Histogrammet – nøkkelen til bedre bilder

På ulike nettsteder ser jeg daglig bilder som kunne blitt det lille steget bedre bare med litt enkel bildebehandling. (Og av og til ser jeg bilder som faktisk kunne blitt myyye bedre med bildebehandling). Ofte dreier det seg om blasse og «flate» bilder. Løsningen ligger i å fikse på histogrammet.001_8425_01-3

Foto: Kjell G: Karlsen. Ferdig behandlet bilde.

For en som har sin fortid i den analoge verdenen med film, fremkalling og kopiering, er det naturlig at «det å trykke på knappen» bare er første steg i en lang prosess frem mot et ferdig bilde. Men for mange som har startet med foto i den digitale verdenen er det sikkert like naturlig å se for seg at bildet er fiks ferdig straks de har trykket knappen helt ned.

God prosessor
Det er faktisk også forståelig.  De fleste gode kameraer har en innebygget bildebehandler (prosessor) som lager jpg-bilder med passe forsterkede farger, trolig litt oppskarping og kanskje også dynamisk utjevning – og med så god teknisk bildekvalitet at det stort sett bare er å forstørre bildene og henge dem rett på veggen. Selv fotograferer jeg mer enn 90 prosent i RAW, og da ligger det i kortene at de aller fleste bildene må behandles etterpå. Her ligger det ingen form for selvpining, men bare en erkjennelse at bilder stort sett krever ulik form for behandling før de er slik jeg vil ha dem.

Strekk histogrammet
Dette kunne man si mye om, og vi kunne begrave oss langt inn i et eller annet bildebehandlingsprogram. Det tar jeg ikke nå. I stedet vil jeg vise deg hvordan jeg ordnet på bildet til Kjell G. Karlsen. Han la ut et spennende bilde på Facebook. Jeg spurte om jeg fikk låne det for å se om det kunne gjøres bedre. Både originalen og det korrigerte bildet legges selvsagt ut med hans velsignelse.Hist_behandl

Det ferdige bildet finner du øverst på denne siden. Ved siden av her ser du hvordan histogrammet til dette bildet ser ut.

Original
Nedenfor her ser du hvordan originalen så ut, og histogrammet til dette bildet. Jeg forstår godt at kameraet ikke taklet dette motivet, for det er ganske langt unna et «normal-bilde». I dette tilfellet ønsker vi at skal snøen være lys blå og månen hvit – og ute er det kald natt.  Det klarte ikke selv et så avansert kamera som Nikon D600 å få til.001_8425_01

hist_origDet viktigste jeg gjorde var å strekke histogrammet mot hvitt. Det er en enkel prosess både i Lightroom og i Photoshop. Det er nettopp her mange kan forbedre bildene sine.

I dette tilfellet gjorde jeg nok litt ekstra i tillegg. Ulempen var at jeg mistet litt av var de fine skyene som lå over månen.  Til sist kappet jeg bildet litt, slik at hytta kom til å ligge noe mer i «det gyldne snitt».
Hva liker du best av originalen og det behandlede bildet?

NormalfordelingskurveHistogram
Til høyre her ser du hvordan histogrammet på et standard-bilde bør se ut. Et «gjennomsnittsbilde» ser ut som en normalfordelingskurve med topp på midten og med haler som strekker seg ut mot sort og hvitt. Øverst ser du et overeksponert bilde og nederst et undereksponert bilde. Vanligvis. Men ikke alltid. Et highkey-bilde vil ha en kurve som øverst, mens du ser likheten mellom det behandlede månebildet og kurven nederst.  Foto er ikke noe eksakt vitenskap. Det er du som skal bestemme hvordan bildet skal bli seende ut.

Hvis du har bilder du ikke er fornøyd med, så sjekk histogrammene. Her kan forklaringen ligge. På nett finner du opplærings-videoer i bøtter og spann. Det kan også være smart å kontakte din nærmeste fotoklubb. Her er det sikkert medlemmer som kan hjelpe deg både med å ta mer korrekte bilder med en gang, og med å behandle bildene etterpå.

Det finnes mange opplærings-videoer på nett. Her er bare to eksempler som jeg ramlet over:

Advertisements

Om Harald Harnang

Bakgrunn: Journalist og sosiolog. Jobb: Avis, reklamebyrå, informasjon/markedsføring. Nå statlig ansatt. Foto: Tidligere yrke, nå litt yrke og mye hobby.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s