Dokumenterer kulturer som forsvinner

Har du en knapp time en stille kveld, så ta en titt på en film om den islandske fotografen Ragnar Axelsson. I mange år har han dokumentert kulturer som på ulike måter er i ferd med å gå til grunne, både på Island og på Grønland. Det meste av filmen handler om dette. (2016: Dessverre er filmen fjernet fra NRKs arkiv og ikke lenger tilgjengelig)

Axelsson hadde utstilling i fjor sommer på Perspektivet Museum i Tromsø. Du finner litt stoff om utstillingen her. Han ble også intervjuet på nettstedet foto.no. Her finner du intervjuet.

Møt en spennende fotograf som har en leveregel etter en av sine forbilder, Mary Ellen Mark: ”Aldri gi opp og aldri gi deg med fotograferingen”. I stunder der Axelsson var lei og egentlig fornøyd med det han hadde gjort, tenkte han på dette rådet og fotograferte enda mer. Slik fikk han også noen av sine beste bilder.

Tenk også på om du kan fange noe av virkeligheten til samfunn som vil være totalt forandret i morgen. Før det er for sent.

 

Lysmåleren kan lure deg

Alle lysmålere forsøker å skape et normalt bilde uansett hvordan virkeligheten ser ut.  Greit nok for vanlige motiv som det heldigvis er flest av. Men er du på ei kritthvit strand i syden eller ved havna i Narvik når det står 25. desember på kalenderen og det er regntung mørketid ute, så får du garantert problemer: Kamera forsøker å lage ei normal strand i syden og en lys dag av mørketiden.

Hva gjør du da? Hvis du ønsker å gjengi virkeligheten slik den er, må du gi noen korrektiver til lysmåleren. En slik innstilling har de aller, aller fleste kameraer. Se etter en liten knapp med en firkant og et pluss/minus-tegn på. Trykk inn denne, og skru deretter på et hjul eller tilsvarende mot minus eller pluss – avhengig av situasjonen. Tommelfingerregelen er enkel: Er motivet for lyst, skru mot pluss. Er motivet for mørkt, skru mot minus. (Artikkelen fortsetter under bildet).

 

Bildetekst: Første juledag var jeg en tur ute og tok bilder av stor-floa. Kl 1220 tok jeg dette bildet. Jeg la inn -1 på eksponeringskompensasjon, og fikk derfor en nokså korrekt gjengivelse av en temmelig mørk virkelighet. Jeg tok også hensyn til at det var lys på kaia. For å få mer smell i bildet har jeg etterpå gitt litt mer kontrast og lys på båtene og kaiområdet og gjort himmelen så mørk som den i virkeligheten var (og i tillegg forsøkt å balansere opp mot det mørke havet i forgrunnen). Andre data: Nikon D300, 1/100 sek, 17 mm, f 2.8, ISO 1250, -1EV, Auto WB, RAW.

For mørkt og for lyst
På stranda i syden tror lysmåleren det er masse lys ute, og vil blende ned. Da må du fortelle lysmåleren at stranda skal være lys. Da må du korrigere mot pluss!
På kaia i Narvik trodde lysmåleren at det var alt for mørkt, og ville øke eksponeringen. Da måtte jeg fortelle kamera at motivet faktisk skulle være mørkt. Jeg måtte korrigere mot minus.

Vanskelig å huske? Prøv å tenke på det mest ekstreme: En hvit person med lyse klær mot en lys bakgrunn. Her vil kamera forsøke å lage et grått bilde, og du må fortelle at bildet skal være hvitt. Bildebrikken må få mer lys. Dvs. at du må korrigere med pluss.
Og det motsatte: En mørk person i en kullkjeller. Her vil kamera også forsøke å lage et grått bilde. Du må la bildebrikken få mindre lys, dvs. at du må korrigere med minus.

