Bilder i mørketiden

Det er ingen grunn til å legge bort kameraet i mørketiden. Derimot er det mange spennende motiver som venter på deg. Men du må spille på lag med naturen, ikke mot den.
Sett kamera på lav ISO-verdi (ikke automatisk ISO, for da kan kamera lage mye korn på bildene). Bilder utendørs krever som regel stativ. Bare de litt mer avanserte kameraene har mulighet for snorutløser eller tilsvarende. Men i stedet bruker du selvutløser for å hindre så mye bevegelsesuskarphet som mulig. Og så er det vanligvis bare å knipse i vei. Det vil si: Hvis bildene dine blir alt for lyse, må du kompensere eksponeringen. Skru ekponeringskompensasjonen over mot minus: Kanskje opp til -2. Husk at lysmåleren ikke vet at du skal ta mørketidsbilder. Den vil forsøke å lage dagslys av alt.
For litt siden laget jeg en liten artikkel på nettstedet www.foto.no om fotografering i mørketiden. Den finner du her.

Alle bilder trenger ikke være skarpe. Hvis motivet ditt beveger seg, sørg da for å bevege kamera i samme retning. Det kan bli spennende bilder av slikt. Du kan enten panorere som her, eller f.eks. sette deg på spark og følge objektet ditt parallelt. Nikon D300, 15-55mm/2,8: her på 38 mm, f: 6,3, 1/10 sek. ISO 1000. Har du kamera med mindre bildebrikke, vil jeg foreslå maks ISO 500 og litt større blenderåpning.

Bildet er tatt kl 10 om morgenen, 20. desember. Skal du få med både by med lys og natur rundt, er det beste å ta det i grålysningen. Bildet er nok litt blåere enn vi oppfatter det. Her har jeg brukt stativ. Nikon D300, 17-55mm/2,8, 55 mm, f:7,1, 1 sekund, hvitbalanse Auto, ISO 200.

Bildet er tatt første året det var forbudt med raketter, like før kl 24 på nyttårsaften. Tatt ovenfra som her, blir bakkefyrverkeriet nokså puslete. Men med lav kameravinkel kan du få (nesten) like spektakulære fyrverkeribilder som tidligere. Den store mørke flaten over er fint som underlag for tekst eller tittel i en trykksak eller lignende. Ofte vil bildekjøpere eller grafikere ha nøytrale flater i bilder for å kunne brukes kreativt. Bildet er selvsagt tatt på stativ og med elektronisk «snorutløser». Nikon D300, 70-200/2,8, 95 mm, f: 10, 7 sekunder, ISO 200.

Gå nærmere

«Hvis ikke bildet er godt nok, har du ikke vært nær nok».
Sitatet tillegges legendariske Robert Capa, en av de mange jødiske østeuropeerne som via Paris havnet i USA like før eller under andre verdenskrig. Han var en av grunnleggerne av fotobyrået Magnum, og dekket selv mange konflikter og kriger rundt om i hele verden, før han i 1954 tråkket på en landmine i Vietnam og forlot denne verden.  Kanskje har du sett noen av Capas bilder fra invasjonen i Normandi på D-dagen. De er nært nok.

Svensken Anders Petersens bilder fra Cafe Lemitz i Hamburg er også klassisk i betydningen av å være nært nok objektene, i dette tilfellet et helt spesielt klientell som vises med empati og varme.

Jeg tar også med noen av Rune Johansens bilder, der han med stor kjærlighet viser (ikke utleverer!) personer.

Spør.
Fortell hva du skal bruke bildene til, og du vil i svært mange tilfelle få et ja.
Gå nært.
Bruk vidvinkel.
Hvis ikke bildene ble gode nok, var du kanskje ikke nært nok.

Her kan du finne bilder av Robert Capa, Anders Petersen og Rune Johansen

Bildetekst: Dette bildet tok jeg i Oslo, på Rodeløkka, i det som den gang var et byområde i forfall – på så mange måter. Her bodde mennesker som hadde ramlet utenfor samfunnet på en eller flere måter; hyggelige mennesker alle sammen som ikke gjorde en katt fortred. Jeg hadde snakket med Anders Petersen, og lært litt om det å være nært nok på en anstendig måte. Jeg brukte vidvinkel og gikk nært nok.

Rideshow i Skjomen

Flotte hester. Flinke jenter. Imponerende show. Narvik Rideskole arrangerte 4. desember hesteshow for mange mammaer og pappaer, familie og venner, i ridehallen i Skjomdalen. Tittel: «Lys i mørketiden». Bra tittel når Nordkraft Energi sponset arrangementet og i tillegg eier den flotteste hesten på stallen. Her var stilig fakkel-åpning av alle som går på rideskolen (med Emilie Storø som eminent forsanger og senere solist), mens det var de store jentene som fikk boltre seg på hesteryggen – sittende, stående, hoppende, og i tandem. Her var også innslag med amerikanske hester, og et forrykende poni-veddeløp med overraskende tverrvendinger. Og til sist flotte hester i fint sprang, før julenisserytteren kom med godteposer til de små. Et flott arrangement. All ære til Vera & co.

