Kevin Carter – fotografen i aller første rekke

Noen bilder glemmer man aldri. Bildet av den hungersnødrammede lille jenta og gribben som har satt seg bak henne for å vente på neste måltid, er ett slikt bilde. Det er tatt i Sudan i 1993. Fotografen het Kevin Carter. I 1994 fikk han den amerikanske Pulitzerprisen for bildet, og for en stakket stund ble verdens oppmerksomhet rettet mot sultkatastrofen i Sudan. Men Carter fikk også kritikk – for ikke å ha grepet inn og berget jenta.

Den sørafrikanske fotografen Kevin Carter var en av «medlemmene» i the Bang-Bang Club: De tøffingene som er i front for å få de aller, aller beste bildene – og som dermed også har sett det meste av død og elendighet.

I 1993 fløy han til Sudan for å dekke sultkatastrofen der. Utslitt etter en lang dags jobbing, gikk han en liten tur inn i bushen, og hørte klynkingen fra et barn. Hun satt på huk og hadde åpenbart ikke krefter igjen til å gå frem den alle siste veien til et matsenter i nærheten.

Han tok bilder av jenta. Like etter landet en gribb bak henne. Kevin tok flere bilder, nå av jenta og gribben.

Han var grundig advart mot å berøre noe og noen på grunn av smittsomme sykdommer, derfor kunne han ikke gjøre noe. I stedet ventet han og håpet at gribben ville ta til vingene. Den satt. 20 minutter gikk. Til sist skremte han gribben, og så at jenta stavret seg videre mot matsenteret. Dette er i alle fall en av historiene om denne episoden, og gudene må vite om ikke denne versjonen ble skapt i ettertid. Jeg har i alle fall lest flere versjoner.

Men det er derimot liten grunn til å tvile på resten: Kevin satte seg ned, tente en sigarett, hadde en liten samtale med Vårherre. Og gråt.

Bildet ble oppslag i New York Times, Kevin fikk Pulitzerprisen og bildet fikk berettiget oppmerksomhet. Så kom kritikken for at han ikke hadde grepet inn, og det ble reist spørsmål om hva som senere hendte med jenta.

Kevin ble mer og mer hjemsøkt av det han hadde opplevd og sett, og etter hvert ble hverdagen for vanskelig å takle. Han døyvet en del med blant annet alkohol, men da heller ikke dette hjalp kjørte han i juli 1994 bilen sin ut i bushen og koblet en slange til eksosrøret. De fant ham sammen med mange brev og notater som forklarte hvorfor han ønsket å forlate denne verden. Blant annet: “I am haunted by the vivid memories of killings & corpses & anger & pain.”

Kevin Carter ble 33 år gammel.

Etterord:

I en av bøkene til NRK-journalist Tomm Kristiansen forteller han i ett kapittel om sin gode venn som til sist ikke orket mer.

I ettertid fortelles det at jenta på bildet faktisk kom frem til matstasjonen. 14 år senere døde hun av malaria.

Reklamer

Forfatter: Harald Harnang

Bakgrunn: Journalist og fotograf. Studert sosiologi og journalistikk. Tidligere arbeid: Fotojournalist i avis, reklamebyrå, informasjon/markedsføring, statlig ansatt med internettportalarbeid. Nå pensjonist, men still going med foto, tekst og web-arbeid.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s