Hva er den beste portrettlinsen?

Ønsker du å ta et pent portrettbilde? Hvilken linse bør du bruke? Derom strides de lærde: Noen sier 85 mm. Andre sier 105 mm eller 300 mm. Eller noe midt i mellom – eller enda mer. Som du forstår…

En gang i den analoge tiden var det en opplest og vedtatt «sannhet» at ei portrettele var 105 mm. Til nød 135 mm. Punktum! Dette gjaldt 35 mm-kameraer, eller fullformatkameraer i vår digitale virkelighet. Med en såkalt APS-C-brikke som har en crop-faktor på ca. 1,5, vil en 70 mm linse være det ideelle ettersom det tilsvarer 105 mm.

131218_jul_035

Bildetekst: 105 mm f:2,5. Inntil jeg blir overbevist om noe annet mener jeg at omlag 105 mm er den linsen/innstillingen som gir det beste bildet når det gjelder portrett.

Hvor mange millimeter?
Men altså: Hvor mange millimeter anbefales? I dag er man åpenbart ikke så sikker lenger. Det vil si: Jeg synes personlig at området rundt 105 mm gir et aldeles utmerket resultat. Det hender til og med at jeg er relativt bekvem med å skru min 24-70 mm til maks zoom de gangene jeg ikke orker dra med en 70-200 og stille den på om lag 105 mm. Fra gammelt av har jeg en sylskarp 105 mm Nikon f:2,5, og det er mulig jeg kommer til å bruke den enda mer, selv om den er helt manuell.

(Tips: Les også dette blogginnlegget fra mai 2014)

Rundt 105 mm fremstår forholdet mellom nese-øyne-ører som nokså likt det jeg opplever i virkeligheten. Men så har jeg aldri vært foto-fundamentalist, og det kan selvsagt også være at man har blitt hjernevasket opp gjennom årene.

5 meter
For en annen «teori» sier at vi til portrett skal benytte en linse som tilsvarer det vi med det menneskelige øyet ser fra ca. 5 meter.  Gudene må vite hvor dette er tatt fra. For et rent portrett, dvs. ansikt og skuldre, snakker vi da om ei linse på 300 mm. Minimum.131218_jul_027

Bildetekst: 300 mm, ca. 6-7 meter frem til objekt. Er dette perspektivet mer naturlig enn bildet tatt med en 105 mm linse?  Jeg er langt fra sikker på det hvis hensikten er å lage et så naturlig bilde som mulig. På meg virker dette litt for «flatklemt». 

Studioplass
Å bruke en 300 mm kan muligens være greit nok utendørs, men innendørs skal man da ha relativt solid med studioplass.  For det første skal du ha en del meter fra deg frem til modellen, og deretter skal modellen stå et stykke unna bakgrunnen for å få denne ut av fokus.

Kjerringråd
Hvor kommer så rasjonaliteten med «sannheten» om 105 mm inn. -Jo, svares det, -det var noe man mer eller mindre fant på. 105 mm linser – den gang ofte kalt portrettobjektiv – var forholdsvis greie å produsere og forholdsvis rimelige. Og de var ganske «studiovennlige  (kort vei frem til objekt og med lite krav til plass bak).

Fortsatt god latin
Fortsatt er det imidlertid mange fotografer som mener det er god latin å si at ei god portrettele ligger mellom 85 og 105 mm (og nå snakker vi fortsatt om fullformatkameraer).

Hva med vidvinkel?
Går du lenge nedover i antall millimeter begynner det å bli problemer: Hvis du trykker et vidvinkelobjektiv oppi ansiktet på en person for å fylle søkeren, så blir det ei skikkelig stor potetnese og små ører. Morsomt til sitt bruk, selvsagt, men knapt noe godt portrett.131218_jul_022

Bildetekst: Tett på med en 12 mm vidvinkel tett på for å fylle søkeren. I beste fall kan det være et morsomt bilde, men det er ingen naturlig gjengivelse.

Hva med lang tele?
Og andre veien: Om du bruker ei alt for kraftig telelinse, så blir perspektivet trykket sammen, ikke ulikt det man opplever når f. eks. fjerne fjell kommer svært nær og at de blir store.

Prøv selv!
Ble du klokere? Hva med å prøve deg frem på egen hånd for å finne ut av hva du liker best. Begynn på 85 mm og ta bilder i steg oppover mot 300 mm. Deretter sammenligner du og modellen etterpå hva dere liker best.