SCN
Mange moderne kompaktkameraer har ulike innstillinger, ofte under knappen SCN. Eksempelvis: «strand, natt, snø, fyrverkeri, innendørs, osv». I tilfelle «strand» vil kamera normalt kompensere noe ved å øke eksponeringen litt. Du har imidlertid mer kontroll om du gjør dette selv med eksponeringskompensasjons-knappen.

På mitt gamle gode Canon G9 (se det lille bildet) har jeg trykket inn knappen med den store røde pila, og så i dette tilfellet vridd på hjulet med riller på (den lille røde pila) for å stille kamera inn på -1 1/3 blender. Litt enklere kameraer kan ha eksponeringskompensasjon et stykke nedi en eller annen meny.

Fotograferer du i RAW-format kan du alltids gjøre alle slike korrigeringer etterpå. Men jeg forsøker uansett å gjøre en så bra jobb i fotograferingsøyeblikket som mulig.

Vil du ha uskarp bakgrunn på bildene dine?

Mange ganger er det ønskelig å legge skarpheten kun på hovedmotivet, og la både forgrunn og bakgrunn være uskarpe. På kameraer med stor bildebrikke er dette nokså enkelt. På mindre kompakt-kameraer er det litt verre, og effekten blir heller ikke så stor.

Bildetekst: Bildet her er tatt med et 300 mm objektiv (tilsvarende ca. 400 mm på et 35 mm kamera) og med blender 5,3. Både hest, rytter og instruktør blir skarp, mens gjerdet og ikke minst skogen bak blir uskarpt. ISO 400 og 1/1250 sek. Kamera: Nikon D300 (speilrefleks).

Prinsippene er enkle: Bruker du vidvinkel vil du oppleve at det meste blir skarpt, og blender du ned til f eks f:8 så blir tilnærmet alt skarpt. Med tele blir skarphetsområdet (altså det området fra forgrunn til bakgrunn som blir skarpt i bildet) mye mindre. Hvis du i tillegg bruker stor blenderåpning, så snevrer du ytterligere inn skarphetsområdet.

Det er stor forskjell på hvordan et speilreflekskamera (eller kamera med stor bildebrikke) fungerer, og hvordan et lite kompaktkamera (med en liten bildebrikke) fungerer i forhold til å håndtere dybdeskarphet. 

Kompaktkamera
På grunn av den lille bildebrikken blir – på godt og vondt – svært mye skarpt.  Det er greit nok til hverdags, men ikke fullt så greit når du går inn for å legge bakgrunnen uskarp. Det første du må gjøre er å sette kamera over i A-modus (altså ikke Automatikk, men «aperture», dvs. blender-forvalg) og så legge inn så stor blenderåpning som mulig, f eks 2:0 eller 2:8. Hvis du så i tillegg kan bruke passe mye tele, og videre sørge for at objektet er nært nok og at det er langt til bakgrunnen, så vil du normalt kunne oppnå en noenlunde uskarp bakgrunn. Eksempel: Et portrett tatt med full blenderåpning, der modellen bare er to-tre meter unna mens fjellene langt bak utgjør bakgrunnen.

Speilrefleks (og kamera med stor bildebrikke)
For å legge bakgrunnen uskarp er det vanligvis nok å ta bilder med stor blenderåpning og med et objektiv fra for eksempel 50 mm og oppover.  Objektiver med stor blenderåpning (f eks på f:1,8) kan ha en skarphetsgrense på noen få millimeter. I portrettsammenheng må man derfor passe på at begge øynene blir skarpe, enten ved å ta bilde rett forfra eller blende litt ned. Og jo mer tele man putter på, jo mindre blir skarphetsområdet.

Bildetekst: Andre ganger er hensikten å få hele bildet skarpt. Dette bildet fra Fjellheisen er tatt med en 17 mm linse (tilsvarende 25 mm på 35 mm format). Selv med en så pass kraftig vidvinkel som 17 mm valgte jeg blender 8 for å være sikker på at hele bildet ble skarpt. Til gjengjeld måtte jeg da opp i ISO 500 og tok bildet på et 1/250 sekund ettersom jeg ikke ville risikere bevegelsesuskarphet. Kamera: Nikon D300 (speilrefleks).

