Hörnell på Riksgränsen

I en lang periode av mitt liv var «Hörnell på Riksgränsen» et begrep. Man gikk gjerne ned et toneleie, og ble litt andektig i stemmen.

Sven Hörnell fotograferte fra bakken og fra fly. Han solgte dyre, store bilder og litt rimeligere plakater til turistene. Flere ganger om dag introduserte og startet han sitt flotte lysbildeshow der 12 Hasselblad-projektorer med datidens avanserte overtoningsteknikk viste hundrevis av 6×6-dias på bredt lerret, akkompagnert av tilpasset musikk og ikke minst med Hörnells egen spesielle røst.

I 1992 gikk han ut av tiden. Kort tid senere var det meste av hans livsverk pakket ned. Det stilige bygget var solgt. Kinosalen, bildene på vegg, de små souvernirene – alt var borte. Inn kom en dagligvarebutikk. Mange år senere er huset bygget om til leiligheter. Hörnell – hvem var det?

50 års virksomhet som fotograf og tusenvis av flotte naturbilder er krympet ned til noen få setninger i svenske Wikipedia:

Sven Hörnell, född 1919, död 4 oktober 1992, svensk fotograf.

Sven Hörnell föddes i Järved i närheten av Örnsköldsvik  och ägnade över 50 år till att fotografera den svenska fjällvärden. Han bosatte sig i Riksgränsen i början av 1940 efter att ha förälskat sig i norra Lappland  och fotograferade fjällen från bland annat sitt flygplan
Piper Super Cub.

Hörnell har bland annat givit ut fotoböckerna «Sverige sett från luften», 1972, «Mitt Lappland», 1981 och «Subarktiskt Land», 1991.

Jeg har Googlet etter bilder av ham. Finnes så å si ikke. Den flotte boka «Mitt Lappland», en murstein i stort format, får du nå på Tradera.se (svenkenes FINN) for en hundrings. Boka «Bilder fra Riksgränsen» går for halvparten.

Prøv å søke på for eksempel Tom Sandberg eller Kåre Kivijärvi, og se hva du finner av bilder og omtaler.

Riksgrenseområdet med Lapplandia. Mellomriksveien E10. Hørnells virksomhet holdt til i huset til høyre, nedenfor jernbaneoverbygget.

 

For meg som har møtt Hörnell, hørt ham og sett hans utrolige bildespill mange ganger, er dette en litt trist sorti. Men det finnes vel noen forklaringer. De andre var Kunstnere som i perioder knapt hadde penger til film. Hörnell var forretningsmann og fotograf. Kanskje i den rekkefølgen. Det vil si, trolig er det enda mer korrekt å si at han var en dyktig fotograf, som måtte være minst like dyktig forretningsmann for å overleve. Og det gjorde han – med relativt god margin.

Ikke kjenner jeg svensk kulturliv, men jeg innbiller meg at for å skaffe seg evig liv i de kretser måtte man ha menget seg med Kultureliten på Den Gyldene Freden i Gamla Stan, og sørget for å skryte solid av egen kunstnerisk fortreffelighet og genialitet. Jeg tror Hörnell trivdes best i sitt landskap.

Sven Hörnell tok og solgte vakre naturbilder, og gjennom 20 år maktet han å skape en unik opplevelse for tusenvis av turister når lyset slokket inne i visningsrommet på Riksgränsen og bilder fra Lappland kom opp på skjermen.

Nå er han borte, og mye er visket ut. Stort sett. Lenker på internett leder til tomme sider med feilmelding. Bildene på nett er stort sett forsider på bøkene hans. 50 års virke er borte. Jeg synes fortsatt det er trist.

Hvorfor skriver jeg om ham på bloggen?

For kort tid siden var jeg så heldig å få to kameraer som hadde vært eid og brukt av Sven Hörnell: Et 16 mm Arriflex filmkamera med i alt fire fast linser og ett zoom-objektiv. Pluss en Linhof Technica, 4×5’’ med hauger av filmholdere. Jeg ser at både Arri’er og Linhof’er har en viss verdi på eBay, uten at jeg vet noe om de faktisk selges og kjøpes.

Trolig brukte han sin Arriflex da han filmet ørnefangst med bare nevene i Lofoten en gang i sorthvitt-filmens tid. Linhofen vet jeg ikke, for i all hovedsak trodde jeg han jobbet med Hasselblad.

Nå ligger begge kameraene trygt forvart på hobbyrommet mitt. Jeg hører fortsatt stemmen hans når jeg går forbi kameraene.

Oppdatering: Nå har du muligheten til å se litt mer av det jeg skriver om, og «møte» fotografen i NRK-programmet «Ut i Naturen» fra desember 1992. Anbefales!

Fakta 1: Riksgränsen er opprinnelig en togstasjon langs Ofotbanen, mellom Narvik og Kiruna, nokså nær den svensk-norske grensen. Her er et vinterturistanlegg med mange alpinbakker. Hörnell startet sin virksomhet her og bygget etter hvert opp en «visuell bedrift», med basis i sine bilder. Da han fikk problemer med beina, kjøpte han sjøfly og fortsatte virksomheten med å fotografere fra lufta.

Fakta 2: Området mellom Abisko i Sverige og Lofoten i Norge er fortsatt et område som er verd å utforske – og fotografere. Jeg tipper den gamle bautaen ville blitt glad om flere vandret i hans spor.

Reklamer

Forfatter: Harald Harnang

Bakgrunn: Journalist og fotograf. Studert sosiologi og journalistikk. Tidligere arbeid: Fotojournalist i avis, reklamebyrå, informasjon/markedsføring, statlig ansatt med internettportalarbeid. Nå pensjonist, men still going med foto, tekst og web-arbeid.

10 kommentarer om “Hörnell på Riksgränsen”

  1. Jeg sto Sven svært nær. Vi samarbeidet tett med flere prosjekter, ikke minst praktverket «Subarktisk land». Jeg skrev mesteparten av tekstene til bildene fra den norske siden . Vi hadde nye planer om en praktbok til med tittel «Ljuset från norr», men så døde han brått. Et stort menneske med en enestående karriere.

    Liker

  2. Hei Harald. Stor takk for denne blogposten. Jeg deler i høy grad dine følelser rundt Sven Hörnell, selv om jeg selvsagt ikke hadde så nært et forhold til han som du. Jeg rakk heldigvis å få sett hans bildespill flere ganger før det var slutt.
    Dette var en post til å få en klump i halsen av. Takk igjen.

    Likt av 1 person

  3. Jo, flott kamera med masse muligheter, men jeg er nok stygt redd for at dette er som å kaste perler for svin. Eller noe sånt. Jeg har solid bakgrunn i den analoge sorthvitt-tiden, men er nå heldigital. Mitt Nikon D700 blir mindre og mindre brukt, til fordel for APS-C Fujifilm X-E3, så jeg har på en måte krympet behovet for store formater i takt med den teknologiske utviklingen. Men det HADDE vært gøy å ta på seg kunsterhatten og rusle ut i naturen med kilovis av Linhof og steintunge stativer og ta bilder, og så full analog behandling i mørkerom deretter. Jeg ser imidlertid ikke for meg noe slikt, så trolig blir Linhofen satt på hylla, for støvtørking et par ganger i året. Og det er selvsagt utrolig synd… Men takk for kommentar. Du pirker bort i noe… Kanskje…

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s