Olympus Pen FT: Gammel kamera-kjærlighet ruster sjelden

Året må ha vært 1968 eller 1969. Etter å ha fotografert med et Yashica kompaktkamera med fast «normaloptikk» noen år, kjøpte jeg et Olympus Pen FT med vidvinkel, normal og tele: Et enøyd speilreflekskamera fullt av mange snedige tekniske løsninger, ikke minst det «nye» halvformatet. Det var et lite og elegant «smykke» av et kamera. Herreminskaper så flott.pop_pen_pen-ft

Det viste seg imidlertid ganske fort at kamerasystemet ikke var brukbart til noe som helst, og jeg solgte det samlet antatt i 1972. Pengene ble investert i et Nikon Ft med en 28 mm vidvinkel. Det skulle vise seg å være en langt, langt bedre investering!

Hjertebank
Men jeg må innrømme at jeg fortsatt får hjertebank når jeg ser de smekre linjene til et Olympus Pen, enten jeg nå svinger innom eBay for å sjekke priser eller ser på den moderne digitale versjonen i annonser. Jeg husker til og med ennå lukten av kameraet når jeg ser det. Gammel kamera-kjærlighet ruster altså sjelden. Men kjærligheten er utelukkende emosjonell. Kameraet var i praksis like håpløst ubrukbart som tidligere og senere forsøk på å utnytte filmen «bedre» ved å forminske negativet. Eksempelvis Pocket Instamatic (11o-film) og APS (Advanced Photo System).

Ny teknologi
Olympus Pen FT kom i 1966 og ble produsert til 1970. Det var tre kameraer i «Pen-serien», der den store forskjellen var at FT hadde integrert lysmåler. Dette var en av de minste SLR-systemene som noen gang er laget. Speilet sto på høykant. Og i stedet for en vanlig gardinlukker hadde kameraene en slags roterende lukker som blant annet tillot blitssynk på alle lukkerhastigheter. Som sagt: Mye snedig ingeniørkunst.

72 bilder
Kameraet brukte vanlig 35-mm film, men tok bilder på høykant. Det ble med andre ord 72 bilder på en vanlig 36 bilders filmrull. I praksis var det muligens greit nok når man skulle vise 72 pappmonterte lysbilder etter sommerens ferietur. Men med svarthvittfilm kom svakhetene for dagen. 18×24 mm er nå engang bare 50 % av fullformat, og med Tri-X under litt svake lysforhold ble det mye korn. Ofte veldig mye korn. Da jeg senere ønsket å selge fargebilder, ble det fort klart at halvformat dias knapt lot seg skanne med datidens teknologi. Det var da jeg byttet til Nikon fullformat.

Det hender jeg er innom eBay for å sjekke priser. Du får i dag et Olympus Pen FT kamerahus fra ca. et par tusenlapper og oppover. Linser får du fra litt over tusenlappen og oppover. Hjelper ikke: Det havner neppe i kameraskapet mitt. Det får heller bare være et hyggelig minne over en snedig teknologi men med et håpløst resultat.

Advertisements

Om Harald Harnang

Bakgrunn: Journalist og sosiolog. Jobb: Avis, reklamebyrå, informasjon/markedsføring. Nå statlig ansatt. Foto: Tidligere yrke, nå litt yrke og mye hobby.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s