Jakten på det perfekte reisekameraet

Å velge rett reisekamera kan være utrolig vanskelig. Det er få saker jeg har grublet så mye over i det siste som akkurat dette: Hvilket kamera skal jeg ta med på en liten ferietur til Sveits i sommer. Jeg har bestemt meg den ene dagen, bare for å ombestemme meg dagen etterpå. Forferdelig!

Valget står strengt tatt mellom et fullformat Nikon D700 og to-tre linser, et Nikon D300 med ei «turist-tele» (24-300) eller et Fujifilm X10 med en relativt lyssterk 28-115 (alt målt i 35-mm-ekvivalent).  montasje-kamera

Stor fullformat
Dette alternativer er for så vidt parkert allerede: Jeg vet at jeg ikke kommer til å orke å dra rundt på en kamerabag med flere linser og et fullformatkamera rundt halsen. Det blir for mye styr. Dessuten veier både hus og glugger litt for mange kilo. Hvis jeg hadde dratt på en reportasjetur, så ville dette utstyret vært obligatorisk, men vi snakker nå om en ferietur.

DX-brikke
Hva så med D300, et DX-systemkamera, og med en forholdvis OK zoom foran. DX-formatet er på ingen måte akterutseilt. Det blir skarpe, fine bilder som tåler å bli forstørret. Spørsmålet er om jeg skal ta bilder som senere skal forstørres og henges på veggen, eller for den del benyttes i trykksaker og av den grunn krever god kvalitet. Svaret er vel egentlig nei. Og så er det et spørsmål om volum og vekt, dvs. om jeg orker å ha det med meg hele tiden.

Kompakt
Da står jeg igjen med mitt lille Fujifilm X10, med en bildebrikke som faktisk er hyggelig mye større enn de vanlige kompaktene, og med ei linse med en lysstyrke som slett ikke er noe å kimse av. På nært hold og med full blender får jeg en helt grei bakgrunnsuskarphet, blant nerder ofte kalt bokeh. Zoom-omfanget er imidlertid ikke så mye å skryte av, men 115 mm er en perfekt «portrett-tele», og området mellom 50 og 85 er trolig mer enn god nok til å få frem det majestetiske i fjellene eller plukke interessante detaljer.  Og så har vi den gamle gode regelen som sier at «det beste kameraet er det du har med deg».

Dette kameraet kan man putte i ei (stor nok) lomme og du kjenner ikke vekta om det henger rundt halsen, slik at det garantert kommer til være med hele tiden. Men når man er vant (eller forvent med) kvalitetsbilder fra en god FX-brikke, så ramler det meste andre gjennom. Imidlertid kommer jeg neppe til å lage store forstørrelser, kanskje maksimalt gjøre et lysbildeshow, men trolig kun 10×15-kopier i det årlige fotoalbumet. Og da er kvaliteten mer enn god nok.

Mange reisekamera-tips
Fotomagasinene renner over av reisekamera-tips i disse før-ferie-dager. Utvalget er enormt og her er noe for enhver lommebok. Også de virkelig tykke lommebøkene.

De billigste kompaktkameraene er på tur ut. De leverer ikke noe særlig mer enn folk flest allerede har i sine mobiltelefoner. Men går man litt høyere opp på skalaen, får man i dag utrolig mye for pengene: et kamera med 18 megapiksel, HD-filming, bildestabilisator, GPS og et zoom-omfang på ufattelige 25-500 mm for under 3.000 kroner.  For samme pris får du kamera som tåler å bli mistet i bakken, kjørt over av en moped og som fortsatt virker 10 meter nede i vann. Men fortsatt snakker vi om kameraer som i hovedsak står på A og der det handler om «point-and-shoot».

System – for tungt
I den andre enden av skalaen har vi systemkameraene som jeg i hovedsak har definert ut som aktuelt kamera til normalt feriereisebruk, altså med mindre man har spesielle ønsker eller behov.

