Denne gang tenkte jeg å la deg få møte nok en fotograf som går egne veier. Han heter Martin Parr, er engelsk, født i 1952, ble medlem i Magnum i 1988 og har ei merittliste som en Duracell-kanin. Dette er i sterk kontrast til hans vesen. Han fremstår som en ganske cool type, reflektert, underfundig og smilende. Det er på den annen side nettopp dette du finner igjen i mange av bildene hans.
Han har solid bakgrunn som fotograf. I likhet med de fleste andre født på den tiden startet han ut med sorthvitt. Senere ble det sorthvitt fordi farge ble forbundet med ferie- og amatørbilder. Men det tok han igjen – til gangs.
Martin Parr skrev seg inn i historien ved hjelp av ei makrolinse, en ringblits og glorete farger. Og med bilder som kaller på smilet, men hvor det ofte ligger så mye mer bak. Han ønsker «å legge sine objekter under mikroskopet og presentere dem slik de er i sine omgivelser, og presentere bildene på en måte der seerne vil være usikker på om de skal le eller gråte», for å stjele klisjeer fra Wikipedia.
Han «snek» seg inn i det verdenskjente fotobyrået Magnum med knappest mulig flertall. Hans ringblits og glorete farger falt nok en del gamle sorthvitt-gubber tungt for brystet. Men sett fra mitt ståsted har han tilført Magnum mye.
Resten av historien om denne flotte fotografen og hele hans lange merittliste kan du lese her.
- Her er hans internettsted.
- Og så tror jeg mange kan ha glede av å følge ham på bloggen sin eller på Facebook.
- Og selvsagt finner du hauger av bøker av ham på Amazon.
infotobloggen 