Ansel Adams – en sorthvitt-mester

Du har muligens sett dette bildet før? Det heter «Moonrise, Hernandez, New Mexico». Fotografen heter Ansel Adams. Det fortelles at han en kveld i 1941 stoppet bilen langs Highway 84 ca. 30 Miles fra Santa Fe, gikk ut, satte opp stativet og eksponerte bildet, høyst usikker på om han hadde truffet rett blender og tid. Det hadde han. Sånn noenlunde i alle fall. Men det var i mørkerommet han skapte et nokså vanlig negativ om til stor kunst. Mange vil påstå at det er et av verdens mest berømte bilder.

Denne gang vil jeg fortelle deg om en amerikansk fotograf ved navn Ansel Adams. Ikke fordi jeg liker bildene hans eksepsjonelt godt. Men mer på grunn av den teknikken han utviklet og de printene han fikk laget. Men også det faktum at mitt 4-5 år gamle Nikon D300 takler de fotograftekniske utfordringene som Adams slet med på et brøkdel av et sekund. Noe å tenke over.

Her er hva Store Norske Leksikon skriver om ham: «Ansel Adams, amerikansk fotograf, regnes blant verdens ledende naturfotografer. Stiftet 1932 gruppen f64 sammen med bl.a. Edward Weston. Gruppens mål var opprinnelig å gi en mest mulig naturtro gjengivelse av den ytre verden. Senere utviklet Adams og gruppens andre medlemmer seg i en mer subjektiv retning. Adams’ fotografi er preget av hans sans for lysets betydning og hans fototekniske dyktighet. Han oppfant en metode for eksponering og fremkalling kalt sonesystemet, som han brukte for å inndele lyssjatteringene i et motiv i ti soner, fra svart til hvitt, noe som tillot ham å visualisere gråtonene i det endelige fotografiet med stor nøyaktighet.
Han er kjent for sine skildringer i svart-hvitt av den storslåtte villmarken i vestlige deler av USA, han fikk bl.a. i oppdrag av det amerikanske innenriksdepartement å fotografere fra nasjonalparkene. Han har hatt stor innflytelse, både som fotograf og i arbeidet med å få fotografi akseptert som kunstform. Utgav flere bøker, bl.a. The High Sierra (1927) og Illustrated Guide to Yosemite Valley (1940).»

Ansel Easton Adams (født 20. februar 1902, død 22. april 1984) etterlot seg en samling på 40.000 negativer.

Tiden går. I mitt speilreflekskamera måles mange punkter i bildet. Den knøttlille datahjernen i kamera klarer så i løpet av fragmenter av et sekund å avgjøre hvilken eksponering som sannsynligvis er best. Den har som regel rett. I tillegg fotograferer jeg ofte med såkalt Dynamic Range. Og skulle dynamikkomfanget i bildet være enda større enn kamera takler alene, kan jeg eksempelvis velge å ta fem-åtte like bilder, med én eller to blendere forskjell, på hver side av det antatt normale, og så få Photoshop til å lage et HDR-bilde (High Dynamic Range): Det er en jobb Photoshopp er ferdig med lenge før jeg er tilbake fra kjøkkenet med kaffekoppen. Dynamikkomfanget er hinsides.  Og i tillegg kan vi bruke dodge and burn-tools i PS, inklusive angreknapp, som gir oss muligheter til å gå tilbake så mye og så lite vil vil. Sorry Ansel. Men uansett, han var først og det skal ha rettmessig kreditt for.

Og for å være ekstra slem skal vi i tillegg tillate oss et lite sekund å låne øret til de som smilte overbærende av de herrene som sto med sine stativer og storformatkameraer innstilt på blender 64 og eksponerte nasjonalparker på halvtimesvis, mens resten av verden holdt på å gå av hengslene, og mens krigs- og dokumentarfotografene med livet som innsats viste leserne hva som skjedde der ute. Men vi har kanskje behov for begge typer fotografer.

Vi tar av oss hatten for Ansel Adams, uansett. Studér bildene hans! Det er de ærlig verd. Og se om du kan lære noe av dem.

Det finnes mange små og litt større filmsnutter om og med Ansel Adams på YouTube.

Her finner du flere bilder av Ansel Adams.

Her kan du kjøpe ei bok som forklarer både «Moonrise» og andre bilder, skrevet og fotografert av Adams. En god fotobekjent anbefaler boka varmt.

Advertisements

Om Harald Harnang

Bakgrunn: Journalist og sosiolog. Jobb: Avis, reklamebyrå, informasjon/markedsføring. Nå statlig ansatt. Foto: Tidligere yrke, nå litt yrke og mye hobby.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized og merket med , , , , , , , . Bokmerk permalenken.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s