handler om.

Jeg likte spesielt godt bildet med hesten som er i lufta. Bildet med fjordingen la jeg ut i en lukket FB-gruppe. Et helt OK bilde, syntes jeg, men knapt mer enn det. Vår meget dyktige ridelærer var derimot av en annen oppfatning. Så lærte vi noe nytt. Igjen.

 

 

Bilder som får (litt) betydning

Enkelte ganger kan bilder få en betydning langt ut over det forventede. Dette er et slikt eksempel.

Jeg kom hjem etter en fotojobb, og parkerte. På setet lå kamerabagen med ymse linser og utstyr, og ved siden av lå mitt Fujifilm X-E3 med en 18-55 normalzoom. Som alltid er skuddklar.

Rundt svingen kom «søppelbilen»: En glinsende ren og grønn bil, og bak den to renovatører som hentet dunker, hektet på løftemekanismen, fikk tømt innholdet og satte dunkene på plass igjen.

Jeg løftet kamera mot sjåføren og peket bakover. Han rullet ned vinduet og nikket: Vær så god, bare ta bilder.

Jeg vet ikke om renovatørene bak fikk dette med seg, men de smilte som vanlig, og jobbet videre i høyt tempo. Jeg fikk mine bilder, og bilen forsvant rundt hjørnet igjen.

Jeg fotograferte vel på refleks, men så begynner man å tenke litt over situasjonen, altså hvordan mange av oss (kanskje) ser på denne jobben – og mange andre jobber. Eller ikke ser på dem. For det er vel noe man forventer. I dette tilfellet at «søpla bare blir borte» – helt inntil den dagen da noe ikke går etter planen. Som for eksempel i Oslo da kommunen skiftet operatør for en tid siden.

Jeg la ut tre bilder av denne hendelsen på Facebook, og med en kort tekst. Jeg ønsket egentlig bare å formidle at vi nå og da bør tenke over de mange små usynlige «tannhjulene» som må til for at det store samfunns-maskineriet skal gå problemfritt rundt.

Og så traff jeg åpenbart et eller annet, for antall «likes» og kommentarer kom som popcorn i en mikrobølgeovn bare sekunder etter at bilder og tekst var lagt ut. Først etter mange dager ble det roligere. Men fortsatt «popper» det inn en og annen «like»…

I et lite øyeblikk av historien hadde jeg en slags fornemmelse av at de tre bildene faktisk hadde en viss betydning. Kanskje kommer en eller annen nå til å hilse på renovatørene og takke for en fin jobb, eller smile og vinke til postbudet, eller takke sykepleieren som har stukket den ørtende vaksinesprøyta i dag, eller….

Makro: Noen eksempler

(Denne bloggartikkelen er i forlengelse av den forrige. Alle bilder her er tatt med det første eksemplet med mellomring og telezoom).

Det er et ordtak som sier at «når fjordisen ligger til St. Hans, blir det sein vår i Nord-Norge». Jeg hadde den følelsen da jeg i +5 grader og iskald nordavind var på en litt forgjeves makro-jakt i fjæresteinene «et sted nordpå». Da hadde min fotokompis «sørpå» i ukesvis sendt meg makrobilder av flotte og fargerike planter.

Jeg trøstet meg med at jeg heller fikk utforske i hovedsak rent teknisk hvordan komboen Fuji X-E3 (med APS-C-brikke), en 16 mm mellomring, og mitt sedvanlig skarpe 55-200 mm-objektiv fungerte. Jeg skulle altså på sett og vis smake min egen medisin, ved å ta i bruk den første foreslåtte løsningen i forrige bloggartikkel. Nå ser du hva man kan utrette med denne kombinasjonen. Kreativiteten får du spinne opp selv 🙂

Konklusjon: Fornøyd. Løsningen har noen fordeler. Og noen ulemper.

Fordeler:

  • Du har full styring med blender og tid.
  • Det blir nært nok til mange formål
  • Enkel å bruke
  • Det blir skarpt så det rekker
  • Under 1000-lappen for en original mellomring er en akseptabel inngangsbillett til makro-verdenen

Ulemper:

  • Det blir altså ikke 1:1-makro. Ikke 1:2 engang.
  • Du må venne deg til å zoome med beina (eller armene) for å få fokus

Her er fangsten den 25. mai 2019:

Alle bilder tatt med Fujifilm X-E3, 16 mm mellomring og Fujinon 55-200 mm innkoblet OIS (bevegelsesdemping). Bildene er tatt med Auto hvitbalanse, unntatt de to siste bildene med gule blomster, da hvitbalansen ble satt til «skyer». Antall millimeter som er oppgitt er i APS-C-format. For å få 35 mm format, ganger du med 1,5 (100 mm i APS-C tilsvarer 150 mm i fullformat). Alle bilder er tatt på frihånd.

Lav på stein: Dette er en spesiell type lav som vokser «i ringer» og har en intens gul-orange farge. Ringen her er vel ca. 5 cm i diameter. Bildet er skarpet opp i Lightroom (LR) og deretter manipulert i Photoshop (PS), i all hovedsak ved solarisering og bruk av kun fire farger i paletten. f:14, 1/220 sek, ISO 400, 100 mm.

Lupiner: Jeg nappet med meg en stengel og gikk i le bak et naust. Her holdt jeg planten i venstre mens jeg tok bilder med høyre. Lupiner er på ingen måte en truet art (snarere tvert i mot), og da er det lov å gjøre livet mer behagelig ved å ta opp en stengel, i stedet for å ligge langflat på bakken og vente på at vinden skal løye. Bildet er justert i LR og lagt på en liten vignetering. f: 6,4, 1/750 sek, ISO 400, 82 mm.

