Det er ikke uten grunn at sommeren er tiden for makrofoto. Plantene viser seg fra sin beste side. Det forsøker også en del småkryp seg på, noe vi ikke alltid setter like stor pris på. Det hender jeg forsøker meg med litt makrofoto i ny og ne – med vekslende hell. Jeg synes aldri bildene blir skarpe og flotte nok, og har vel aldri blitt bitt av makrobasillen. Kanskje handler det om årsak og virkning – i omvendt rekkefølge.
Kompromiss
Makro er et eneste stort kompromiss: Med et godt makroobjektiv og i målestokk 1:1 eller 1:2 må du minst opp i blender 16 for å få et snev av dybdeskarphet. Med større blenderåpning blir nesten ikke noe skarpt. Med vesentlig mindre blenderåpning kan bildet bli uskarpt på grunn av diffraksjon.
Fotograferer du utendørs er det alltid et lite vindpust og da må du kanskje opp i 1/500 sekund eller kortere for å unngå bevegelsesuskarphet (Vær obs på at du her ikke blir hjulpet av vibrasjonsdemping, siden det er objektet og ikke du som er problemet). Og for å få lys nok til et korrekt eksponert bilde må du da opp i ISO-verdi. Ingen god løsning siden fremtredende korn er det siste du ønsker deg for et skarpt, fint makrobilde. Du ser problemet?!
Bildetekst: Utendørs, frihånd.
Innendørs studio
Alternativet er å rigge et lite «studio» innendørs med lys fra nærmeste vindu. Nå kan du operere med lav ISO for minimalt korn, liten blender for god nok dybdeskarphet og lang tid – siden objektet er i ro. Dette er kanskje den enkleste og beste løsningen, alt tatt i betraktning. I neste blogginnlegg skal jeg vise deg hvordan jeg tok bildet som du ser nedenfor her. Det er enklere enn du tror.
Bildetekst: Innendørs, lang lukkerhastighet.
Blits utendørs
Så kan du ta med deg blits utendørs. Med tilpassede makroblitser rundt linsa eller én kraftig blits gjerne med en liten softboks som gir lys rett ovenfra vil blitslyset bli det dominerende lyset. Fordelen er kort nok lukkertid (vanligvis 1/200 eller 1/250 sek siden du ellers får problemer med kombinasjonen av blits/gardinlukker), lavest mulig ISO for «kornfrie» bilder og liten blenderåpning for god nok dybdeskarphet. Med denne kombinasjonen slår du ut dagslyset. Minus-siden er at bakgrunnen blir sort eller helt mørk.
Bildetekst: Utendørs med blits. Tross blender 14 er det bare noen få millimeter som er skarpt i dybderetningen.
Innestudio med blits
Fjerde alternativ er å rigge et innestudio med makroblitsene bort fra kameralinsa. Nå kan du skape det lyset du ønsker deg. Også dette kan gi bra bilder, men det blir ofte litt for studioaktig og sterilt for meg.
Bildetekst: Innendørs med blits
Utstyr
Bildene her er tatt med en Nikon D700 (fullformat) og med en 50 mm 2,8 Sigma DG makro D og en 180 mm Sigma Makro. Blitsbildene er tatt med Nikons makroblitsanlegg. 
Bildetekst: Utendørs på frihånd. Dette er et knøttlite «ugress».
Så kommer det store spørsmålet: Trenger du dette? Svaret er enket: Nei. Hvis du ikke ønsker å investere i et dyre makroobjektiv kan du komme svært langt med rimelige forsatslinser («forstørresesglass») som du skrur foran på en av dine objektiver.
Har du kompaktkamera vet du sikkert at mange slike kan fokusere helt ned til 2 cm fra linsa, med god skarphet.
Bildetekst: Samme forhold som ovenfor. En liten plante.
Velg det objektivet som passer best for deg.
Men hvis du har behov for å få sylskarpe bilder fra kant til kant, i format 1:1 så er et makroobjektiv neppe til å komme unna. Sjekk nøye nærgrense før du kjøper makroobjektiv slik at du får et som passer til ditt bruk. Skal du fotografere repro, insekter, planter eller slanger? Med mitt 50 mm makroobjektiv må jeg et par centimeter unna linsa for å fotografere 1:1. Det sier seg selv at dette ikke er egnet til å fotografere lettskremt småkryp. Dette objektivet ble da også kjøpt inn primært for reprofotografering. Med min 180 mm makro kan jeg fotografere insekter i 1:1 uten at de blir skremt, men en 180 mm er nå engang et rør på 20 centimeter som veier 1,1 kilo. 150 mm er trolig mer hensiktsmessig. Men sjekk på foto-forumer og be om gode råd i forhold til hva du primært ønsker å fotografere.
infotobloggen 
Diffraksjonen ved liten blenderåpning er ikke (eller svær lite) synlig med en høykvalitets makrolinse kombinert med et fullformatskamera, eksempelvis Nikon D700. Med Nikons makroblits anlegg tar jeg de fleste makrobilder med blender 22 og 1/250 sekund, om jeg da ikke ønsker mindre dybdeskarphet, og jeg har ikke observert diffraksjon med min Sigma 150mm makro. Bildene tas stort sett håndholdt (1/250 sek. fryser evt. bevegelser) og ved å velge manuell fokusering kan jeg bestemme fokusplanet ved å bevege kameraet frem og tilbake, og det er lettere å finne en tilfredsstillende komposisjon. Lyset kan man justere ved å holde den ene blitsen med hånden og velge å belyse bakgrunnen en tanke. Men å manøvrere en D700 med en hånd samtidig som man komponere og fokuserer, er helt klart en tøff utfordring! Blender 22 betyr at man har litt større spillerom ved fokuseringen. Vind kan være et alvorlig problem når man fotograferer makro utendørs, og bortsett fra å forankre evt. planter med klyper e.l., er det lite man kan gjøre. Jeg har funnet at et veksthus er ideelt. Vi som bor i Oslo området er heldige som har rikelig tilgang på eksotiske planter/blomster i veksthusene på botanisk hage. Problemet her er varmen og fuktigheten, men det er en annen historie…
LikerLikt av 1 person
Takk for info mhp diffraksjon og D700/makrolinser. Jeg trodde at (det jeg oppfatter som) mangel på skarphet kunne skyldes for liten blenderåpning. Jeg ser for meg at man med litt ståltråd kan få lys både på forgrunn/objekt og bakgrunn, men helt lett blir det vel ikke. Misunner veksthus i Oslo. Det blir ikke helt det samme med tomatplanter i eget drivhus.
LikerLiker