Relativt godt med lysstoffrør i taket gir forsåvidt greit lys, men lysstoffrør er nå engang lysstoffrør. Ikke-kontinuerlig lys har en lyskurve som i motsetning til kontinuerlig lys har store «huller» her og der, og er tilsvarende vanskelig å fargekorrigere helt perfekt. Jeg valgte å legge Kelvin-verdien på 4500 K, og overlate til Lightroom å korrigere Tint. Her kunne man jobbet en god del mer for å få et enda bedre resultat.
De fleste bildene tatt med Nikon 70-200 mm f:2,8 gjennomgående. Lukkertid kom ned på omlag 1/25o sek, noe som stort sett klarer å fryse bevegelser. Denne linsa har meget god VR, dvs vibrasjonsdemping. Imponerende greier. Og blenderen sto på 2,8 hele tiden. Det er en verden av forskjell å jobbe med en linse med fast åpning, kontra noe rimeligere linser der blenderen normalt varierer fra 3,5-6,5.  Med ei slik linse ville i dette tilfelle lukkerhastigheten variert fra 1/125 til 1/30-sekund, noe som ikke ville fungert når man har å gjøre med med hester og jenter i full fart. ISOen er på 3200, noe som krever litt jobbing i Lightroom for å ta bort de verste «kornene». Også her blir det et kompromiss mellom korn eller fine detaljer.

Klikk på bildene nedenfor her, og bla deg frem med piltaster.
Du finner nå også et lite lysbildeshow på YouTube med mange flere bilder fra showet, satt sammen med musikk. Klikk her.

Ta blitsen bort fra kamera

Hvis du har muligheten for det: Sørg for å ta blitsen bort fra kamera. Litt mer påkostede kompaktkameraer og svært mange speilreflekskameraer har blits-sko på toppen.
Tips 1: Kjøp et adapter med en meter ledning eller skaff deg noen form for fjernstyring.
Tips 2: Kjøp en liten softboks for å tre over blitsen.
Resultatet blir så utrolig mye bedre.

Selv lar jeg den innebyggede blitsen på min Nikon D300 trigge den eksterne blitsen (Nikon SB 900 – en kraftplugg). Den håndholdte blitsen styres i «Commander Mode» eksakt på samme måte som om den sto på toppen av kamera, og jeg kan velge å kjøre i TTL eller Manuelt.

Med en eller annen form for fjernkontroll og med en liten softboks utpå blitsen kan du legge lyset akkurat der DU vil. Du kan holde blitsen i hånda, sette den fra deg eller be noen holde blitsen for deg, slik at du kan legge inn blitslyset der det passer best. Du kan selvsagt velge å sende lyset rett på motivet, eller bruke vegger (pass på fargestikk) eller tak (som regel hvitt) som reflektor for å få et enda mykere lys.

Ofte blir det beste bildene til i en kombinasjon av blitslys og eksisterende lys. Her kan det hende du må jobbe i M eller S. Mange kameraer går automatisk over i 1/60 sek når blitsen kommer på. Skal du få med deg lys i rommet, må du ofte velge en lavere lukkerhastighet. Det er ikke noe problem. Så lenge du opererer med lukkerhastigheter under maks synkronisering, kan du velge tid helt fritt.

Det finnes ikke mange virkelig gode bøker om litt avansert lyssetting. Her er en av dem jeg kan anbefale: Joe McNally: The Moment It Clicks, (forlag Voices that matter). Boka er et funn for den som har jobbet en stund med lyssetting og blitsfotografering, og vil ta dette hakket videre. Ut fra tilbakemeldingene som ligger ute på Amazon, kan det virke det som om amatører sliter litt med å få fullt utbytte av innholdet. Boka er egentlig ei eneste eksempelsamling: bilder og beskrivelser på løsninger. Og ikke minst morsomme, interessante og illustrerende historier.

En av historiene handler om begrepet available light, hvilket normalt sett betyr «eksisterende lys», dvs det lyset som måtte være tilstede, uten bruk av kunstig lys som blits og fotolamper. I studietiden til McNally var W. Eugene Smith et stort fotografisk forbilde. Han var allerede en legende som Life-fotograf og fotojournalist, og – som det står i boka – «he was also kinda crazy». Han var invitert til å holde forelesning for fotostudentene på Syracuse Universitet, og satt foran på kateteret med ett glass melk og ett glass vodka. Begge glassene var tomme da forelesningen var over.

Studentene stilte spørsmål og sugde inn hvert ord fra Mesterens munn.
-Mr. Smith, er det eneste «skikkelige» lyset eksisterende lys? (is the only good light available light?)
Han lente seg frem mot mikrofonen og sa med barytonrøst: -Ja!
Studentene tok signalet med en gang. Yess! Heretter: Ikke noe mer blitsfotografering. Guds lys eller ingenting!!
Så bøyde han seg over mikrofonen igjen: -Og med det mener jeg hvilket ¤§&%@$$ lys som måtte være tilgjengelig.
Point taken. Historie slutt.

