Gjør deg kjent med kameraet ditt

Jeg vet ikke om du kjenner mange jegere, men om de er ulike på mange måter har de en ting felles: De sørger for å skyte inn geværet sitt og trene så mye, at når rypa letter, da skal alt gå på autopilot: I en kontinuerlig bevegelse: Avsikring, opp med børsa, godt klemt mot skuldra og mot kinnet, sikte, legge litt foran rypa, og så PANG. Uten å tenke, ofte uten å høre. De har en klar målsetting om ikke å ødelegge en god jakttur (eller noen gode rypemiddager) med en serie bomskudd.
Også en god del fotografer bør «skyte inn» kameraet sitt. Hvordan er det med deg?

Bildetekster: I ettermiddag ruslet jeg rundt nede på kaia i Brønnøysund da Hurtigruta la til kai kl. 16 (avgang kl. 17). Som vanlig ramlet det ut et antall godt voksne mennesker med kameraer. Nesten alle tar bilder av hverandre etter tur. Noen smartinger tar også bilder av skilt og symboler (kjekt å ha når man kommer hjem og skal finne ut hvilken havn dette bildet er tatt i). Jeg tok bilder av de som tok bilder. Her gjaldt det å få kamera raskt på plass, og benytte liten blender for å få motivene frem fra bakgrunnen. Pluss ofte også å korrigere for lyse og mørke flater. Måken som landet på stolpen (med hurtigruten diffust i bakgrunnen) er også en krabat man ikke får bruke lang tid å sikte på. Kjenn ditt kamera.

Visste du at mange jegere svir av ufattelig mye tid og mange penger på å øve på en leirduebane. Å øve med kamera koster ingenting.

I 1970 kjøpte jeg mitt første proffkamera, et Nikon F1, og det har blitt noen kameraer etter det. For hvert nytt proffkamera jeg kjøper, har jeg en helt klar målsetting om å lære alle viktige funksjoner. Jeg skal kjenne mitt kamera så godt at jeg skal kunne operere det i mørke. Sett at du er i en konsertsal: du må endre ISO, hvitbalanse og tid og du må kanskje fryse fokus. Og skifte linse. Fort. Klarer du det, eller må du plundre så lenge at motivet forsvinner før du får stilt inn alt? I tillegg til det rent kameratekniske handler det kanskje også om å øve og øve, som skytteren, på å hive kamera opp, finne komposisjonen i full fart – og trykke på utløseren.

Et proffkamera har de fleste menyene lett tilgjengelig på «utsiden,» dvs. som hjul eller knapper. Det er dette som er fordelen med et proffkamera: Lett å komme til, lett å stille inn. På et amatørkamera vil derimot mange av innstillingene ligge langt ned i en eller annen meny. Derfor står da også mange slike kameraer innstilt på Auto eller «intelligent Auto» (fantastisk begrep!).
Hvis du er bekvem med A eller iA, og ikke har ambisjoner om å komme videre, så er det selvsagt greit nok. Men hvis du har skaffet deg et litt mer avansert kamera og har lyst å komme videre, så anbefales å tenke som alle jegere gjør to-tre måneder før jakta. Og din «jakt» foregår jo hele året, så sett i gang.

Jeg har tidligere skrevet om verdien av å lese bruksanvisningen, eller i det minste lære deg kameraets funksjoner hos noen som kan. Det er basis. Det å lære seg å håndtere kamera «i blinde» er å ta det noen skritt videre. Lykke til!

Reklame