Så var man nettopp hjemkommet fra noen trivelige dager på Kreta. Ferie med stor F. For meg betyr det muligheten til å vandre rundt på oliven-veier til små landsbyer i området, og så ta en kopp kaffe på en av de obligatoriske «cafenion’er», ofte lokalisert i skygge under noen av landsbyens solide trekroner. Vi har vært i dette området før. Nye vandrebøker og Google Maps kan uansett (og som en hovedregel) være til god hjelp.
Medbragt denne gang var min lette Fuji X-E3, samt den minste normalzoomen (18-55) og en forholdsvis nyervervet 65 mm makro x2. Jeg skiftet om å ha en på og en i sekken, og oppdaget (det er en slags lovmessighet) at jeg alt for ofte skulle hatt den andre linsa på.
Med nytt makroobjektiv ble det til at jeg forsøkte å ta en del blomsterbilder og nærbilder. Jeg hadde ikke tatt med blits og diffusor, og gjorde derfor ikke forsøk på skikkelig makro.
Solskinn fra blå himmel er sjelden optimal belysning. For nærbilder ble det ofte nødvendig å forsøke å finne skygge, og så jekke opp iso-en noen hakk for å kunne få en lukkertid som stoppet alle bevegelser, og samtidig ha en blenderåpning som ga noenlunde tilstrekkelig dybdeskarphet.
Hva var så hensikten med å fotografere? Godt spørsmål. Jeg har gått her mange år, så det var lite nytt. Men jeg lar meg fortsatt imponere av farger, arkitektur (!) og natur, og tenker at noen av bildene kanskje blir med når de beste 2022-bildene skal sorteres ut i desember en gang.
infotobloggen 