Historien om bildet av Norddalsbrua

Brua i forgrunnen på dette bildet ble bygget som en del av Ofotbanen i år 1900 og var en ingeniørmessig bragd. Men det var også – og ikke minst – et slit av en annen verden å få fraktet bruelementene langs stupbratte fjellsider frem til byggeplass. Det var svensk-norske militære myndigheter som forlangte denne brua bygget for å kunne sprenge den hvis russerne kom. Så her er mye historie samlet.
(Klikk på bildet for å se de i maks størrelse. Du kommer tilbake til bloggen ved å klikke på «tilbakepila» oppe i venstre hjørne).110919_0085_JBV-2

For noen år siden ble brua pensjonert etter at det ble bygget ny trasé over noen fyllinger og gjennom fjell – om lag der hvor jernbaneingeniørene i 1898 hadde ønsket å legge jernbanelinja.

På bildet står gammelbrua i all sin vakre fremtoning. I bakgrunnen ser vi over 50 fullastede vogner med jernpellets, på vei fra gruvene i Kiruna til Narvik for å skipes ut. Den store bygningen midt på er en gammel banevokterbolig. Dette bildet var et bestillingsverk. Jeg hadde fått et lite bilde med meg, tatt med enkelt utstyr og uten tog. Nå ønsket forfatteren av ei bok om jernbanehistorie et nytt bilde fra eksakt samme sted, men nå i god trykkekvalitet – og altså med et tog i bakgrunnen på den nye jernbanetraseen! Et bilde med mye god symbolikk, med andre ord.

Hyggelige jobber
Noen jobber er hyggeligere enn andre jobber. Og noen tar også litt lengre tid enn andre.

Jobben med dette bildet starter egentlig en drøy måned tidligere. Det var august, blå himmel med litt skyer, det var varmt og jeg hadde verdens beste jobb der jeg trasket av gårde på anleggsveien langs Ofotbanen med noen kilo kamerautstyr på ryggen. Det ble riktignok litt stress, for jeg fant ikke rett standplass. Jeg studerte bildet og travet opp og ned langs veien. Hvor i huleste var stedet? Etter litt frem og tilbake, og med erindringen fra forfatteren om at jeg «måtte ta med ei laaang telelinse» forsto jeg at standplass måtte være flere kilometer nedover dalen. Nå gjaldt det å være på plass når toget kom.

Husk crop-faktor
I en liten sving, flere kilometer unna brua, fant jeg omsider stedet. Opp med stativet. På min Nikon D300 satte jeg på en 70-200 mm f:2,8 og en 1,4 telekonverter. Det blir om lag 300 mm. Men med en DX-cropfaktor på 1,5 utgjør dette 450 mm i 35-mm-ekvivalent.

Forholdene var perfekte, muligens med unntatt at varmen i dalen kunne få luften til å bevege seg, og skape litt «uklare» bilder. Noe som etter hvert også viste seg å medføre riktighet.

Fra toget skulle komme ut av tunnelen i bakgrunnen til det ville forsvinne ut til høyre ville det bare gå noen få sekunder. Her var det altså ikke snakk om hvilende vakt. Skulle jeg få bildet, måtte jeg stå klar med kikkert og med tommelen på snorutløseren.

Forgjeves
Jeg ventet. Og ventet… Etter 20 minutter måtte jeg ringe togekspedisjonen i Narvik: –Nei, det hadde seg slik at det var en avsporing på svensk side. Det ville ikke komme noen tog i dag.

Hva gjør man da? Det ble å ta noen reservebilder, dvs. hele denne scenen, uten tog. Og deretter rusle tilbake mens jeg tok alle de andre bildene som også sto på bestillingslista. Jeg var fornøyd med en hel flott dag på fjellet, men var slett ikke fornøyd med avsporingen.

Bilder og faktura ble sendt til oppdragsgiver, og med en klar melding om at jeg mer enn gjerne ville gjøre denne jobben på nytt, og denne gang med tog.

Ny runde
En måneds tid etter første forsøk fikk jeg klarsignal til nytt opptak. Høsten hadde kommet i fjellet med flotte høstfarger, litt klarere luft, men også med lavere sol og hardere kontraster i landskapet. Jeg fikk også denne gang med meg en togtabell. Alt så ut til å være i rute.

Jeg gikk rett til standplass, rigget meg til med samme utstyr, og ventet på nytt. Da toget kom var det bare å holde knappen mer eller mindre inne hele tiden mens malmtoget var å se. Så ventet jeg litt for å få med meg noen andre togsett i samme posisjon, før jeg fornøyd kunne vende nesa hjemover.140928_x10_040-Edit

Boka kom nylig ut. Hvis du har interesse for norsk jernbanehistorie, så er dette boka for deg. Og bildet «mitt» finner du på side 142-143, riktignok med et persontog på den nye jernbanetraseen i bakgrunnen.

 

 

Advertisements

Om Harald Harnang

Bakgrunn: Journalist og sosiolog. Jobb: Avis, reklamebyrå, informasjon/markedsføring. Nå statlig ansatt. Foto: Tidligere yrke, nå litt yrke og mye hobby.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Historien om bildet av Norddalsbrua

  1. Leif Simonsen sier:

    Fantastisk fint bilde. Jeg må innrømme at jeg har brukt mange timer rundt Norddalsbrua, men fotograferingen har vært unnagjort på 0,0! Som du vet er jeg mest interessert å se hva det er som vises på bildet.
    Kontruksjonen av Norddalsbrua var ingen «kunst» for 100 år siden. Jernbanekontoret til NSB hadde konstruert mange liknende bruer på Østfoldbanen, Sørlandsbanen og Jærbanen. Den er en norsk oppfinnelse og kalles PENDELPILLARBRU. Det var ing Axel Jacob Peterson, sjefen for Brokontoret, som var oppfinneren,
    Det store med byggingen av Norddalsbrua er logistikken rundt den. Den blei produsert i Gustavsburg i Sør-Tyskland etter norske tegninger og transportert til Rombaksbotn (pillarene) og Narvik (Overbygningen). En kraftstasjon blei bygd for å kunne produsere trykkluft til maskinboring av Norddalstunnnelen og Katterattunnelsen. Overbygningen måtte komme med tog til brua. Pillarene blei transportert fra Rombaksbotn til brua desember 1901-februar 1902 med hest og slede. Linbanen gikk ikke om vinteren! reisingen a brua juli 02 og var ferdig 1. september 02.

    Lik

  2. Takk for fin supplerende tekst. Da toner vi ned ingeniørene og fremhever de som sørget for logistikken 🙂

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s