Med kamera som mentalt filter

Som fotograf har jeg gang på gang opplevd hvordan kamera har fungert som et «mentalt filter» mellom virkeligheten og meg. På det beste har det bidratt til at jeg har vært i stand til å bevege meg langt utenfor min normale komfortsone. Det finnes sikkert også andre vinklinger på fenomenet.

Psykologer har sikkert et fixt ord for slikt. For jeg er ikke alene om å ha denne erfaringen. Mange fotografer – og under helt andre forhold enn de jeg har opplevd – sier om lag det samme.

I mange år tok jeg jevnlig bilder fra fly. Jeg brukte en flink flyger som kunne kunsten å fly "på tvers" for å unngå å få med vingen. Her sees imidlertid vingen i nedre venstre kant.

I mange år tok jeg jevnlig bilder fra fly. Jeg brukte en flink flyger som kunne kunsten å fly «på tvers» for å unngå å få med vingen. Her sees imidlertid vingen i nedre venstre kant.

Jeg liker for eksempel ikke høyder. Tre meter oppe i en stige trives jeg ikke noe særlig. For mange år siden hadde jeg et oppdrag for Statoil å fotografere byggingen av et helikopterdekk til en oljeplattform. En gang i uka gjennom en periode på flere måneder måtte jeg dra til verkstedet, klatre rett opp en stige, gå ut på en travers-kran, kjøre krana i posisjon – og ta bilder. Det var høyt under taket. Etter hvert gikk det heldigvis bedre og bedre…  Dette var en bra betalt jobb, så det hjalp jo også på motivasjonen og viljen til å overkomme høydeskrekken.

Lang ned. Men de som jobber ute på catwalken har det enda luftigere...

Lang ned. Men de som jobber ute på catwalken har det enda luftigere…

For ikke lenge siden fotograferte jeg byggearbeider på Norges nest lengste hengebru (bilde over og under her). Jeg tok en utvendig heis opp mot toppen og klatret videre opp smale og fremfor alt bratte stålstiger for å komme ytterligere høyt nok. Fra vel 180 meter virker det svært langt ned til bakken. Nå var det stort sett bra sikring her oppe, men jeg måtte her og der lene meg litt frempå uten all verden av sikring for å få de beste bildene. På et par av råkopiene sees venstrehånda mi som knuger seg fast til en wire. Nok en gang fungerte kamera som et mentalt filter for min aversjon mot høyder. Pluss det faktum at jeg bare måtte få disse bildene også for å komplettere fotoprosjektet mitt.

Toppen av tårnet hvor bildet ovenfor er tatt.

Toppen av tårnet hvor bildet ovenfor er tatt.

Det litt merkelige er at jeg ikke reagerer på å fotografere fra fly eller helikopter, selv når jeg sitter med åpen dør og med beina på meiene på utsiden for å dokumentere noe rett ned. Det kan kanskje ha noe å gjøre med min fortid fra Luftforsvaret. Men jeg tror likevel fokuset på å treffe med eksponering og tid og alt det der, spiller en viss rolle.

Oppdragsfoto for kraftselskak. Foto fra helikopter. Desember måned, nesten ikke lys, åpen sidedør, jeg halvveis ut av døra, iskald vindgufs fra rotorbladene.

Oppdragsfoto for kraftselskap. Foto fra helikopter. Desember måned, nesten ikke lys, åpen sidedør, jeg halvveis ut av døra, iskald vindgufs fra rotorbladene.

Kanskje handler det mest om å tørre å bevege seg ut av sin komfortsone. Og i så måte kan det å bruke kamera som «filter» hjelpe mange, enten det nå gjelder gatefotografering eller å være fotografere i bryllup.

Advertisements

Om Harald Harnang

Bakgrunn: Journalist og sosiolog. Jobb: Avis, reklamebyrå, informasjon/markedsføring. Nå statlig ansatt. Foto: Tidligere yrke, nå litt yrke og mye hobby.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

3 svar til Med kamera som mentalt filter

  1. Jan A. Emilsen sier:

    Det påstås også (jeg kan ikke verifisere dette) at man slutter å få høydeskrekk når man kommer så høyt at hjernen ikke lenger klarer å relatere seg til den faktiske høyden.

    Likt av 1 person

  2. Stilige bilder fra bruen. Er det noen plass vi kan se dette prosjektet etter hvert?

    Likt av 1 person

  3. Jan A: Har hørt det samme. Tja: 50 meter oppe i et helikopter er no problem, mens 180 meter oppe i et mast gir lett skjelving i beina og hjertebank. Skal snakke med en psykolog om dette 🙂

    Andre E: Her er adressen til mitt lille brufotoprosjekt. Jeg startet før spaden havnet i jorda, og har siden forsøkt å få med høydepunktene. Serien er ikke komplett fordi en del tidlige bilder er lagt i et annet arkiv. Bildene ligger i tidsmessig «feil» rekkefølge – dvs de nyeste sist. Men altså: http://www.infoto.no/H%C3%A5logalandsbrua/

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s