Bilder fra mitt arkiv: Året er ca. 1980 og stedet er Stenbacken, en holdeplass på togstrekningen mellom Narvik og Kiruna. På svensk side av grensen var man i full gang med å bygge vei og bruer til det som skulle bli E10, mellomriksveien mellom Kiruna – Narvik – og senere til Å i Lofoten, og nettopp her var det en stor anleggsbrakkerigg og diverse andre fasiliteter for anleggbusene.
Den svenske kongen var på besøk i Kiruna i forbindelse med et eller annet sportsarrangement, og Svenska Vägverket ville så gjerne vise frem hvordan man bygget vei i en iskald ødemark vinterstid. Også avisen Fremover i Narvik ble invitert til å være med på en pressetur. Det var her jeg kom inn i bildet.
Med buss på isen
Jeg tok toget til Kiruna, entret en buss, og så vi dro langs den nybygde men ennå ikke åpnede veien fra Kiruna og frem til den syv mil lange innsjøen Torneträsk. Her kjørte vi ned på isen og tok det man kalte «vintervägen» i retning mot Abisko. Det var selvsagt ikke noe annet enn en brøytet trase et stykke ute på isen. Det knaket i isen da vi kjørte…
Helikopter – förstås!
Kongen, Länshøvdingen og øvrige prominenser kjørte ikke buss, men ankom med svenska luftforsvarets helikoptre. Etter omvisning på et bruprosjekt var det lunsj i ei kantine, der alle som en måtte hente mat på egne brett. Også Kongen. Jeg kan ikke huske at vi var noe særlig mer enn 3-4 fotografer på turen. Kongen var selvsagt mer enn vant til å bli fotografert, og vi hadde frie tøyler. All PR er god PR, tenkte man vel. Den gang i alle fall. Senere skulle det jo bli litt verre for kongen.
Rene ungdommen
Kong Carl XVI Gustaf, eller mer korrekt Carl Gustaf Folke Hubertus Bernadotte er født 30. april 1946 og ble konge av Sverige i 1973. Veien mellom Narvik og Kiruna – den gang kalt Nordkalottvegen – ble åpnet 27. september 1984. Jeg vil tro at bildene fra denne befaringen ble tatt om lag fire år tidligere ettersom den norske traseen var en del forsinket. Hvis dette stemmer er kongen her 34 år gammel, men ser uforskammet ung ut.
Utstyr
Kamera: Mest sannsynlig brukte jeg et Nikon F med Photomic lysmåler, og som linser kan jeg ha brukt 28, 50 og 105 mm. Dette helmanuelle kameraet var min «arbeidshest» gjennom en årrekke. Det eneste som hadde behov for batterier var lysmåleren, og den var man strengt tatt ikke avhengig av. Alt annet var mekanisk. Og det er jo greit når gradestokken kryper langt under null og man beveger seg inn i varme busser og dampende kantiner – og så ut igjen i det Lapplandske isødet. Og som vanlig handlet det om Tri-X på 400 ISO.
infotobloggen 