Fjernkontroll – nice to have     

Det hender man faller for fristelsen til å kjøpe en sånn «nice to have»-dings. Nylig begynte jeg å jakte på en trådløs fjernkontroll til mine Nikonkameraer (D300 og D700). Jeg fikk det for meg at dette måtte være kjekt å ha til ymse formål. I etterkant er erfaringene litt delte, for å si det slik.140730_HH_040

Bildetekst fuglekasse: Nikon D700, Nikon 70-200 f:2,8 med 1,4 teleconverter (@ 280 mm), ISO 500, 1/500 sek, f:4,0. Med å legge fokus på hullet i kassa ble også fuglen skarp, tross f:4. Kamera på stativ ca, 12 meter fra fuglen, og fjernstyrt. Jeg satt ca 30 meter unna og eksponerte. (Klikk på bildene for å se de i maks størrelse).

Overkill
Første forsøk ble anskaffelse av en sterkt anbefalt radiostyrt fjernutløser som kostet omlag tusenlappen. Da den kom viste det seg at det var totalt overkill. Her var det telleverk og intervalleksponering mm, og det var funksjoner som mine Nikonkameraer har innebygget. Jeg ønsket i all hovedsak bare en liten sak som kunne sette meg i stand til å ta bilder på avstand. Punktum. Jeg fikk heldigvis levert den tilbake til forhandler. Sånn er det å handle hos et solid firma.

Funker, funker ikke
Andre forsøk ble en sånn billig plastdings fra et av de nye fotofirmaene som selger Kina-varer. Den kostet nesten ingen verdens ting og den lovet rekkevidde på 100 meter. Da jeg trykket inn knappen første gang gikk kameraet «bananas» og begynte å opptre som et rebelsk maskingevær: De tok bilder i ett sett, helt til jeg fikk skrudd ut multikontakten. Leverandøren sendte umiddelbart ny fjernkontroll. Den fungerte i alle fall. Litt. Av og til, viste det seg. Jeg rigget opp kamera og skulle fotografere en kjøttmeis med unger i en fuglekasse. Da jeg sjekket kamera etter mange antatte blinkskudd, hadde ikke noe fungert. Nesten ingen bilder. Det er bare én ting som er verre enn at noe ikke fungerer: Det er noe som fungerer av og til.

Og endelig
Ved fjerde forsøk g140812_X10_001ikk jeg opp noen hakk både kvalitetsmessig (?) og prismessig. For om lag 500 kroner fikk jeg en liten sender/mottaker. Denne gang av merket Hama. Den er selvsagt også made in Kina. Rekkevidde var beskjeden men overkommelig: 30 meter. Og den fungerte. Hver gang. Et pluss i margen til Hama som gjennom en mannsalder har forsynt forbrukere med rimelige saker som stort sett er gode nok. Jeg rigget opp fotoutstyret nok en gang, og fikk noen (få) brukbare bilder av fugler som henter solsikkefrø i en kokosnøtt.

Full fjernkontroll!
Men har jeg nå tenkt litt for smått? Nettopp leste jeg om en ny type fjernkontroll som vil kunne fungere sammen med min iPhone 5: Og her snakker vi virkelig om Fjernkontroll! Med en slik kan jeg se bildene på mobilen, og herfra kan jeg styre det aller meste, inklusive velge fokuspunkt. Etterpå kan bildene overføres til telefonen – selvsagt trådløst.

Men så var det dette med «nice to have or need to have».140809_HH_380

Bildetekst kokosnøtt: Nikon D700, Nikon 70-200 f:2,8 (@200 mm), ISO 1000, 1/1250 sek, f:7,1. Kamera på stativ ca. 10 meter unna, og fjernstyrt. 

En slags konklusjon
For å si det slik har jeg høyst moderat interesse for bilder av mine små bevingede venner. Dette gjelder i enda mindre grad bjørn og ulv i skogen.  Jeg trenger ikke engang å se dem før bildet knipses. Men en liten enkel radiostyrt fjernkontroll kan være kjekk å ha for å kunne ta bilder av hele familien – der jeg også er inkludert. Det blir vel med det. Og da er 500 kroner ikke all verden.

Men du har kanskje andre behov?

Teknisk:
Når du trykker ned knappen på senderen må kamera først stille skarpt, og deretter tas bildet. Det blir for sakte for denne type bilder. Til mange formål er det derfor smart å sette både linsa og knappen på kamera for manuell fokus og stille skarpt på forhånd. Med dette blir bildet tatt umiddelbart når du trykker på knappen.

På mitt Nikon D700 kan jeg sette kamera i multieksponeringsmodus, og da tas 5 bilder i sekunder så lenge utløseren holdes nede. Bra!

Videre er det lurt å sette kamera i A-modus (blenderforvalg), og så velge en blender slik at du får god nok dybdeskarphet. Her blir det en avveining. I bildet av kokosnøtta brukte jeg f 7,1 og la skarpheten på bakre del av nøtta. Likevel var innflyvningsbanen til fuglene slik at svært mange bilder endte opp med skarp nøtt – men uskarpe fugler. Med f:7 og krav om minst 1/1000 sek, måtte ISO-verdien opp til 1000. Jeg ville fått flere skarpe fugler med å øke ISOen enda mer og så velge f. eks. f:11, men da endt opp med litt mer «kornete» bilder.

Jeg vurderte å montere opp en blits borte ved kokosnøta, men da hadde vel fjærkreene blitt enda mer vettskremte.

Og så har jeg fått en enorm respekt for fotografer som klarer å ta sylskarpe velfokuserte bilder av fugler i flukt, uten synlige korn, og med diffus bakgrunn.

Advertisements

Om Harald Harnang

Bakgrunn: Journalist og sosiolog. Jobb: Avis, reklamebyrå, informasjon/markedsføring. Nå statlig ansatt. Foto: Tidligere yrke, nå litt yrke og mye hobby.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s