Originale batterier til kamera er grisedyre. Da er det fristende å kjøpe uoriginale, til en langt lavere pris. Det kan imidlertid hende at det ikke er så rimelig likevel – i det lange løp.
Originale batterier til mine Fuji X-E3 og T2 koster pr. stykk 880 kroner. Pluss porto for oss som bor litt utenfor.
Derfor var det mye smartere å kjøpe Duracell-batterier, fra Duracell online eller noe slikt. Om lag halv pris, og varene levert rett i postkassa. Flotte batterier av solid Duracell-kvalitet (riktignok laget i Kina som så mye annet).

Alt vel!
Etter et års tid begynte imidlertid Duacell-batteriene å bli litt trege å få inn og ut av batterikassa. Årsaken var åpenbar: Batteriene hadde fått kul på magen. Den ene siden var føl-bart og faktisk også se-bart tykkere. På et godt gammelt skyvlær var det mulig å måle at Duracell-batteriet var om lag ¾ millimeters tykkere enn originalbatteriet. De siste gangene de uoriginale batteriene ble forsøkt presset inn i kamerakassa, ble det et tilsvarende strev å få batteriene lirket ut ved hjelp av ymse remedier. Da var det stopp.
Kunne ladingen ha noe med dette å gjøre?
Jeg bruker alltid den vedlagte laderen BC-W126.
Min fotokompis sørafor i verden lar batteriene stå i kamera, og bruker USB-kabel for lading. Han opplever ikke endring i tykkelse.
Hypotese 1: Lading via USB i kamera er snillere mot batteriene enn lading i den laderen som følger med kamera.
Hypotese 2: Det kan ha noe å gjøre med måten vi lader på. Jeg liker å ha fulle batterier til enhver tid, noe som medfører smålading hele tiden. Er det smartere å kjøre batteriet ned mot bunn før man lader? Aner ikke.
Den enkle konklusjonen sier seg selv. For mitt vedkommende blir det originalt.