Husk at du må regne om hvis du har APS-C-brikke. Eksempel nedenfor:

APS-C tilsvarer i… fullformat
55 mm 83 mm
70 mm 105
150 mm 225 mm

Etterord: Tror du at det er noe enkelt svar på mitt spørsmål om «hva som er den beste portrettlinsa»? Tro om igjen. Jeg la ut en liten diskusjon på nettstedet foto.no og med kobling til denne bloggartikkelen.
På noen få dager hadde nesten 2000 personer vært innom diskusjonen, og 46 hadde lagt inn kommentarer. Les selv hvis du er interessert.
Kanskje kom den aller beste kommentaren fra Ernst Vikne: «Hvis man starter med å plassere seg så nært motivet som man finner naturlig og deretter velger en brennvidde som gir et det ønskede utsnitt på denne avstanden, vil man også få et naturlig perspektiv.»  

131218_jul_039

Bildetekst: De tre portrettbildene ovenfor er tatt med (til venstre) en 200 mm med 1,4 telekonverter, tilsvarende ca 300 mm. Bak til høyre en vidvinkel, 12-24 mm. Og så min 40 år gamle Nikon 105 mm f:2,5. Gjett hva jeg foretrekker til gode portretter?

Advertisements

Om Harald Harnang

Bakgrunn: Journalist og sosiolog. Jobb: Avis, reklamebyrå, informasjon/markedsføring. Nå statlig ansatt. Foto: Tidligere yrke, nå litt yrke og mye hobby.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

5 svar til Hva er den beste portrettlinsen?

  1. Ernst Vikne sier:

    Jeg har forstått det slik at det kun er avstanden til motivet som bestemmer perspektivet, uavhengig av brennvidde og brikkeformat. De to siste bare beskjærer bildet annerledes. For et bra portrettbilde bør man altså starte med å finne ut hvor langt unna man ønsker å være (for å gi den rette følelsen av nærhet etc.), og så bruke den brennvidden som trengs for å gi en fornuftig innramming av bildet.

    Jeg har ikke prøvd det ut i praksis, men om man f.eks. tok et bilde tre meter unna med 35mm, og tre meter unna med 135mm, og man beskjærer 35mm-bildet så utsnittet blir likt med 135mm-bildet, skulle man da få to like bilder med identisk perspektiv.

    Lik

  2. Helt enig, Ernst. Derfor håper jeg at jeg fikk frem i artikkelen at hvis målet er å fylle søkeren med f eks et portrett, så må man nødvendigvis stå et stykke unna med en 135 mm og gå ganske nærme med en 35 mm.
    Men OM man (som du sier) står på samme sted med begge linsene og kapper 35-mm-bildet slik at man sitter igjen med et portrett, så vil bildet i prinsippet se likt ut. Dette har – etter min mening – kun teoretisk interesse. Hvis målet er å få et godt portrett, så bruker man rett linse, og sørger for å gå så nærme som mulig for å fylle søkeren (blant annet for å få et skarpt bilde uten «korn»).
    Men vi er vel enige om dette, vil jeg tro 🙂

    Lik

  3. Ernst Vikne sier:

    Joda, vi er helt enige selvsagt. Det er bare dumt å kaste bort verdifulle piksler ved å beskjære et vidvinkelbilde.

    Lik

  4. Fine greier, Ernst. Ut fra husken tar du mest miljøportrett, men hva er din favorittlinse når du skal ta rene portretter? Du har vel din lyssterke 85 mm, muligens? Jeg skal virkelig børste støv av min 40 år gamle 105 mm og bruke den mer til slike jobber. Skal i alle fall sjekke om den er bedre enn om jeg bruker min 70-200 på 105 mm. Den er i alle fall enklere/lettere (bare se bilde over her).

    Lik

  5. Ernst Vikne sier:

    Hvis jeg står helt fritt til å plassere meg i forhold til motivet, foretrekker jeg nok å gå litt nært med min 85mm ja, mye pga. den svært korte dybdeskarpheten jeg kan få med den. Men i f.eks. en stor hage velger jeg gjerne 135mm og i en park 200mm. 35mm eller en annen vidvinkel kan også være fint om den brukes rett, dvs. på en viss avstand for å få med noe av omgivelsene rundt motivet, men ikke opp i trynet på modellen som en erstatning for en lengre brennvidde.

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s