Personlig navn på bildefilene dine

Mange er sikkert fornøyd med å ha bildefiler som heter IMG1234 eller DSC5678. På litt dyrere kameraer (oftest speilrefleks) kan man imidlertid enkelt døpe om bildefilene allerede når du tar bildene. Mine filer heter ikke aldeles uventet HAR1234. Du kan også få lagt inn copyright-informasjon direkte i bildefila, der ditt navn og adresse fremgår. Da vil det aldri noensinne være tvil om hvem som er fotografen.
Men selv på et såpass «semiprofft» kamera som Canon G9 kan jeg ikke døpe om filene, eller legge inn fil-informasjon.

Det kan være nyttig å endre filnavn hvis du for eksempel sender bildefiler fra deg, deltar i konkurranser, eller på annen måte deler filer med andre. Ved å sortere på filnavn, kan du nå enkelt se hvem som eier hvilke bildefiler. Hvis du derimot kun tar bilder til eget album, er det ingen stor gevinst.

Endre filnavn

Sjekk bruksanvisningen eller bla deg rundt i menyene på skjermen for å finne rett sted. På mitt Nikon D300 ligger det under «Shooting menu» og heter ikke unaturlig «File naming».  Du velger selv tre bokstaver. På mitt kamera kan jeg fotografere i to ulike såkalte «fargerom»: sRGB eller Adobe RGB, og dette markeres ved en liten strek på linja (også kalt «underscore») som legger seg henholdsvis etter eller foran de tre bokstavene. Se bilde 2.

Legge inn copyrightinformasjon

På mitt kamera ligger copyright information under Setup-menyen. Her legger jeg ganske enkelt inn fullt navn og web-sted. Man kan også legge inn navn, telefonnummer, by eller land hvis dette passer bedre. Dette vil ikke vises på bildene eller på annen måte være synlig utad. Men denne informasjonen vil være en integrert del av bildefila, og den som søker i File Info f eks i Photoshop, vil se hvem som har copyright til dette bildet. Dette kan være smart, ikke minst i historisk perspektiv.

Tredjedelsregelen

Tredjedelsregelen er komposisjonsmessig klassiker: Kapp bildet opp med to vertikale og to horisontale linjer, slik at du får ni like store firkanter. Sørg for at viktige elementer havner langs disse strekene, og at det du vil fremheve kommer i et av fire kryssene (illustrasjon til høyre).

Tredjedelsregelen er en forenklet versjon av «det gyldne snitt»(se matte-formel).  Sistnevnte er relativt avansert matematikk, og ble brukt av de gamle klassikerne innen malerkunst. Det blir for avansert for meg. Det enkle er ofte det beste, mener nå jeg da, og plasserer gladelig sentrale bildeelementer i kryss og langs linjer som en ren ryggmargsrefleks. Som regel fungerer det greit nok.

Dette er noe jeg tror de fleste kan øve på, og øve inn. Det er ikke uten grunn at noen av de gamle mestrene innen fotografi hadde klassisk kunst-utdanning. De hadde studert linjer, sirkler og perspektiv, og visste hvordan dette virket inn på oss som seere – bevisst, men helst ubevisst.

En klassisk nybegynnerfeil er å plassere hovedelementet midt i, og gjerne la horisonten dele bildet i to. Tving deg til å tenke komposisjon når du tar bildet. På mitt lille Canon G9 kan jeg til og med be kamera sette inn de to vertikale og horisontale linjene i displayet på baksiden. Se om du kan gjøre det på ditt kamera også, så blir du permanent minnet om tredjedelsregelen.  Da blir det kanskje enklere å plassere horisonten langs en av de horisontale linjene, og plassere den fine steinen akkurat i krysset.

Det sier seg selv at tredjedelsregelen ikke ikke gjelder for alle bilder. Noen ganger er det nettopp symmetrien som gjør hele bildet. Andre ganger er det S-kurver i form av ei elv eller en vei som snor seg inn i bildet.  Men det er en grei regel i mange tilfeller.

