Street photography – noe for deg?

Har du hørt om Street Photography?  Det er vel strengt tatt ikke annet enn et relativt nytt begrep på noe fotografer har bedrevet siden (foto)-tidenes morgen, og med enda større intensitet da 35 mm-kameraene ble tatt i bruk fra ca. 1925.

Street Photography kan trolig defineres som en form for dokumentarfoto som viser situasjoner «slik de er», tatt på offentlige steder som gater, parker, strender, kjøpesentra, i buss/bane, osv. I Wikipedia kaller man det for «å holde opp et speil mot samfunnet». Det er ingen dårlig beskrivelse. En del fotografer har spesialisert seg på tematiske bilder og/eller bilder med humor eller ironi. (Teksten fortsetter under bildeserien)

This slideshow requires JavaScript.

Bildetekst: Her er et lite utvalg bilder tatt under et messe/kultur-arrangement nylig.  Kjeldebotn-dagan er nok i grenseland for en snever definisjon av begrepet Street Photography, men hvorfor ikke? Her finner vi mange av de samme elementene. For å få enda mer «dokumentarisk vri» på bildene, er de konvertert til sort-hvitt.

Street Photography presenterer oftest bilder med person(er), rett på og ofte uten at den som er avbildet vet om at han/hun blir fotografert. Man sier, trolig med rette, at Street Photography er en form for «gatekultur» med basis i Europa og Nord-Amerika.

Kunst eller mindre kunst
Fotolegenden Henri Cartier-Bresson har tatt en god del bilder som nok tilhører kategorien Street Photography. En av hans Magnum-kolleger, Elliot Erwitt, har definitivt tatt mange bilder i denne sjangeren – og har drevet det ironisk/humoristiske til en ren kunstart.

I den andre enden av skalaen (!) finner vi bilder der fotografen i det minste tilsynelatende bare har vandret nedover hovedgata og knipset bilder fra hofta, mer eller mindre skjult for den som blir avbildet. Det kan selvsagt bli spennende og gode bilder av slikt også.

Og hensikten med Street Photography? I hendene på foto-genier som Cartier-Bresson og Erwitt kan det bli stor kunst. Men uansett kan det være god og spennende dokumentasjon på en urban kultur, enten vi nå knipser downtown Manhattan, i «Gate 1» i Narvik eller i Kjeldebotn!

Ikke problemfritt
Problemfritt? Ikke helt. Både du og jeg eier våre ansikter, og har retten til å bestemme hvor og når disse skal eksponeres. Et nærbilde av deg der du utgjør en vesentlig del av bildekomposisjonen er ikke helt uproblematisk innenfor rammene av både etikk og lov. Men enn så lenge ser det ut som om man (=lovgiver og ordensmakt) gudskjelov har andre ting å holde på med enn å fakke fotografer som beveger seg i Street Photography-gråsonen. La oss håpet at det fortsetter slik. Se forøvrig litt info om dette temaet her.

Noe for deg?
Her finner du en liten lenkesamling til flere gode Street Photography-blogger.
Hvis du søker du på nett finner du eksempler i søkk og kav. Noe av det du finner er svært spennende, der du kan plukke mange gode idéer. Noe er akkurat passe bra. Og noe av det du du kan finne på nett er etter min mening for billig og for enkelt.
Men se om dette kan være noe for deg!

Oktober 2012: Etterord
Hvis du leser dette og er interessert i street photography, du få med deg historien om Vivian Maier: Den ukjente barnepiken som etter sin død viste seg å være en av de virkelig store fotografene i denne sjangeren. Les historien her.

Advertisements

Om Harald Harnang

Bakgrunn: Journalist og sosiolog. Jobb: Avis, reklamebyrå, informasjon/markedsføring. Nå statlig ansatt. Foto: Tidligere yrke, nå litt yrke og mye hobby.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s