Fotostativ – trenger du det?

Det er en god gammel regel om fotostativer som er om lag slik: Det finnes to typer stativer. Den ene typen er de lette, elegante og smidige som du kan ha med deg over alt. Og den andre typen? Det er de som er brukbare, som holder kamera i ro og som gir deg skarpe bilder! Det er en god porsjon sannhet i dette.

Det første du må spørre deg om, er om du overhode trenger et stativ. Hvis du er ferieknipser med et lite lomme-kamera, så trenger du knapt mer enn tre fleksible bein og en skru på toppen du kan feste kamera i for å få tatt noen bilder der du også kan være med. Den kostet i sin tid typisk 99 kroner. (Men også med et slikt og et lite kompakt på toppen, kan du skape flotte bilder takket være «stativet»)130203_HH_061

Bildetekst, over: Mitt faste stativ, et Manfrotto 055XPROB med et 498RC2 kulehode på toppen. Etter mange år med et annet hode (se bilde nedenfor), skiftet jeg nylig, og har ikke angret et sekund. Et solid kulehode er mye raskere å få stilt inn.

Har du har et større kamera, for eksempel et speilreflekskamera med noen linser, så kan du med et godt stativ ta bilder du aldri vil klare å ta uten.

Ofte nødvendig
Hvilke bilder er det du kan ta med et stativ, som du ikke kan ta uten? Her er noen eksempler: Nordlys kan du bare glemme uten et skikkelig stativ. Du trenger også stativ til bilder der noen av elementene skal være uskarpe (dvs. bilder som krever lang lukkertid), som f eks helt slørete hav mens landskapet er skarpt. Mange vil også oppleve at bilder tatt med lange telelinser blir skarpere ved bruk av stativ, enn uten – uansett moderne vibrasjonsdempemetoder. Og videre: Landskapsbilder der absolutt alt skal være skarpt, fra blomsten som er 10 cm fra linsa, til fjelltoppene i bakgrunnen (her snakker vi om ekstremt liten blender (=«lite hull»), hvilket normalt også betyr lang lukkertid. En del makrofotografering. Reprofotografering. Og det er flere eksempler.

RRS
Landskapsfotografen og Lightroom-eksperten Matt Kloskowski har laget en blogg-artikkel om stativer. Han slår et slag for en type stativ og stativhoder som jeg vet at «Kelby-klanen» sverger til: Really Right Stuff. Dette er meget solide greier og koster deretter. Bare et kulehode av typen RRS koster nok mer enn mange er villig til å betale for et helt kamera.

Pris-kvalitet
Selvsagt trenger ikke alle å plukke fra aller øverste hylle, med mindre man har ekstreme krav (og tilsvarende bankkonto). Selv har jeg svært god erfaring med stativer fra Manfrotto, som jeg har brukt en årrekke og som jeg får kjøpt reservedeler til ved behov. Hvis RRS er Rolls Royce, så ligger vel Manfrotto et sted mellom Mercedes og Volvo. Da forstår du at heller ikke dette er billig, men her får du mye kvalitet for pengene. I denne kvalitets/pris-klassen kjøper man vanligvis stativ for seg, og hode for seg, alt avhengig av hva du foretrekker og hvilket behov du har.130203_HH_057

Må tåle vekt
For et stativ og hode beregnet for en passe engasjert hobbyfotograf med godt utstyr bør en regne med å kunne få noe brukbart i en prisklasse fra om lag 2.000 kroner for stativet og 1.000 kroner for et passe kulehode. Da vil du kunne få et stativ som tåler vekten av et digitalt speilreflekskamera og linser opp til ca. 300 mm, som tåler vær og vind, som kan slås ned i bakkehøyde og som kan strekkes opp til bortimot et par meter. Men, og det sier seg selv: Dette er ikke et stativ som henger fast bakpå fotoryggsekken, eller som man drar med seg milevis ut i ødemarken.  Da får man heller kompromisse den ene eller annen vei: Dyre og solide karbonfiberstativ eller lettere og svakere utgaver.

Her er noe av det du bør du se etter på et stativ:

  • Maks høyde på selve stativet, uten oppdratt midtsøyle (greit å kunne se rett inn i søkeren, uten å stå krumbøyd).
  • Hvor mange kilo er stativet og hodet beregnet for? (Hva veier ditt kamera og ei tung linse? Og så ville jeg ganget med minst 2))
  • Hvor mye veier stativet? (hvor mye og hvordan må du transportere stativet)
  • Hvor raskt er det å få i full lengde?
  • Hvor solid er låsemekanismene på beina?
  • Trenger du å kunne slå beina helt ut for å komme lavest mulig ned mot bakken?
  • Er det viktig å ha en midtsøyle som du kan vende horisontalt for ev. reprofotografering?

Her er noe av det du bør se etter på et hode:130203_HH_058

  • Skal du bruke det til foto eller video? (Kulehode eller panoramahode)
  • Hva liker du helst å jobbe med (et hode du kan stramme med én skrue, eller med tre hendler)
  • Ønsker du hurtig-kobling på kamera, dvs en festebrakett som du skrur fast i kamera eller på linsa, for å kunne ta av og montere på kamera raskt (se bilde til høyre)
  • Trenger du libelle (vaterpass)? Kjekt å ha ved f eks panoramafotografering.

Tips:   «Natur og fritid» har svært godt utvalg av stativer (som for eksempel det jeg selv har). Dette firmaet er av de få som kombinerer netthandel med service fra de «gode gammeldagse krambodenes tid». Her kan du studere utvalget på nett, og så ringe og snakke med et levende menneske, og få praktiske og gode råd før du bestiller.

Og helt til slutt (avdeling for kuriosa), her en liten videosnutt som viser hva man kan få til med et stativ. Det er Joe McNally som jobber med stativer og artister i ørkenen. Og her er selve bloggartikkelen om denne saken. Du kan lære mye om blitsfotografering av Joe. Han er verd å følge!

Advertisements

Om Harald Harnang

Bakgrunn: Journalist og sosiolog. Jobb: Avis, reklamebyrå, informasjon/markedsføring. Nå statlig ansatt. Foto: Tidligere yrke, nå litt yrke og mye hobby.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s