Gode nyttårs-fyrverkeri-bilder

Tenker du å forevige overgangen til det nye året? Det er ikke så vanskelig.  Du trenger et kamera du kan styre litt selv og et stabilt stativ. Og selvsagt forhold utendørs som tillater både fyrverkeri og fotoutstyr. Det siste kan vi ikke gjøre noe med. Da har vi mer kontroll over det fototekniske.

Det beste er å gå over til Manuell modus, ofte angitt som M. Bruk lav ISO, gjerne 100. Blenderen bør stå på ca. f:11. Eksponeringstiden kan være fra 0,5-2 minutter, og det betyr selvsagt at du må ha kamera på et stativ. Disse verdiene er et bra utgangspunkt hvis du skal fotografere fyrverkeri på litt avstand.  Står du svært nært, prøv å bruke enda mindre blender, f eks f:16. Det ideelle er å bruke en snorutløser eller fjernkontroll. Dette for å unngå bevegelse i kamera når du trykker på utløserknappen. Hvis dette ikke går, bruk selvutløser.

Prøv litt ulike plasseringer av kamera. Gjerne lavt ved bakken. Med forbud mot raketter, kan det hende du får de beste «rakett-bildene» av bakkefyrverkeri ved lav plassering av kamera. Brett ut beina på stativet, skru på en solid vidvinkel og sett på snorutløser.

Du kan ta bra bilder selv med et kompaktkamera. Illustrasjonsbildet under her er tatt med et Canon G9 kompakt-kamera, M-modus, ISO 80, f:7, 6 sek eksponeringstid og med 2 sek selvutløser. Jeg plasserte kamera i vinduskarmen og trykket på selvutløseren et par sekunder før jeg forventet raketter. Dette var riktignok et relativt heftig fyrverkeri under noe mer tempererte omstendigheter, og det varte i minst ett kvarter. Da er det bare å trykke i vei og håpe det beste. 

Legg også merke til at nye kompaktkameraer ofte har en modus kalt SCN, og under denne finnes normalt en hel mengde ulike motivvalg. Fyrverkeri er ett av dem. Kameraet gjør da i prinsippet ikke noe annet enn akkurat det jeg har omtalt tidligere, men du har litt mindre kontroll med lukkertid og blender.

Rent motivmessig er det et lite triks å sørge for at det er «noe» som ikke beveger seg i forgrunnen. Ett år fotograferte jeg for eksempel Narvik kommunes (den gang overdådige) fyrverkeri med Rallar-monumentet i forgrunnen. Dette er noen år siden. Verken kommunal økonomi eller fyrverkerilovgivning tilsier at det er noen vits å gjenta dette i år.

Et annet år fotograferte jeg «alle» rakettene i Narvik fra torget på Ankenes kl 2400. Den gang med analogt 6×7 cm kamera og en passe kraftig telelinse. Spektakulært. Og apropos: Husk at mange pyroteknikere venter med «den store finalen» helt til slutt, du vet den som lyser opp hele himmelen og som spres utover fra ett punkt. Er du i nærheten av denne type fyrverkeri bør du prøve å ha kamera åpent da. Men det er ikke enkelt å vite hva som skal skje – før det skjer.

Mindre bildestøy kontra flere bilder
Mange digitale kameraer bruker lang tid på å prosessere lange eksponeringer, slik at kamera er «opptatt» både under selve langtidseksponeringen og flere sekunder etterpå. Jeg har satt mine Nikon-kameraer på ON i menyen «Long Exposure Noice Reduction». Default er OFF. I ON-posisjon tar kamera et «ekstra bilde» uten at lukkerne åpnes, når den første eksponeringstiden er over åtte sekunder. Resultatet er bilder med mye mindre støy/korn, men tiden til du kan ta neste bilde må fordobles. Jeg vil ha bilder uten sjenerende støy spesielt i store mørke felter (som i en mørk desember-himmel) og aksepterer da at ting går noe seinere. Men har du det svært travelt: Kutt ut Long Exp NR og gjerne også Active D-Lightning.

Skriv i lufta
Stjernefyrstikker er også spennende. Få unger til å «skrive» i lufta, mens du eksponerer på tid. Hvis du i tillegg fyrer av en blits «på bakre gardin» så får du både med stjernefyrstikk-tegningene og et skarpt bilde av barnet. Prøv eventuelt «juleknappen» (se artikkel litt nedenfor her). Det er slett ikke så vanskelig som det hører ut, og du trenger ikke stativ. Det som skjer er at lukkeren åpner og lager bilde av stjernefyrstikken som beveger seg. Like før lukkeren stenger igjen, tennes blitsen. Begrepet «blits på bakre gardin» er et uttykk fra de gamle analoge speilreflekskameraene, men det brukes fortsatt.

Godt nytt foto-år!

Advertisements

Om Harald Harnang

Bakgrunn: Journalist og sosiolog. Jobb: Avis, reklamebyrå, informasjon/markedsføring. Nå statlig ansatt. Foto: Tidligere yrke, nå litt yrke og mye hobby.
Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.