Teleobjektivet – som «pynter» på virkeligheten

Noen bilder får du ikke tatt uten ei telelinse

Dyrefotografer eller sportsfotografer ville ikke klart seg uten. Ikke jeg heller, selv om jeg verken fotograferer dyr eller sport.

Teleobjektivet er som en kikkert: Du kan se og fotografere bamsefar på lang (og trygg) avstand eller fotografere en hendelse på den andre siden av fotballbanen. Uten tele ville dette vært umulig (og da ser jeg bort fra ekstreme del-forstørrelser).

Men et teleobjektiv har også noen andre egenskaper. På godt og vondt.

Med et teleobjektiv kan du komprimere virkeligheten eller fremheve et objekt. I bildet over her var målet å få frem det intense arbeidet på ei bru noen få dager før snora klippes over. Det var ei maurtue av aktiviteter: oppe i tårnene, på brua, inni brudekket og under det. Målet med bildet var å forsøke å gjenskape noe av denne hektiske aktiviteten.

Brua er totalt 1533 m fra landfeste til landfeste. På bildet ser vi om lag halvparten av brua, altså 766 meter, klemt sammen til en kort berg-og-dal-bane.

En eller annen smarting har engang sagt noe sånt som «at et bilde ikke kan lyve». Selvsagt kan bilder lyve. Her skjer det til gangs. Muligens opplever også du et inntrykk av høy aktivitet, men du får ikke et realistisk inntrykk av de fysiske dimensjonene på brua.

Brua har i virkeligheten en slakk topp på midten. Mot land på hver side er det stort sett flatt. Bildet av brua fotografert ovenfra gir et langt riktigere bilde.

Men teleobjektiver er ikke bare notoriske løgnere. Her eksempel på det:

Mange motefotografer benytter teleobjektiv. Årsakene er flere. Med en solid tele og med stor blenderåpning kan man legge bakgrunnen uskarp (kalles også bokeh). På denne måten blir modellen og klærne i bokstavelig forstand i fokus. De som har greie på den slags, sier at også modellen fremheves på en (enda mer) positiv måte.

Hvis du ønsker å gjengi virkeligheten så ærlig som mulig, så betyr dette at du må bruke telelinsa di med omhu. For noen år siden ble motivet over her brukt på ei bokforside, og utgiver fikk pepper av lokalbefolkningen fordi de mente bildet var manipulert. Men det var det altså ikke. Det er om lag 0,75 kilometer fra standplass til kirka og 19,5 kilometer fra kirka til fjelltoppen. Den avstanden klarer altså ei solid telelinse å klemme sammen, slik at det nesten kan se ut som om fjelltoppen står i bakgården.

Målet mitt var å skape et bilde der formen på kirketaket og kirkespiret ble repetert i fjelltoppen i bakgrunnen. For en som er vant til, og akseptere sammenklemte tele-bilder, var det bare fint å se på. Det var det ikke for noen andre, og jeg må jo på en måte gi dem rett i det. For strengt tatt er bildet en form for reinspikka løgn.

(Som vanlig kan du se bildene i maks format ved å klikke på dem. Du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på returpila øverst til venstre i nettleseren din)

Telelinse på sitt beste (?), der du fremhever objektet ved å legge bakgrunnen svakt uskarp. Men ser du nøye etter, vil du oppdage at både hest og vogn er «krympet» en god del i lengderetningen.
Reklamer

Forfatter: Harald Harnang

Bakgrunn: Journalist og fotograf. Studert sosiologi og journalistikk. Tidligere arbeid: Fotojournalist i avis, reklamebyrå, informasjon/markedsføring, statlig ansatt med internettportalarbeid. Nå pensjonist, men still going med foto, tekst og web-arbeid.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s