Bildetekst: Ferga fra Bognes mot Lødingen på tur inn i bildet. Den er akkurat i krysset. I tillegg er horisonten lagt langt nedre linje. Dette er en komposisjonsmessig klassiker.

Bildetekst: Her er det kun hovedinteressefeltet som befinner seg i øvre høyre kryss, i henhold til tredjedelsregelen. I tillegg peker alle linjer rett inn i dette området. Også dette er en klassisk komposisjon.

Godt fotoutstyr – mer enn halve jobben?

Hvor mye penger skal man investere i fotoutstyr? Ferieknipseren er fornøyd med sitt lille kompakt-kamera til 1500 kroner. Naturfotografen kan ikke klare seg uten en 600 mm tele til 90.000 kroner (i tillegg til et kamerahus til kanskje 50.000).
Med en solid porsjon sunn fornuft, og en vurdering av reelle behov gir svaret som oftest seg selv. I tillegg spørs det litt om man tjener penger på fotoaktiviteten (og dermed kan forsvare noen investeringer), eller om det bare er en utgiftspost – i regnskapsmessig forstand.

Hvor viktig er godt utstyr for gode bilder? Du har kanskje hørt begrepet: «Det er fotografen det kommer an på». Under normale omstendigheter er det svært mye sant i dette. Men det stemmer ikke alltid. Noen ganger står og faller alt på fotoutstyret. Det betyr i praksis at du kan «utystyrskjøpe» deg til gode bilder. Lik det eller ikke, men sånn er det bare. Her er to eksempler:

Eksempel 1: Under Vinterfestuka 2011 var jeg engasjert av VU for å ta bilder på åpningskonsertene på Nordkraft Arena. Til konserten med Madcon hadde jeg med litt forskjellig utstyr, blant annet en forholdsvis rimelig superzoom, med et omfang fra 17-270 mm, med blender fra 4,5-6,3: Akkurat passe god til det meste, også skarphetsmessig, men fin å ha med i reisebaggen og til bruk under gode lysforhold.
Den var tatt med i ryggsekken for å se om jeg kunne lage noen litt spesielle bilder som ikke måtte være sylskarpe. Linsa havnet imidlertid fort i sekken. Kamera nektet å fokusere. Det var ikke lys nok. Jeg måtte derfor bruke mine lyssterke og dyre Nikon-linser. Jeg fikk selvsagt de bildene jeg skulle ha. Og forleden solgte jeg superzoomen. (Teksten fortsetter under bildet)

Bildetekst: Madcon-konsert på Nordkraft Arena under Vinterfestuka 2011. Nikon D300, Nikon 70-200, f:2,8 @f:5, 1/100 sek, 3200 ISO. Her valgte jeg f:5 for å få mer dybdeskarphet (både artist og publikum). Jeg tok bildet fra øverst på tribunene og på frihånd. Skarpt bilde på 1/100 sier mye mer om moderne VR-teknikk (bildestabilisering) enn gamle erfaringer og god pusteteknikk fra skytebanen. Du finner flere konsertbilder i mappa VU2011 nederst på forsiden til www.infoto.no

Eksempel 2: I november var det rideshow hos Narvik rideskole i Skjomen. Alle lysarmaturene i taket i hallen var slått på, men likevel måtte jeg opp i 3200 ISO for å kunne fryse bevegelser når hestene hoppet over hindre. Mange bilder ble tatt med en Nikon 70-200 mm. Den har blender f:2,8 over hele zoom-området. Det er et meget lyssterkt objektiv med skarphet over hele bildeflaten selv med full åpning. Under de rådende forholdene klarte jeg å komme ned i 1/250 sek med full åpning og maks ISO.
På det samme showet traff på en foto-kjenning som nok så litt frustrert ut. Han hadde tatt med sitt ellers svært brukbare Nikon-kamera i et forsøk på å ta skarpe, gode bilder. Men dette kameraet hadde en ISO-maksgrense på 1600, og linsa han hadde var ikke lyssterk nok. Med litt tele kom han ikke over 1/30 sek, og det sier seg selv at det blir for sakte. Han fikk ikke de bildene han hadde ønsket seg. Hadde han hatt mitt utstyr, er jeg sikker på han ville tatt akkurat like gode bilder som meg. (Teksten fortsetter under bildet)