Kvalitets-kompaktene
Da står vi igjen med de såkalte kvalitets-kompaktene. Dette er et litt spesielt marked, i dag mye preget av Leica-kloner, dvs. kameraer som i utforming og utstyr minner om legendariske Leica. Flere av disse kommer nå med forholdvis store bildebrikker. Nå sist kom Sony RX1 med en FX-brikke (fullformat) og fast objektiv (35 mm, f2,0). Men prisen!! Knapt 25.000 kroner. (Bildene viser noen av de kameraene som er omtalt her)

Nikon Coolpix A har en DX-brikke, fast objektiv med stort sett samme spesifikasjon som Sony-en, men til halve prisen. Fujifilm X100 ligger i samme sjikt som Nikon. Muligens snakker vi her om skikkelig «nerde-kameraer» for folk med litt større ambisjoner enn lommebok, dvs. som ikke tar seg råd til å klaske godt over 50.000 kroner på bordet for en ekte Leica, men som vil betale litt ekstra for en «look-alike».

I noe mer «normal» prisklasse finner vi Sony RX100, Panasonic LX7, Canon Powershot G5 eller G1X, Fujifilm X20 eller Canon Powershot S110. Dette er kameraer i prisklasse fra ca. 4.000 til 5.500. Her finner vi kameraer med helt grei lysstyrke og de viktigste innstillingene på «utsiden», dvs. med knotter og vri-hjul som gjør at en proff som er vant til den slags, også her kan foreta kjappe justeringer av f.eks. hvitbalanse, ISO, blender/tid, osv. Mange kan ta bilder i RAW-format. Da er dette til å leve med, tross altså svakere bildekvalitet på grunn av en mindre bildebrikke.

Jeg må si at jeg har sans for denne type kamera til reisebruk. En av de største fordelene er at de er så små og «anonyme» at du kan fotografere uten at så mange bryr seg. Spesielt liker jeg kameraer med gjennomsnittsøker. Jeg opplever at mange ikke får med seg at jeg tar bilder med mitt Fujifilm X10 i det hele tatt når jeg løfter kamera opp foran øyet. Og uansett blir du oppfattet som «nok en turist» – hvilket man jo på sett og vis er.

Kompakte systemkameraer
Går vi litt høyere opp på skalaen finner vi de såkalte kompakte systemkameraene, dvs. kompakter med utskiftbart objektiv. Ett eksempel er Sony Nex-6. Verd å se på hvis du vil ha det beste ut av to verdener, til en OK pris, og der volum og vekt holdes innenfor det akseptable.

Lær deg å bruke kameraet ditt
Men uansett kamera foreslår jeg at du i ukene frem til sommerferien sørger for å lære deg å bruke kameraet ditt på best mulig måte. Forsøk å lære deg både P, A, S og M, og ikke bare den store A-en (for Automatikk).

Husk, husk!
Og helt til sist er det verd å minne deg på at du selvsagt tar med laderen til batteriet, kanskje et ekstra batteri og mange nok minnekort. Alternativet er en datamaskin for å laste bilder over til – men behold uansett gjerne bildene på minnekortene som ekstra backup. Selv bruker jeg oftest en liten ekstern harddisk på 0,5 T som backup.

God ferie.
Og så har jeg nok bestemt meg for hvilket kamera jeg tar med.
Tror jeg.

Advertisements

Om Harald Harnang

Bakgrunn: Journalist og sosiolog. Jobb: Avis, reklamebyrå, informasjon/markedsføring. Nå statlig ansatt. Foto: Tidligere yrke, nå litt yrke og mye hobby.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

2 svar til Jakten på det perfekte reisekameraet

  1. Terje Myller sier:

    Harald, dette var en hjelpsom oversikt og guide over reisekamera! Jeg har nettopp gått gjennom samme kverna av tvil. I mange år har jeg dratt på et Nikon D700 + linser og blitser. No more! Nå skal jeg straks på langtur – med et Fujifilm X20. Ypperlig, lite kamera som er vesentlig kjappere i autofokus enn forgjengeren X10. Elsker tommelhjulet som gjør det mulig å regulere eksponering fra minus 1 til pluss 1 på et blunk. Ja, også må jeg nevne den tøffe, lille blitsen, Fujifilm EF-X20. Den er solid og stilig. En kan også separere blits og kamera, enten ved å bruke TTL-kabel fra Canon og holde den i handa, eller bruke bruke den trådløst, som slave av den innebygd blitsen.

    Lik

  2. Hei, hyggelig å høre. Jeg skal en snartur til Sveits om noen dager, og det blir nok X10 på meg. Det blir litt råflott å oppgradere fra X10 til X20, selv om jeg ser en del klare forbedringer. Kanskje X40 når den kommer med mye mer info i søkerbildet og fokus-indikasjon. God tur til deg. Antar du ska litt lengre ut i verden – som vanlig. H 🙂

    Lik

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s