Min konklusjon: Bruk hvilket som helst lys som måtte være tilgjengelig, men sørg for å fjerne blitsen fra kamera.

Boka kan du kjøpe her.
Bilder av W. Eugene Smith ser du her.

Lys i mørketida

De av oss som hadde ungdomstiden nedi en fremkallertank med Rodinal og Tri-X eksponert etter 12000 ASA vet hva korn er. Søndag 27. november, altså første søndag i advent, var det Lysmesse i Narvik kirke, med flott sang både fra barne- og ungdomskantoriet fremme i kirka og Kirkekoret på galleriet. Og lysmesse betyr altså «stearinlysmesse». Her fikk utstyret kjørt seg. Lys var bortimot fraværende – sett med en fotografs øyne. For de andre var det selvsagt slik det skal være. Men en moderne bildebrikke klarer altså å sope inn så mye elektroner at det blir bilder av det. Til tider mer bilder enn man ser med det blotte øye. Den største utfordringen er å balansere skyggepartier, uten å brenne ut ansiktene, spesielt til de minste med hvit krage.
Alle bildene ble tatt med Nikon D300, Nikon 18-55 f:2,8, 3200-2500 ISO, RAW. På frihånd. Og det er ikke VR på denne linsa! Gamle skyttere bommer sjelden, og pusteteknikken politi Vaage lærte bort på skytterbanen er fortsatt gull verd. I tillegg gjelder det å finne fast grunn på rekkverk og ellers.
Kamera foreslo en Kelvinverdi på ca 3350, men jeg korrigerte for stearinlys og satte den manuelt til 2200 K. Ikke så bort i veggene. Og til sist sender man en varm takk til Adobe som lager Lightroom 3. Et uunnværlig redskap som klarer å trylle bort utrolige mengder med «korn».

Som vanlig: Klikk på bilder for å se dem i stort format. Bla med piltaster på skjerm eller på tastatur.

Lyd og bilder. Sammen.

Når lyd og bilder er i samspill er alltid summen mer enn delene. Det finnes det mange eksempler på. Noen ytterst få har jeg selv på lista mi. De fleste har jeg sett og hørt andre steder.
For en del år siden etablerte det verdensberømte fotobyrået Magnum en avdeling kalt Magnum in Motion. De har laget mange multivisjonsprogrammer av utrolig høy klasse. Enkelt nok, kan man si, når det bare er å grave i arkivene. Men det er ikke hele forklaringen.
Noen ganger har Magnum-fotografer laget historier som virker utrolig sterke fordi bildene er satt inn i en helthet, og vi får fortalt en historie, bestående av bilder, god tekst og lydeffekter.
Jeg har to Magnum-favoritter. Her er den ene: http://inmotion.magnumphotos.com/essay/train-thought
«Train of thought» er laget av Larry Towell. Den handler om den palestinske flyktningeleiren Jenin. Etter bombingen. Se hele programmet. Det er bare på 3:22 min. Hør helikopteret og lydene og se hvordan bildene får en mening utover bare å være bilder. Prøv så se det en gang til, denne gang uten lyd. Prøv også å stopp programmet for hvert nytt bilde. Fotografer vil kunne lære litt av Towells måte å dokumentere på.
En vakker dag skal jeg skrive noen linjer om den andre favoritten min. Men vi tar det etter at nissene er plukket ned og juleribba er fortært.
Vil du se flere Magnum-programmer så står adressen under lenke-samlingen i spalten til høyre. Du kan også legge inn Magnum in Motion som favoritt på iTunes, og laste ned programmene som podcasts til din iPhone.

Hovedsiden til nettstedet Magnum in Motion
Hovedsiden til nettstedet til Magnum in Motion

Liten julekorkonsert

Så nærmer jula seg. Den 26. november holdt Narvik, Ankenes og Håkvik barne-og ungdoms-kirkekor en liten konsert med julesanger på Amfi. Flott å høre og se på. Takk til korene. Og takk til Grøm/Bakken. Narviks musikkliv hadde vært fattigere uten dem. Selv var jeg der både for å se/høre, men også for å teste min nye Nikon 18-200 3,5-5,6 GII ED med siste generasjon VR. Nå og da er det greit å kunne ha ei glugge foran kamera, og slippe og skifte linser hele tiden. Men – tross akseptabelt resultat – blir slike superzoomer en form for nødløsning: Jack of all trades, master of none! Turist-tele kalles de. Skal man gjennom Sahara eller til India er det greit å slippe å få skitt og støv inni kamera, og ha så lite som mulig å dra på. Derfor!

Som vanlig under slike høve ble det 3200 ISO, og litt uvant var å se tiden krype nedover når man dro på zoomen. Her var alt fra 1/125 til 1/40. Det kan se ut som om VR’en klarte brasene. Nikon selv skryter av at man kan berge 4 blendere med VR2. Muligens. Overraskende mange bilder var skarpe (nok) tross 150-2oo mm og 1/40. Verden går fremover. I all hovedsak i alle fall.