Bildetekst: Fra avsluttende hoppkonkurranse under rideshowet Skjomen i desember 2011. Nikon D300, Nikon 70-200, f:2,8 på full åpning, 1/160 sek, 3200 ISO. Vil du se flere bilder fra dette rideshowet, så klikk her.

Jeg har i lange perioder hatt foto som hel eller delvis levevei, og er nok fortsatt over middels interessert i faget. Jeg har klare begreper om hvilket utstyr jeg trenger for å kunne gjøre en god nok jobb innenfor mine interesseområder. Andre har ikke de samme behovene eller interessene, og må prioritere deretter. Selv om man altså av og til må erkjenne at eget utstyr under gitte omstendigheter ikke strekker til. Det gjelder for eksempel jeg som ikke kan ta bilder under vann, eller av små fjærkre langt, langt borti skogen. Og det gjelder min venn som ikke fikk skarpe bilder i ridehallen. That’s life.

 

 

 

Hvilket kamera bør jeg kjøpe?

Forleden fikk jeg en forespørsel fra en Facebook-venn om råd ved kjøp av kamera: «Jeg går med planer om å kjøpe et skikkelig kamera til bruk ute i naturen. Ikke noen lommeutgave. Før disse digitale greiene kom, var jeg høyst oppegående på et Nikon speilrefleks og taklet alt dette med lukkeråpninger, filtre og slike ting som hørte med. Men de siste årene har jeg kun benyttet et lite Canon Ixus kompaktkamera. Jeg har en forkjærlighet for Nikon, men det er bare historisk begrunnet. Jeg vet jo at Canon også er topp. Jeg legger inntil kr. 12.000,- i potten. Har du et forslag til kamerahus og med objektiv? Jeg går i skogen og på Finnmarksvidda og vil ta bilder av det jeg ser omkring meg, også makro. Her er det jo også mye spennende lys omkring oss.»

Mitt svar: Jeg har fotografert med Nikon siden 1972 og med Nikons F-mount kan jeg fortsatt bruke de gamle linsene mine! Det er bare ett av argumentene for å ha holdt seg til dette merket i 40 år. I dag er det ganske mange andre og bedre argumenter. Men, gudbedre, Canon har også mange gode kameraer. Det er strengt tatt disse to som er «Kongene på haugen».  Har du mulighet for å sammenligne de to i fysisk forstand, så gjør det. Jeg vet at noen synes Canon blir for liten og puslete i neven, mens andre setter pris nettopp på at kamerahuset er lite og nett.

Kamerahus: Siden jeg har begrenset erfaringsbakgrunn til å vurdere de to merkene opp mot hverandre, velger jeg det jeg kan best. Ut fra den spesifikasjonen du oppgir både mhp pris og bruk, så tror jeg at jeg vil foreslå Nikon D 7000. Det er et kamera som ligger i sjiktet «avansert amatør til proff». Her får du mye fra proff-verdenen, med noen få kompromisser. Det tåler en vinterdag og litt fukt, det har Nikons Exspeed2-prosessor, du får gode bilder også under vanskelige lysforhold, mm. I tillegg kan du filme i HD-oppløsning. Se spesifikasjon på Nikons nettsted, og (enda bedre) den svært grundige testen til DP-review. Se også god test på Akam. Pris ca. 8.500 kr. (Klikk på bildene for å se i full størrelse)

I tillegg må du ha minnekort av SD-typen. Jeg ville vel valgt to stk á 8 GB, som til sammen koster ca. 500 kr.