Blå vårblomst: De første vårblomstene kommer opp mellom dødt gress og løv fra i fjor. Sånn er livet, men noe vakkert bilde blir det ikke. f: 9, 1/140 sek, ISO 400, 55 mm.

Flue på rosenrot: Det var så kaldt at (også) flua var bedøvd. Den satt helt i ro, selv om jeg kom bare centimeter fra den med linsa. Jeg tok flere bilder, men dette var det eneste der flua ble sånn noenlunde skarp. f:7,1, 1/550 sek, ISO 640, 55 mm.

Kvist: Noen gamle kaistolper (?) var solid preget av vær og vind. Bildet er behandlet i LR og deretter solarisert i PS. f:13, 1/340 sek, ISO 640, 82 mm.

Båtvrak: Dette abstrakte bildet er fra bunnen av en gammel slitt plastbåt, med flere lag bunnsmurning. Bildet er behandlet i LR og deretter solarisert i PS. f:9, 1/1000 sek, ISO 640, 95 mm, frihånd

Gul blomst i lyngen: Hvis du ønsker «mest mulig» skarpt, så kan løsningen være å fotografere rett ovenfra, og bruke passe liten blender. Med f:10 ble både støvbærere og kronblader passe skarpe. f:10, 1/750 sek, ISO640, 74 mm.

Løvetann: Fra siden må du (som regel) velge hvor du ønsker å legge fokus. Her valgte jeg støvbærerne midt på. Også her nappet jeg opp planten og holdt den i venstre mens jeg fotograferte med høyre. Med makrofoto blir bakgrunnen som regel så diffus at du kan bruke det meste. f:6,4, 1/680 sek, ISO 640, 55 mm.

Som vanlig kan du klikke på bildet for å få det opp i maks størrelse. Du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila øverst til venstre i nettleseren.

Rimelig makrofoto

Dedikerte makrofotografer har vanligvis utstyr så det rekker. Men hva med de av oss som bare i ny og ne ønsker å fotografere virkelige nærbilder – og som ut fra en kost-nytte-vurdering ikke vil investere i dyre makrolinser? Det finnes noen enkle veier til rimelig(ere) makrofoto.

Her er tre av dem:

Mellomringer

Til mitt Fuji med X-mount kan man kjøpe originale mellomringer. Jeg kjøpte en 16 mm, og påsatt en 50-200 mm får jeg nå en løsning som er helt OK. Jeg «flytter» objektivet litt fra kamerahuset, men med alle koblinger intakt. Det blir ikke 1:1, og jeg er sannelig ikke sikker på om det blir 1:2 engang, men skarpe gode bilder tåler å bli croppet, så du kan jo vurdere selv resultatet: Nærbilde av en multeblomst.

Min mellomring heter Fuji MCEX-16, har som nevnt koblinger mellom kamera og linsa, og koster dermed 800 kroner.

 

Konverteringsring

Hvis du ikke har, kan du trolig få kjøpt deg en eller annen brukt makrolinse til en skapelig pris. I mitt tilfelle har jeg en Sigma 50 mm makro til Nikon (F-mount). Da kjøpte jeg ganske enkelt en konverteringsring mellom X og F-mount. Jeg fant en slik på nett. Den kostet et par hundringser med fri frakt fra Kina, og den dumpet ned i postkassa mi etter et par uker. Det er en «dum» ring, uten koblinger mellom kamerahus og linse. Nå kan jeg altså benytte makrolinsa på vanlig måte, men som du forstår, helt manuelt.

 

 

Forsatslinser

Jeg kjøpte en gang et helt sett med Phottix-makro-linser til 500 kroner, og er vel sånn passe fornøyd. Det er «nærbriller» som du skrur fast foran på linsa som et filter. Regn med passe skarphet midt i, og avtakende skarphet mot hjørnene. For noen vil dette være mer enn nok, og aldeles utmerket hvis du er mer interessert i kunstneriske effekter enn 110 prosent skarphet.

(Litt) lettere å finne frem i bloggen

Fatt mot: Nå har det blitt (litt) lettere å finne frem til artikler i Infoto-bloggen.

I november 2011 opprettet jeg Infotobloggen og skrev det første innlegget. Siden har det blitt 431 artikler. Det er lenge siden dette ble en totalt uoversiktlig «bunke» med artikler, der den siste hele tiden legges på toppen av den forrige, osv.

Inni denne «bunken» er det nå litt av hvert, men her er også en god del gullkorn og stoff som ikke går ut på dato.

Hvordan kan man så finne frem til disse artiklene?  Tidligere måtte du søke – og håpe at du hadde rett søkebegrep. Nå har jeg splittet artiklene opp i Kategorier, som du finner nest øverst i høyre kolonne.

Dette er et bra hjelpemiddel, spesielt der hvor det er få artikler i hver kategori. Men det sier seg selv at ikke mange gidder lete gjennom et par hundre fototeknikk-artikler for å finne den om hvordan man kan få korrekte farger på blomster eller om du trenger polarisasjonsfilter. Eller noen av de øvrige 216 artiklene i denne kategorien.

Så her vil det nok fortsatt være smartest å søke.

Da er det litt enklere å lete gjennom noen få artikler om blitsfotografering, makrofoto og gatefoto. Og muligens fotohistorie. Så vil kanskje de spesielt interessert vurdere å bla gjennom 50 artikler om  fotografer opp gjennom historien.

Med tid og stunder blir jeg muligens å utvide antall kategorier, eller gjøre andre tiltak for å gjøre stoffet mer tilgjengelig.