Bilder fra Lofoten – omsider

Det tok altså ni måneder – et helt svangerskap – før jeg ga meg i kast med bildene fra Lofoten. I slutten av juni i 2013 fartet jeg og en foto-kollega rundt i deler av Lofoten og fotograferte. På innersiden og på yttersiden, i allslags vær, og nærmest natt og dag siden det er lyst døgnet rundt.Lofoten, juni 2013: Unstad

Bare noen få dager etter hjemkomst laget min fotografkompis ei stor og utrolig flott fotobok. Kanskje var han fortsatt sterkt preget av et fenomenalt landskap, og bare måtte lage noe for å vise frem bildene, «søring» som han er, og barnefødt på flatbygdene på Hedemarken.Lofoten, juni 2013. Fra en fotosafari i området Nusfjord-Ramberg.

Selv har jeg i ulike settinger og gjennom mange år tilbragt dager og uker i Lofoten – alltid med et tilstedeværende fotoapparat, og hadde vel på sett og vis sett det aller meste før. Men den som blir «fotoblind» i Lofoten bør alvorlig vurdere å selge sitt kamerautstyr og satse på sjakk eller frimerker eller noe slikt i stedet.Lofoten, juni 2013. Fra en fotosafari i området Nusfjord-Ramberg.

Det var mange og ulike grunner tok det noe tid før jeg fant frem mine RAW-filer i Lightroom og startet jobben med å velge ut, og siden bearbeide utvalgte bilder.

Fordelen med å få ting på avstand er – nettopp distansen. Nå kunne seg se på bildene med en solid avstand i tid og rom, som om jeg skulle vurdert andres arbeider. Om jeg var fornøyd med bildene? Strengt tatt sånn passe. Jeg syntes det var langt mellom blinkskuddene og alt for mange nesten like bilder. Her var også mye som kunne og burde vært tatt om igjen med små endringer, og ikke minst tatt litt senere, eller tidligere, eller på onsdag da det blåste mer, eller…Lofoten, juni 2013. Fra en fotosafari i området Nusfjord-Ramberg.

Jeg trakk en slags foreløpig konklusjon, som trolig temmelig mange fotografer selvsagt har funnet ut lenge før meg: Landskapsfotografering krever tid. Tid til å vente på det rette været, de rette skyene… Tid til å komme tilbake senere – tid til å være der når morgenlyset kommer eller når skodda kommer inn fra havet.

Nylig leste jeg i Kamera & Bild (feb.2014) et intervju med en proff landskapsfotograf. Han var sjelden fornøyd med sine bilder etter første gangs fotografering: -Det krever ofte at man kommer tilbake, sa han. (Magnus Lindbom, www.magnuslindbom.com). Jeg legger meg det på minne. Nok en gang.

Men var det lurt å vente så lenge med å behandle bildene? Jeg tror ikke det, tross «objektiviteten» som kom i forhold til å vurdere bildene med nye øyne. Mye av gløden var borte og det ble på mange måter et slags pliktløp. Så etter sommerens fotosafari (til et helt annet sted) skal det sette av tid til å ta denne oppgaven med en gang.Lofoten, juni 2013: Unstad

Her kan du se noen av mine bilder fra Lofoten. De første er de ferskeste. Etter hvert kommer noen fra en del år tilbake. Hvis du vil se bildene i stort format, klikk på et av dem og bla deg frem/tilbake med piltastene.

Advertisements

Om Harald Harnang

Bakgrunn: Journalist og sosiolog. Jobb: Avis, reklamebyrå, informasjon/markedsføring. Nå statlig ansatt. Foto: Tidligere yrke, nå litt yrke og mye hobby.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , . Bokmerk permalenken.

4 svar til Bilder fra Lofoten – omsider

  1. Monica sier:

    Fantastisk flott serie fra Lofoten, Harald!
    Har aldri vært i Lofoten,- men ønsket om en tur dit har krøpet høyere og høyere opp på listen over steder jeg MÅ oppleve,- egentlig helt øverst!
    🙂

    Lik

  2. Jan Arne Emilsen sier:

    Jeg er fotokompisen fra flatbygdene på Hedmarken, og som sådan var det et fotografisk kjempekick å komme til et landskap som visuelt er så langt fra flatbygdene man kan komme. Vi hadde 4 effektive dager på oss for å feste «Lofoten essentials» på minnebrikka, og det er jo på tok for lite. Men takket være min lokalkjente guide fra Narvik, fikk vi besøkt noen av de mest spektakulære stedene i området. Sant nok hadde vi for lite(!) vind til å få de flotteste bildene av bølger og brenninger og av surferne på Unstad, Men himmelen, da mann! Vi har høy himmel på flatbygdene også, men ikke havtåka som stuper over fjelltakkene på yttersida, eller sola som skinner gjennom regnbygene utenfor Ramberg. De lokale kan kanskje blåse i barten og si at «dette er ikke noe spesielt, men dere skulle vært her for to uker siden…» Mye mulig det, men det hadde vi altså ikke anledning til, og vi måtte ta til takke med det vi fikk i løpet av 4 effektive dager. Og for min egen del ble det 4 uforglemmelige fotografiske dager som altså har resultert i en fotobok samt en god samling av 40 x 60 cm forstørrelser på aluminium som alternerer rundt om på husets vegger. En stor takk til Harald for et uforglemmelig reisefølge, og til disse fantastiske lofotværingene med glimt i øyet. Jeg husker med glede karen i Ramberg som fortalte om naboen som hadde fått nytt erotikk tak på huset (eternitt tak!)

    Lik

  3. Lofoten er definitivt et sted man kan gå bananas på med et fotoapparat. Natt og dag. Uansett vær. Sommer som vinter. En rolig tilnærming er en tur i juni-juli. God tur 🙂

    Lik

  4. Hum, hum, så sant så sant. Fire dager er så alt for lite. Men det er jo lov å vende tilbake en vakker dag.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s