Linse: I ditt tilfelle ville jeg faktisk valgt Sigma: 17-70, f2,8-4, makro. Til en fornuftig pris får du her et meget bra kompromiss. 17-70 tilsvarer grovt sett 24-105 målt etter 35 mm ekvivalent, dvs. en helt brukbar vidvinkel i bunn og ei perfekt portrett-tele på topp. Pluss makro, riktignok bare til 1:2,7 men det er som oftest mer enn godt nok. Jeg kjenner ikke denne linsa, men har flere Sigmalinser selv som jeg er meget godt fornøyd med (bl.a.  10-20 mm, 60 mm makro og 180 mm makro).  Pris 3.000. Se omtale på DP-review og brukererfaringer på foto.no.

Med hensyn på linser kan du jo ta frem noen av de gamle analoge linsene og se om de fungerer godt nok. Da må du trolig kjøre i Manuell modus og uten autofokus. Litt plundrete, men har du en lang tele og skal ta bilder av en liten titing borti skogen, så er det verd et forsøk.

Hvilke alternativer kan det være aktuelt å foreslå: Kanskje bør du ta en titt på Nikon D300s, men jeg tror du får et mer moderne kamera med D7000, og mer tilpasset ditt bruk. Hvis du derimot er villig til å grave en smule dypere i lommeboka kunne jeg foreslått et fullformatkamera, dvs. et kamera med en bildebrikke tilsvarende 24x36mm. Eksempel Nikon D700. Da snakker vi om andre priser. Hvis du senere skal ut og handle litt mer optikk, er også bruktmarkedet mer begrenset for linser beregnet på fullformat-kameraer. DX-linser er det derimot stort utvalg av.

For mange kan det være smart å heller kompromisse litt på selve kamerahuset, og til gjengjeld kjøpe litt dyrere, lyssterk originaloptikk. Det kunne vært fristende å foreslå et rimeligere hus og i stedet en Nikon 17-55 f:2,8. Men jeg tror du vil være mer tjent med D7000 og ei mer anvendelig, dog litt mindre lyssterk linse.

Brukerfaringer: I vår internettverden får vi i dag mye fin informasjon bare etter et par tastetrykk på PC-en. Jeg leser mye brukererfaringer på amerikanske Amazoon.com. DP-review har gode tester av utstyr. Og ellers er det bare å Google av typen: «Nikon d7000 test». På Prisguide.no finner du aktuelle tilbydere, og her får du også fin pris-historikk. Det er viktig å gjøre hjemmeleksa før man tar frem pengeboka. Jeg anbefaler også å melde seg inn på det norske fotonettstedet www.foto.no. Her du kan spørre om alt mellom himmel og jord som har med foto å gjøre – og få vettuge svar!

Hvis du ikke har fullstendig aversjon mot bruksanvisninger og virkelig vil lære deg å bruke kameraet for alt det er verd: Skaff deg ei god lærebok. Jeg har ei av David Busch, og den er virkelig verd sine 14-15£. Her boka om D7000.

Hvor handle? Jeg kjøper det meste på nett, men velger forhandlere som er solide og har god service. Er man i Oslo i ny og ne kan det være smart å stikke innom FotoVideo. De har samme pris i butikk som på nett, pluss god service og masser med fagkunnskap. Ellers er både MPX og Dustin gode og raske leverandører med god support. På prisguide.no kan du også lese hvilke erfaringer kunder har med de ulike leverandørene. Dessverre er ofte aller rimeligste salgssted belemret med kjapt salg, men mye plunder hvis noe går galt. Skygg unna.

Programvare: Dersom du i hovedsak skal fotografere i jpg-format, kan du lenge klare deg med et bra og gratis bildesorteringsprogram som FastStone. Her sorterer og sletter du bilder, og kan utføre det mest elementære. I tillegg trenger du kanskje et program for å manipulere bilder, lette opp skygger, gjøre en lys himmel mørkere eller legge God Jul inn på årets julebilde. Jeg vil anbefale Adobe Photoshop Elements. Mange er også fornøyd med gratisprogrammet Gimp.

Lykke til!